Ny lov kan stjele 400 politiårsverk

Den såkalte Politiregisterloven kommer som et resultat av en politisk hestehandel for å få vedtatt det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD). For at regjeringen skulle få nok stemmer til å få igjennom DLD, satte de liberale partiene som krav at det også måtte komme et lovforslag som ville hindre fri flyt av informasjon innad i politiet.

Nå er den nye loven og dens forskrifter ute på høring, og i Oslo politidistrikt lyser varsellampene.

– Dette vil koste 400 årsverk bare i Oslo. Hva med resten av landet? spør politiinspektør Runa Bunæs, som har forfattet politidistriktets 19 sider lange høringsuttalelse om Politiregisterloven.

Hun skisserer en rekke, dramatiske endringer dersom loven blir vedtatt.

– Det vil for eksempel kreve betydelige endringer i politiets datasystemer. Hva kostnaden ved disse endringene vil være, vet ingen. Mest krevende vil det kanskje bli at en gruppe ansatte i politiet ikke lenger kan bruke dataverktøyene som før, og gjøre egne undersøkelser for å fatte vedtak. I stedet må de henvende seg til andre i politiet, og be om at de samme opplysningene utleveres dem, forklarer Bunæs.

15 minutter per søk

Med det mener hun at den nye loven er laget for å skille mellom politiets forvaltningsmessige og polisiære gjøremål. Loven, og forslaget til forskrift, pålegger politiet å skille mellom formålene de bruker opplysningene til, sier Bunæs.

– De som driver med forvaltningsmessige gjøremål, som pass, utlending, og så videre, kan dermed som hovedregel ikke få direkte tilgang til registre og opplysninger. De må be noen andre kolleger om å utlevere opplysningene til dem. De som utleverer opplysningene til for eksempel de som utsteder pass, må deretter logge hva som er utlevert.

Bare i Oslo politidistrikt utstedes det rundt 80.000 pass årlig, i tillegg til omtrent 30.000 politiattester og cirka 3500 våpensøknader – blant mye annet. Alle disse blir vandelssjekket.

– Samlet sett utfører Oslo politidistrikt alene cirka 230.000 søk per år i forvaltningsmessige gjøremål. Dette er gjøremål som etter den nye loven skal omfattes av helt andre rutiner, som involverer flere personer og flere rutinetrinn. Et forsiktig anslag beregner 15 minutter ekstra behandlingstid for hvert av disse søkene. Det blir 575.000 timer, eller mellom 300 og 400 årsverk, bare i Oslo.

I en slik situasjon vil det være slik at en person som er ansatt i politiet må be andre politiansatte om å redegjøre for dem, slik at vedkommende kan gjøre jobben sin.

– Vi må regne med at saksbehandlingstiden for alle tillatelser vil skyte i været, sier Bunæs.

Stort tilbakeskritt

Begrensningene i informasjonsflyten, får også andre utslag. Krav om at man må være ansatt i politiet, vil utelukke barnevernskonsulentene som kommunen lønner, men som arbeider på politistasjonene.

– De arbeider i team med forebyggende tjeneste, og er helt uunnværlige der. At disse ikke skal ha tilgang til de systemer som er arbeidsverktøyet deres, synes som et meget stort tilbakeskritt. Tilsvarende gjelder for tolltjenestepersoner som jobber ved etterretningssavsnitet, og for skatteetatens ansatte som har sitt daglige virke i politiet, bemerker Bunæs.

For Oslo politidistrikts del, er det ingen tvil om hva de mener om Politiregisterloven.

– Å generelt frata mange ansatte i politiet som driver med sivile gjøremål sine arbeidsverktøy, og i stedet iverksette et stort byråkrati for å gi de samme ansatte tilgang til de samme opplysningene, bare på en mer komplisert og tidkrevende måte, fremstår som svært uheldig, understreker politiinspektøren.

– Det er lett å se for seg at dette vil bety at mange årsverk går med til kontormessige rutiner og oppfølging. Regelverket stiller mange krav til det som allerede nå fremstår som et ganske betydelig byråkrati, med meldinger i mange retninger.

Ble utsatt

I utgangspunktet var Politiregisterloven ment å tre i kraft allerede 1. juli i år, men etter kritiske høringsuttalelser fra både Politiets Fellesforbund (PF), Oslo politidistrikt og Politidirektoratet (POD), er den nå utsatt på ubestemt tid.

Også POD påpeker problemet med at loven slik den nå foreligger, vil føre til økt byråkrati og ressursbruk for politiet.

«Høringsforslaget legger også opp regler som praktisk sett vanskeliggjør en effektiv informasjonsflyt internt i politiet – og i neste omgang en effektiv oppgaveløsning. Politidirektoratet anser det meget uheldig dersom ansatte som utfører politiets forvaltningsgjøremål avskjæres fra et saklig og velbegrunnet behov for tilgang til registrene», skriver POD i sin uttalelse.

«Politidirektoratet mener de økonomiske og administrative konsekvensene ved regelverket burde vært utredet grundigere», fortsetter direktoratet.

For Bunæs i Oslo politidistrikt er spørsmålet om politikerne virkelig har forstått hva det er de har vedtatt og sendt ut på høring.

– Vil politikerne komme med flere årsverk for å dekke ekstraarbeidet? Er det dette man ønsker å gjøre med å få et mer synlig og tilgjengelig politi? Oslo politidistrikt ber innstendig om at loven endres, sier politiinspektøren.

Sylvia Peters i politiavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, sier til Politiforum at Politiregisterloven er utsatt til årsskiftet 2012/2013, uten at det er satt noen nøyaktig dato enda. Det skyldes at Datalagringsdirektivet også ble utsatt.

– Datalagringsdirektivet skulle tre i kraft 1. juli, og kunne ikke tre i kraft før Politiregisterloven var klar. Når direktivet ble utsatt til 2013, valgte vi også å utsette Politiregisterloven tilsvarende, sier hun.