Skriften på veggen

I politiet var det knyttet stor spenning til innholdet i terrormeldingen, og hvilke tiltak regjeringen ville sette inn. Ville det bli symbolpolitikk, eller virkelige endringer med forpliktende satsing for å bedre politiets mulighet til å gi innbyggerne en bedre politiberedskap?

Symbolsk nok, med det kommende rekordkullet på 720 politistudenter, var framleggelsen lagt til auditoriet på Politihøgskolen i Oslo. Resultatet var over 100 millioner kroner på bordet til øyeblikkelige tiltak, uten - som statsminister Jens Stoltenberg presiserte - å vente på revidert nasjonalbudsjett.

Signalet fra Regjeringen til politiet tydelig. Politiet må bli mer foroverlent i beredskapstenkningen. Det skal trenes mer, og planverket skal ikke bare ligge der som en plan. Hver og en må være trygg på hva som forventes hvis det skjer en større skarp hendelse. Spørsmålet fra politiet, er om regjeringen innfridde forventningene som var satt.

– Det er mye interessant å lese i Regjeringens stortingsmelding om terrorberedskapen, sier Arne Johannessen, lederen av Politiets Fellesforbund (PF) som nylig er tilbake på jobb etter tre måneder på Forsvarets Høgskole.

Utfordrende sammenheng

Johannessen beskriver stortingsmeldingen som et utrolig viktig og godt dokument, samtidig som han påpeker noen svakheter og store utfordringer.

– Det som er den største utfordringen, er å se ting i en sammenheng, og få en helhetlig politikk for utviklingen av politiet, sier han.

PF-lederen peker på mange rapporter som er lagt frem og som vil bli lagt frem. Han trekker frem Politi 2020-rapporten, Traadvik-utvalget, politianalysen, terrormeldingen, endringsprogrammet i POD, og ikke minst effektprogrammet med nye IKT-løsninger i milliardklassen.

− Det jeg er opptatt av, er hvordan vi skal klare å se alt dette i en sammenheng, og samtidig vurdere hele politiets portefølje, og retningen norsk politi skal ha i et 10-15 års perspektiv.

Det beskriver Johannessen som «en krevende øvelse». Samtidig klargjør han nå store forventninger på alle nivåer ute i politiet, om at det nå må skje en positiv utvikling for politiets evne til å kunne håndtere de pålagte oppgavene.

– Men så langt har jeg ikke sett konturene av en vilje til å virkelig løfte politiet inn i en ny fremtid. Vi må få et politi som er dimensjonert og utstyrt for å møte de utfordringene som er skissert i terrormeldingen, og 22. juli-kommisjonens rapport. Det oppleves at Regjeringen flikker litt her og der. Men behovet nå, er et skikkelig tak for å løfte politiet inn i fremtiden, understreker PF-lederen.

Han innrømmer likevel at mange positive tiltak er lagt på bordet, og trekker frem Regjeringens sterke fokus på forebygging og å hindre terror, og viljen til å avdekke soloterrorister. Han roser også fokuset på ekstreme miljøer hvor det foregår en radikalisering. Det mener Johannessen er helt avgjørende i å forebygge terror.

Men han stiller spørsmål ved om man på politisk hold tør gå langt nok i metodebruk og informasjonstilgang til politiet.

Savner flere politistillinger

Johannessen er fornøyd med Regjeringens tilleggsbevilgning utenfor både statsbudsjettet og revidert statsbudsjett.

– Det er ikke vanlig å gjøre dette ved en fremleggelse av en stortingsmelding. Men signalet fra Stoltenberg er at dette er bare starten. Planene som er lagt frem forplikter til langt større utgifter enn de 100 millionene som ble lagt på bordet før påske. De fem millionene som nå skal finansiere planleggingen av den nye nasjonale operasjonssentralen, er en bra start, og et tiltak jeg mener er helt riktig og nødvendig, sier han.

Samtidig understreker PF-lederen at en rekke spørsmål foreløpig er ubesvart.

– Hvordan en slik sentral skal organiseres, og hvordan rollefordelingen mellom sentralen og Politidirektoratet blir, er viktig å få avklart. Vi vet av erfaring, at den som skal operere en slik sentral i krise, må ha mengdetrening fra hverdagen. Her gjenstår det en del viktige avklaringer, sier Johannessen.

Det som skuffer mest i meldingen, er fraværet av fokus på flere politistillinger.

– Jeg beklager at Regjeringen ikke benyttet sjansen til å ta konsekvensen av at det nå skal iverksettes svært viktige tiltak, men som trekker politifolk bort fra den daglige polititjenesten, sier Johannessen.

Han peker på minimumsbemanningen på operasjonssentralen som vil trekke flere folk inn fra synlig polititjeneste, på mer operativ trening for alle politifolk i kategori fire, og på et økt antall UEH-mannskaper som skal trene mer enn dobbelt så mye som før.

– Jeg mener Regjeringen burde utkvittere at alle nyutdannede får jobb. Stoltenberg sa på pressekonferansen at det er noe over 90 prosent av utdannet politi som har fått jobb ett år etter skolen, og at han var tilfreds med det. Det svaret var for svakt. Når de velger å ta inn 720 politistudenter også neste år, og samtidig ser det første rekordhøye antallet studenter gå ut fra skolen nå i juni, må det være direkte flaut å se at det er nyutdannede politifolk som ikke får jobb, mener Johannessen.

Han sier det ville ha vært et vært et særlig viktig politisk signal fra Regjeringen å vise at den mener alvor med meldingen «Politi 2020» og to politi per 1000 innbyggere.

Ipad som nasjonal hendelse

Han er ikke imponert over Regjeringens «IKT-løft» med å kjøpe inn iPad for 10 millioner kroner, og at dette kjøres opp som en nasjonal nyhet.

– Der er ikke rart at det blir latterliggjøring av dette, når vi vet at IKT-hverdagen og utfordringene politiet står overfor er mye større enn det Ipad-er ute i politibilene kan løse. Det som ville vært noe å melde som en nasjonal nyhet, er at det hadde stått noe om at det som en del av satsingen nå ville bli funnet fram til de 2,5 milliardene som skal til for å få full effekt av effektprogrammet på IKT. Det hadde synliggjort politisk vilje å garantere at disse pengene kommer.

Slik, fortsetter PF-lederen, ville ikke politiet lenger trengt å ta penger fra driftsbudsjettet for å bruke til IKT-utvikling.

– Man må gjøre slik man gjør i andre offentlige etater, og komme med rene investeringspenger til slik utvikling, mener Johannessen.

Han savner også en tydeligere rolledeling mellom politiet og Forsvaret.

– Jeg tror de aller fleste skjønner og vet at det er politiet som har ansvaret for nasjonale kriser og terror på norsk jord. I alle lover og instrukser fremgår det at alle andre etater skal være et støtteelement for politiet, og der er Forsvaret det viktigste støtteorganet. Da er det et paradoks at politiet skal ha prioritet etter Forsvarets behov for tilgang til de militære helikoptrene.

Johannessen mener politiet, som den enheten som har ansvaret for krise og terror i fredstid, må ha prioritet når de trykker på den store knappen.

– Dette er nasjonalt viktig, og i slike tilfeller kan det ikke være lange debatter om politiet skal ha prioritet. Slike ting må man gå opp på forhånd. Både politiet og samfunnet må vite hva vi har å forholde oss til, og Regjeringen må ikke skape falske forhåpninger om en støtte hvis forhåpningene er gitt på feil premisser, sier Johannessen.

PF-lederen vil få fram hva det betyr å være i beredskap for politiet.

– Det må være slik at når politiet ber om bistand, så er dette førsteprioritert oppdrag i en skarp situasjon. Da kan det ikke vær noen diskusjon mellom Forsvaret og politiet på om man skal fly ut politiet eller bistandsorganet Forsvaret først. Det trengs tydelige avklaringer om hva dette med helikopterstøtte og prioritet innebærer. Det er åpenbart etter hendelsen ved åpningen av Stortinget nå i høst, at det er synliggjort et behov for en avklaring mellom det politioperative nivået og det politisk/administrative nivået.

Den daglige beredskapen

22. juli-kommisjonen var tydelige på at det er den første politipatruljen, og de som er på plass de første to timene etter en hendelse, som er avgjørende for at håndtering blir vellykket.

– Dette er også kommunisert bra i stortingsmeldingen. Det er det lokale politiet, bemanningen, kompetansen og utstyret til den første patruljen som teller. Men hva betyr dette i praksis, og hvilke føringer får dette for beredskapsordningene for UEH-styrkene? Det er bra å utdanne flere av disse. Men når de nå vil utdanne flere, må man da også legge føringer for at man sikrer seg at denne kompetansen er tilgjengelig når det smeller, sier PF-lederen.

Han påpeker at den lokale politimesteren må sette inn de politifolkene som er på jobb når det smeller - ikke de som har fri og sover hjemme, eller er på ferie i utlandet.

– UEH må derfor nå settes i en beredskap slik beredskapstroppen har, og dette må gjennomføres etter nasjonale standarder, og ikke overlates til tilfeldige, lokale løsninger, hvor økonomien begrenser beredskapen. Dette gjelder så vel mannskap som utstyr og planer, sier Johannessen.

Han råder Regjeringen til å satse på menneskene, og få et riktig antall politifolk som skal til for å kunne tilby en troverdig politiberedskap over hele landet. Og han råder Regjeringen til å dytte på for å få en bedre nasjonal standardisering for alle politidistriktene.