Spesialenheten med lang behandlingstid

I februar ble saken henlagt av Spesialenheten som «intet straffbart forhold» - den sterkeste grunnen for henleggelse.

Politibetjenten, som ønsker å være anonym, var leder for ordensseksjonen på lensmannskontoret der han jobber. Oppdraget bestod i at en mann skulle avhentes som vitne for å avgi forklaring i en straffesak. Mannen hadde fått gjentatte innkallinger, men ikke møtt, og det var skrevet ut beslutning om avhenting fra påtalemyndigheten.

- Mannen hadde fra før over 100 forhold på rullebladet. Patruljen hadde flere ganger vært på døra uten at han ville åpne. Det gjaldt å få hans forklaring der en annen mann hadde truet en person med øks. Fordi jeg var leder ønsket jeg å selv være med på oppdraget fordi han var kjent for å være vanskelig. Jeg hadde avklart med ansvarlig jurist i saken at vi kunne bryte oss inn i huset med makt hvis han ikke åpnet, sier politibetjenten. Han ønsker ikke å bli navngitt med bilde i Politiforum fordi han mener det å ha vært under etterforskning i seg selv er belastende på han selv og familien. Han ønsker ikke å bli googlet og bli knyttet til en hendelse som kan oppfattes som negativ.

Da de kom frem til huset, banket de på og hørte lyder inne i huset. Mannen ble tydelig oppfordret til å åpne døra, noe han ikke gjorde antydning til å gjøre.

- For å få gjennomført tjenesteoppdraget, ble døra åpnet med makt og vi tok oss inn i huset. Jeg oppfattet mannen som påvirket av narkotika, og han ble pågrepet på bakgrunn av dette. På det grunnlaget gjorde jeg en lovlig overfladisk ransaking uten at noe narkotika ble funnet. Påfølgende urinprøve viste bruk av rusmidler, sier den 33 år gamle politibetjenten.

Følgen ble at politimannen ble anmeldt for grov uforstand i tjenesten for å ha tatt seg inn i leiligheten og for å ha gjennomført en ulovlig ransaking.

Skjulte hensikter

I politiets rekker er det en ganske bestemt oppfatning av at anmeldelser av polititjenestemenn fra det kriminelle miljøet kan være en bevist handling for å vanskeliggjøre politietterforskningen eller for å svekke den som anmeldes.

- Slikt gjør det viktig å få avklart om det foreligger et straffbart forhold ganske raskt, og samtidig finne ut om det i det hele tatt er noe å etterforske. Det er ikke tvil om en anmeldelse førte til at jeg la visse bånd på meg selv i forhold til tjenesteutførelsen, jeg ble usikker på om jeg hadde gjort noe ulovlig. Nok en anmeldelse mot meg mens den første etterforskningen pågikk hadde ikke sett bra ut, sier politimannen.

Han erkjenner at han etter anmeldelsen ble nølende til å gå inn i tøffere konfrontasjoner, og er åpen på at han som politi kunne være svekket i jobben han var satt til å gjøre. I tillegg er det en fare med å komme nølende og sent inn i en situasjon. Da kan situasjonen raskt eskalere.

Også politiet rammes

Men det er ikke bare den enkelte tjenestemann som rammes ved anmeldelse av tjenestemenn.

- Når en polititjenestemann blir anmeldt, påvirker det hele den lokale politistyrken fordi ingen ønsker at tjenestestedet skal bli stemplet. Det faktum at tjenestemennene blir usikre, gir i sum en dårligere polititjeneste, sier politibetjenten. Som forteller at det i løpet av de 14 måneder ble søvnløse netter og bekymringer for om han ville beholde jobben, selv om han innerst inne var trygg på at han hadde gjort jobben slik den skulle gjøres.

Krever rask avklaring

I politiet er en rekke saker som skal etterforskes belagt med krav til å overholde frister.

- Jeg mener det er like viktig å få rask avklaring på om man som politimann har gjort noe straffbart i tjeneste. Spesialenheten burde bli møtt med samme type krav som politiet. Det burde være mulig å ha en nemd som raskt kunne gå igjennom anmeldelser og se om anmeldelsene er åpenbart grunnløs slik at det kan besluttes en rask henleggelse. Spesialenheten burde gis tilstrekkelig med ressurser slik at de kan håndtere etterforskning av politifolk på en raskere måte, sier politimannen.

Beklagelig faktum

- Det er et beklagelig faktum at vi bruker for lang tid på enkelte saker. Vi har allerede en form for silingsmekanisme. Denne mekanismen har vi nylig gjennomgått på ny for å se på om saker som ikke skal undergis etterforsking kan gå raskere. 32 prosent av sakene som ble avgjort i 2009 ble henlagt fordi det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker som er avgjort i januar og februar 2010 viser en positiv tendens i forhold til fjoråret og vi håper at den holder seg.

Vi er klar over at enkelte anmeldere kan ha som motiv at de ønsker å hindre politiets arbeid. Imidlertid kan vi ikke generelt sett la et slikt mulig motiv uten videre være styrende for vår vurdering av om en anmeldelse skal etterforskes eller ikke. Riksadvokaten har også ønsket at andelen saker som henlegges fordi det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforsking bør tilstrebes redusert. Det betyr at flere saker bør etterforskes. At anmeldelser blir grundig prøvet og etterforsket er blant annet viktig av hensyn til tilliten til Spesialenhetens arbeid og tilliten til politiet, sier Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten for Politisaker.

Det er særlig Spesialenhetens avdeling med ansvar for etterforsking av saker for Øst-Norge, som i øyeblikket har lang gjennomsnittlig saksbehandlingstid. For å bedre på situasjonen har ansvaret for etterforsking av saker i Agder politidistrikt fra 1. januar 2010, overført til avdeling Vest-Norge, som har sitt kontor i Bergen. Avdelingen i Øst-Norge får også bistand i arbeidet med enkeltsaker fra de andre etterforskingsavdelingene.

Sjefen for Spesialenheten skriver i enhetens årsrapport for 2009 at Riksadvokaten som faglig overordnet ikke ønsker endringer i arbeidsformen som vil kunne redusere kvaliteten i etterforskningsarbeidet. Presthus påpeker at det for å komme ned på målsettingen om 150 dager gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vil kunne være behov for å styrke organisasjonen. Dette er et spørsmål som også er tatt opp av utvalget som i 2009 avga en evalueringsrapport om Spesialenheten (NOU 2009:12). Rapporten er ute på høring med høringsfrist 31. mars 2010.

PF krever møte med POD

- Politiets Fellesforbund har tatt opp behovet for at arbeidsgiver tar advokatregningen for politiansatte som settes under etterforskning i etterkant av å ha gjort en tjenestehandling. I disse dager jobber vi med å skaffe nødvendig dokumentasjon før vi på nytt vil reise spørsmålet. Vi finner det urimelig at det er medlemmene og fagforeningene som skal dekke slike utgifter når de tross alt har gjort en jobb for arbeidsgiver. Dette handler om personalpolitikk, ikke om juss. Det ansvaret må politiet som arbeidsgiver ta, sier organisasjonssjef Egil Haaland hos Politiets Fellesforbund. I dag er praksisen at PF-medlemmer får dekket utgifter til advokatbistand.

- Det er en medlemsfordel som vi vet er viktig for våre medlemmer. I en del tilfeller har politimestrene tatt ansvar og dekket utgiftene etter refusjonskrav fra PF, sier Haaland