Forskerne fikk politidirektøren til å slå alarm – men tiet om at «knulletorsdag» var avskaffet

Under tittelen «Barske menn og tafatte ledere» avslørte forskerparet Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas, hvorfor det er så få kvinner i Utrykningsenheten (UEH) i Vest politidistrikt.

«Det handler om kultur – mannskultur, ledelseskultur, varslerkultur, «metoo» og «cop couples»», skrev professorene i en kronikk i Politiforum i januar. Det var bare for forskerne å gi stikkordet «gutteklubben grei», og «informasjonen om denne subkulturen rant ut», het det i kronikken.

Ellingsen, som er professor ved Politihøgskolen (PHS), og Lilleaas som er professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitet i Oslo, understreket at problemene ikke var begrenset til UEH.

Forskerne deltar i et større og pågående forskningsprosjekt om hvorfor det er så få kvinner innen politiets mest framskutte operative områder. Det var i denne sammenhengen de kom over ukulturen i UEH og valgte å førpublisere funnene i Politiforum, i januar.

I oktober slo forskerne igjen alarm om sex-ukultur i politiet. Denne gangen dreide det seg om bytte av sextjenester mot gode vakter og referanser innad i politietaten, og «knulletorsdag» på politistudentenes leir, hvor instruktører skal ha hatt sex med politistudenter.

Nå kan Politiforum avsløre at forskerne baserer en rekke av sine funn på gamle historier og andrehåndskilder.

Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas, ønsker ikke å kommentere denne saken, men har sendt en kommentar som står lenger ned i artikkelen.

POD-sjefen ber om møte

I begynnelsen av oktober er politidirektør Benedicte Bjørnland bekymret. Etter at beredskapsavdelingen i Politidirektoratet (POD) har hatt møte med forskerne Ellingsen og Lilleaas, har hun fått foruroligende informasjon.

– Det jeg hørte fra dette møtet, ga grunn til betydelig bekymring, og jeg ønsket derfor et møte med forskerne for å få informasjon fra dem direkte. Møtet ble avholdt 9. oktober i år, og det var mitt første møte med Ellingsen og Lilleaas. Informasjonen vi fikk meddelt på dette møtet var av en slik karakter, at jeg opplevde at min undersøkelsesplikt som arbeidsgiver, umiddelbart trådte i kraft, forteller POD-sjefen.

– Hva ble sagt om «knulletorsdag»?

– «Knulletorsdag» var et ord som forskerne fikk fra sine informanter. En beskrivelse på den siste torsdagen etter tre uker i leir. Det var et ord/begrep forskerne fortalte var verifisert fra mange hold, forteller hun.

Etter møtet informerte hunmedlemmene i Hovedarbeidsmiljøutvalget. Det ble bestemt at det skulle gjennomføres en arbeidsmiljøundersøkelse med tema seksuell trakassering for hele etaten.

Kort tid etter rykket Bjørnland ut i Politiforum, hvor hun fortalte om sex-ukulturen hun hadde fått høre om.

Nyheten om «knulletorsdag», spredte seg raskt i andre medier.

LES OGSÅ: Forskere slår alarm om sex-ukultur: - Jeg blir opprørt

– Knulletorsdag er avskaffet

Tirsdag 8. desember publiserte forskerne sine funn samlet i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet «Søkelys på arbeidslivet».

I artikkelen kommer det derimot frem at «knulletorsdag» er en avskaffet «tradisjon» knyttet til det tre ukers lange leiroppholdet for politistudentene på siste året.

«I flere år – og ikke så mange år tilbake – hadde man rett før alle dro hjem et sosialt evenement kalt «knulletorsdag», der både studenter og instruktører deltok, og hvor alkoholinntaket var betydelig. Hendelsen ble varslet og kjent for rektor ved PHS som nedla forbud mot sosiale aktiviteter for både instruktører og studenter med alkohol i denne leiren», skriver Ellingsen og Lilleaas i artikkelen.

Men at «knulletorsdag» var avskaffet, ble Bjørnland aldri informert om.

– Forskerne sa aldri at «knulletorsdag» var avskaffet. I møtet med Ellingsen og Lilleaas ble vi fortalt at «knulletorsdag» måtte betraktes nærmest som et institusjonalisert fenomen i politiet, forteller Bjørnland.

– Ville du ha gått like hardt ut, dersom du visste at knulletorsdag var avskaffet for noen år siden?

– Dette rokker ikke ved handlingsplikten, og det faktum at vi fikk informasjon om et usunt arbeidsmiljø flere steder i etaten, ikke bare i leiropphold. Vi hadde neppe foretatt en så finmasket arbeidsmiljøundersøkelse, som også omfattet studentene, hvis vi ikke hadde fått presentert funn fra forskningen. Nå vet vi enda mer presist hva vi har å jobbe med fremover, sier hun.

Bjørnland trekker frem at både Politiforums egen undersøkelse om seksuell trakassering og PODs arbeidsmiljøundersøkelse, bekrefter at det er et usunt arbeidsmiljø flere steder i etaten.

– De foreløpige funnene fra undersøkelsen viser dessverre at nettopp studentene er særlig sårbare for seksuell trakassering, avslutter Bjørnland.

I undersøkelsen fra POD rapporterer 103 studenter, eller 11 prosent, at de har vært utsatt for seksuell trakassering i løpet av de siste 12 månedene. Det er «kun» 25 av disse hendelsene som involverer enten en instruktør, lærer, praksisveileder eller overordnet. De resterende hendelsene er det medstudenter som står for.

Det er først til neste år at svarene for hele undersøkelsen til POD blir kjent.

Ingen varsler

Assisterende rektor Tor Tanke Holm ved Politihøgskolen (PHS) hadde ikke hørt om «knulletorsdag» før det kom frem tilknyttet forskernes arbeid i høst.

– Det er viktig at vi i tiden i fremover får bedre oversikt over omfanget, og vi oppfordrer studenter som har noe å formidle om å kontakte oss. Det skal være trygt å jobbe i etaten og trygt å være politistudent, understreker han.

På spørsmål om Holm kan bekreftet at PHS ble varslet om «knulletorsdag» og at det deretter ble avskaffet, slik forskerne skriver i sin artikkel, svarer han:

– Som sagt ble ledelsen ved PHS først kjent med begrepet tidligere i år. I 2018 fikk rektor en melding fra én student om festing der både instruktører og studenter deltok. Etter dette ble retningslinjene for dette leiroppholdet skjerpet, blant annet er bruk av alkohol strammet inn, sier han.

De siste fem årene er det «kun» en håndfull instruktører som har blitt fjernet fra PHS.

– Det er et lite antall innbeordrede instruktører som har fått beskjed om at de ikke er ønsket tilbake. Det er et forsvinnende lite antall i forhold til totaliteten av antallet instruktører som jobber for Politihøgskolen på årlig basis. Bakgrunnen for at de ikke er ønsket tilbake handler om profesjonell opptreden, som både kan handle om manglende faglig nivå og manglende modenhet i møte med studenter, fortsetter Holm.

Hvor mange av de nevnte sakene som handler om seksuell trakassering, kan han ikke tallfeste.

I 2016 innførte PHS varslingskanalen «Si i fra». Her kan studenter varsle anonymt eller under fullt navn om uønskede hendelser, også av seksuell karakter. Siden da har ingen varslet om uønskede seksuelle hendelser. Men etter at PHS fikk bekymringsmeldingen fra studentmiljøet i 2018 tok de grep.

– Da tok vi initiativ for ytterligere å klargjøre roller og krav til instruktører når de møter studenter i leir, og de tilsvarende kravene og forventingene ble formidlet også til våre studenter. Jeg kan ikke si noe mer om selve hendelsen som førte til dette, avslutter han.

Politiforum spurte Politiets Fellesforbunds medlemmer tidligere i år om de hadde hørt om «knulletorsdag» før Bjørnland uttalte dette i media. Mer enn 6000 politiansatte besvarte undersøkelsen.

Over 98 prosent svarte nei på spørsmålet.

Tok selv initiativ

Bakgrunnen for forskningsprosjektet hos UEH i Vest politidistrikt var et møte mellom Dag Ellingsen og mangfoldskontakt Margrete Vaage i Vest politidistrikt i 2017. Etter å ha overvært et foredrag av Ellingsen, tok Vaage kontakt med forskeren. Hun foreslo å igangsette et forskningsprosjekt om den lave kvinneandelen i Utrykningsenheten (UEH), og Ellingsen likte ideen.

I september 2018 dro Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas til Bergen i to omganger, hvor de satte i gang med sin case-studie hos UEH i Vest politidistrikt. Forskningsprosjektet fikk tittelen «Bedre kjønnsbalanse i UEH-enheter», og under case-studien snakket forskerne med over 20 personer, hvorav ti var kvinner. Noen av kvinnene var i aktiv tjeneste, noen var i permisjon og noen hadde tidligere tjenestegjort i UEH.

Bare dager etter det første feltbesøket uttrykte Ellingsen entusiasme om det forskerne hadde fått høre så langt.

«Det er for tidlig å si noe om funn, men vi ser konturene av en god del spennende perspektiver og funn», skrev han da i en e-post til HR-rådgiver Monica Tara Kiil i Politidirektoratet.

Seks dager senere varsler han at forskerne kommer til å få høyere reisekostnader enn antatt i Bergen, «særlig fordi vi er nødt til å gjennomføre flere intervjuer enn antatt».

«Vi får mange kontroversielle opplysninger og må innom flere informanter for å få behørig verifisering av informasjonen. Men veldig interessant er det!», skriver Ellingsen til Kiil.

Ytterligere 12 dager senere, den 28. september 2018, har forskerne fullført sin andre og siste intervjurunde i Bergen. Ifølge Ellingsen har de nå snakket med nesten alle kvinnelige IP3-ere i Vest politidistrikt.

«I sum har vi et prosjekt som begynner å peke i mange interessante retninger og hvor to sentrale stikkord er negative maskuline kulturer og sviktende likestillings- og mangfoldsledelse. Vi ser også konturene av et mulig kjønnssegregert arbeidsmarked i etaten. I tillegg savner vi en del grunnleggende kunnskap om situasjonen i Politiet generelt på feltet (seksuell) trakassering og forløpsdata om begge kjønns karrierer i årene etter at de forlater PHS. Har noen sett på dette?», skriver Ellingsen i en e-post til Kiil denne dagen.

«Takk for informasjon. Det blir interessant å høre hva dere kommer frem til og hva som kan være utfordringer for kvinner ved å velge det operative sporet, spesielt UEH», svarer Kiil, og lover å sjekke om forskerne kan få tilgang til siste medarbeiderundersøkelse i politiet.

Nevnte ikke Troms

Den 16. november kontakter Ellingsen Kiil på ny, denne gangen med en forespørsel om å diskutere prosjektet med henne - «både funnene og hvordan og når det skal publiseres».

«Det er et prosjekt der stadig flere momenter har kommet til, og der flere av funnene er kontroversielle», skriver Ellingsen.

I samme e-postutveksling kommer han med et annet spørsmål:

«Vi ser etter et annet distrikt som kan kontrastere Vest med å ha et godt og bevisst arbeid med å rekruttere og inkludere kvinner i UEH. Har du noe tips?»

«Det finnes ikke en oversikt over UEH spesielt, men Oslo politidistrikt er en av de som har høyest andel av kvinnelige politiledere 27 % og jeg vet at de har noen kvinnelige innsatsledere», svarer Kiil, og gir Ellingsen kontaktinformasjon til en person i politidistriktet.

Etter det Politiforum kjenner til, gjorde aldri forskerne noen intervjuer eller feltstudier i Oslo politidistrikt. Politiforum har vært i kontakt med alle landets politidistrikter, og får kun bekreftet at forskerne besøkte ett av dem: Troms.

– Det jeg har blitt fortalt er at forskerne var her i 2019, fordi vi i Troms har jobbet mye med kjønnsbalansen i lederstillinger og at vi har hatt «mini UEH» for å rekruttere jenter til den funksjonen. Forskerne fikk overvære en øvelse med studenter der de testet ut hva UEH gjør, og de snakket også med studentene etterpå, forteller lokallagsleder Karl Karlsson for Politiets Fellesforbund Troms.

I forskningsartikkelen som Ellingsen og Lilleaas publiserte i begynnelsen av desember, er imidlertid ikke Troms-besøket nevnt. Forskerne vil ikke svare på Politiforums spørsmål om hvorfor.

– Egen guttebar

I den ferske artikkelen om forskningsprosjektet, peker Ellingsen og Lilleaas på «to kulturer i et politidistrikt, og hvordan de muligens er med på å heve terskelen for at kvinner arbeider i politiets skarpeste enheter».

«Våre data gir ikke grunnlag for å si noe sikkert om i hvilket omfang disse kulturene fungerer ekskluderende», understreker forskerne.

De to kulturene forskerne beskriver at de fikk innblikk i under sine to dager i felt, var en «gutteklubben grei»-kultur, og en kultur med seksualisert maktbruk.

Førstnevnte handlet om en «indre sirkel» med dyktige tjenestemenn som «trente mer enn de andre».

«Et par av de mest skeptiske informantene omtalte denne indre sirkelen som en subkultur delvis utenfor kontroll, en «stat i staten», samtidig som det var enighet om deres dyktighet på mange felter», beskriver forskerne.

Nesten alle de kvinnelige informantene hadde hørt om gutteklubben, som ifølge forskeren besto av 15-20 menn. Flere av informantene fortalte at medlemmene i «gutteklubben grei» hadde egne uniformseffekter for å markere hvem som var med - som «detaljer på vanlig uniform som kunne skille dem fra andre, samt uniformsdeler som andre ikke brukte».

«Dette er synlige markører som også tydelig viser at skillet innenfor/utenfor har et kjønnet aspekt: Ingen kvinner hadde disse uniformsdetaljene. «Klubben» hadde også en egen bar med navngitte glass på treningssenteret. […] Vårt poeng er ikke å finne den endelige «sannhet» her, men vise at dette var etablert som et faktum i deler av den operative kulturen», skriver forskerne videre.

Kulturen om seksualisert maktmisbruk som forskerne beskriver, skal knytte seg til hele distriktet og ikke kun UEH, og dreier seg om hendelser mellom veiledere/instruktører og studenter.

De siterer en politikvinne med lang ansiennitet i operativt miljø på at det ikke er noen hemmelighet at det har skjedd ting mellom ledere og studenter. Ifølge forskerne hadde nær alle de har intervjuet kjennskap til denne praksisen.

«Det gis også inntrykk av at det ofte er de samme som går igjen. Det er viktig å understreke at vi gjennomgående har hørt om forhold som betegnes som frivillige. Den eldre lederen og/eller instruktøren, ofte rundt de 40, velger seg typisk en kvinnelig student som etter omtalene opplever oppmerksomheten som smigrende. Dette er menn som for noen er idealer for unge kvinner som er svært tidlig i karrieren. Mennene er i en utvetydig, overlegen maktposisjon overfor jentene i kraft av alder og posisjon, men også som sentrale referanser den dagen de skal søke jobbe», fortsetter forskerne i artikkelen.

Andre forskere Politiforum har vært i kontakt med, mener imidlertid det er problematisk at Ellingsen og Lilleaas bruker informantenes andrehåndsinformasjon nærmest som «bevis» for at det er det som skjer. De er også kritiske til flere sider ved Ellingsen og Lilleaas’ forskning.

Les intervjuet med forskerne her.

Bommer på trakasseringstall i Vest

I kjølvannet av at forskerne Ellingsen og Lilleaas publiserte sine funn om ukulturen i UEH i Politiforum, ble det mye intern diskusjon i Vest politidistrikt. Det fulgte også en rekke kritiske oppslag om politidistriktets ukultur i media.

Da politimesteren i tillegg fikk to varsler på sitt bord, ble det besluttet at Vest skulle granske ukultur-saken. Jobben gikk til undersøkelsesgruppa - den tidligere varslingsgruppa - som ledes av Kenneth Rastad.

Da undersøkelsesgruppa leverte sin rapport i april het det:

«Undersøkelsesgruppa har fått mange tilbakemeldinger om at det operative miljøet som har innredet og utviklet treningssenteret på Godvik har fått mye urettmessig kritikk. Mange har gitt uttrykk for at de oppfatter at det er på tide at politimesteren går ut og tar avstand fra deler av påstandene i forskernes artikkel i Politiforum. Undersøkelsesgruppen er enig i dette. Vi har ikke funnet støtte for mange av påstandene som fremsettes om miljøet i Godvik».

Rastad sier, på generelt grunnlag, at det er misforståelser rundt hva UEH er.

– Vi har treningssenter i Godvik, der blant annet UEH trener. Vi oppfatter at forskerne blander litt begreper om hva Godvik er og hva UEH er. Treningssenteret i Godvik er en del av FOT (Felles operative tjenester) hvor instruktører tjenestegjør. Også kommer både UEH, IP4 og IP5 ut til Godvik for å trene. Det vi har oppfattet er at man blander kortene når man snakker om en kultur i UEH, men at man snakker om Godvik og UEH om hverandre. Så vi har poengtert at det er ingen funn hos oss som tilsier at Godvik er der forskerne sier at de er, sier Rastad.

Han presiserer at undersøkelsesgruppa ikke har grunnlag for å si at det aldri har vært en ukultur i UEH Vest.

– Men vi mener at Godvik er pekt på urettferdig, fortsetter han.

Rastad sier det er bra at seksuell trakassering blir satt på dagsorden, og at han ikke har behov for å sette rapporten til forskerne i et dårlig lys.

– Tvert imot. Men vi fikk en del tilbakemeldinger om at folk ikke kjenner seg igjen i forskernes kronikk. Mange av de som var inne til intervju hos Undersøkelsesgruppa, fortalte at de også hadde snakket med forskerne. De sa at de ikke kjenner seg igjen i detaljer og flere har gitt utrykk for frustrasjon. Flere kjenner seg ikke igjen i hvordan de er sitert, og jeg oppfatter at dette blir et tema i Vest. En del av forhistorien til undersøkelsene i Vest, er at folk ikke kjenner seg igjen i det som har blitt presentert, fortsetter Rastad.

Han benytter samtidig anledningen til å si at Undersøkelsesgruppa setter pris på at så mange har valgt å snakke med dem.

Men han reagerer på en ting som forskerne skriver i artikkelen sin. De hevder at den interne granskningen i Vest politidistrikt endte med at syv politiledere ble anklaget for seksuell trakassering. Dette stemmer ikke.

Undersøkelsesgruppa skriver i stedet dette om de syv: «Ikke alle har utsatt noen for noe som undersøkelsesgruppen oppfatter er innenfor seksuell trakassering. Noen har «bare» vist det vi mener er svært dårlig rolleforståelse som leder, andre har kommet med kommentarer om kvinner som ikke er akseptable.»

Rastad reagerer på at forskerne i sin artikkel fremstiller det som at syv politiledere ble anklaget for seksuell trakassering.

– Det synes jeg er uheldig. Vi skriver spesifikt i rapporten vår at det ikke stemmer, så det synes jeg er en meget tabloid fremstilling, som jeg ikke kjenner meg igjen i, avslutter han.

– Uheldig

Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt ble presentert for forskernes funn i april 2019. Politidistriktet ble ikke forelagt skriftlig materiale, men fikk en gjennomgang av resultatene i form av en Power Point-presentasjon.

– Ledelsen i politidistriktet var fra før kjent med utfordringer rundt ukultur og uønsket adferd og hadde allerede gjort flere grep. Derfor var det nedslående å få presentert forskernes funn. Vår oppfatning var at deler av informasjonen var «gammelt nytt» som allerede var tatt tak i. Men det at disse historiene levde videre fortalte oss at vi var langt fra målet. Vi besluttet derfor å øke trykket på påbegynte prosesser og iverksette nye tiltak, sier Songstad.

Også han reagerer på forskerens unøyaktige gjengivelse av antall politiledere i forskningsartikkelen.

– Dette er dessverre unøyaktig gjengitt. Vår rapport peker på åtte personer, hvorav syv i lederposisjoner, som undersøkelsesgruppen vurderte det nødvendig å ha samtale med. Det ble også presisert i rapporten fra undersøkelsesgruppen at ikke alle var anklaget for seksuell trakassering. Det er samtidig viktig å understreke at rapportens hovedfokus ikke var på enkeltsaker, men hovedsakelig handlet om hvordan kulturen i politiet, direkte eller indirekte, bidrar til at slike hendelser kan skje og hvorfor så få tør å si ifra. Enkeltsakene er fulgt opp, mens arbeidet med kultur, holdninger og åpenhet er godt i gang og vil pågå i lang tid fremover, sier Songstad.

Selv om han mener det er uheldig, presiserer han at unøyaktighetene ikke påvirker de overordnede konklusjonene.

– Nemlig at politiet har problemer som vi må gripe fatt i. Forskernes resultater har satt fart i vårt arbeid og vi er godt i gang i Vest politidistrikt, sier Songstad.

Han presiserer at ett tilfelle av seksuell trakassering er ett for mye.

LES OGSÅ: Krass kritikk av UEH-kulturen i Vest politidistrikt

Stengte baren i 2017

Songstad forteller at det er flere år siden politidistriktet begynte å rydde opp i den 15-20 mann store «gutteklubben grei» - av flere oppfattet som en uheldig kultur knyttet til UEH-miljøet.

– Mye var allerede gjort før forskerne gjorde sine intervjuer. Men det betyr ikke at de tar feil i at det fremdeles er utfordringer knyttet til UEH. Som jeg skrev i mitt innlegg i Politiforum, så er vi ikke i mål. Dette ble også bekreftet i undersøkelsesgruppens rapport, sier Songstad.

I 2017 tok Ronny Andre Øvrebotten, i dag seksjonsleder for UEH fagledelse og operativ trening, over ansvaret for opplæringsenheten i Vest politidistrikt. Året før Ellingsen og Lilleaas besøkte politidistriktet, tok han grep.

– Som ny leder ble det min oppgave å sette sammen en ny seksjon som tidligere bestod av ulike spesialister, avsnitt, og treningslokasjoner. Jeg identifiserte raskt at vi måtte ta tak i en del uheldige forhold internt og i UEH. Dette medførte at vi de første to årene måtte gjøre flere tunge, men høyst nødvendige endringer, forteller Øvrebotten.

Noe omhandlet bare opplæringsenhetens ansatte, mens andre grep omfattet både seksjonens indre liv, vår rolle i organisasjonen og UEH som enhet, sier han videre.

– Som del av dette ble det allerede våren 2018 gitt et muntlig forbud mot å bruke den tidligere baren som samlingssted for utvalgte i UEH. Tilsvarende ble bilder, symboler og glass samlet sammen, og gitt tilbake til rettmessige eiere. Av økonomiske årsaker ble ombyggingen av baren ikke gjennomført før høsten 2019, og dette brukes i dag som et vanlig klasserom. Baren ble opprinnelig bygd som et samlingssted for UEH, fortsetter han.

Baren skulle være et sted å styrke enhetsfølelse, fagmiljø og sosiale bånd.

– Dessverre ble den også symbolsk for «gutteklubben grei» og utenomskapet flere i politiet over tid følte på. Jeg var allerede oppmerksom på samlingsstedet når jeg startet opp som leder, og det ble stor oppstandelse når jeg nektet all videre bruk av lokalet. Meg kjent var det ingen flere tilstelninger i baren etter høsten 2017, sier han.

Øvrebotten står ikke inne for ordbruken «gutteklubben grei».

– Men den symboliserer det forskerne omtalte som de som var «innafor» i UEH; et utvalg av IP3 som kom fra flere tjenesteenheter, i hovedsak Godvik og Bergen sentrum politistasjon. Dette var ressurspersoner med et stort faglig engasjement for å utvikle seg selv, UEH- og spesialkompetanse på krevende oppdrag i Vest politidistrikt, sier han.

Øvrebotten peker på manglende lederoppfølging, liten forankring av UEH-aktiviteter og IP3-mannskaper med ulike ledere og miljøer som årsaker til at dette fikk utvikle seg fram til det ble iverksatt tiltak høsten 2017.

Forskerne selv understreker i artikkelen at deres informanter på «grunnplanet» fortsatt oppfattet «gutteklubben grei» som «en aktiv, sosial realitet da vi intervjuet dem høsten 2018».

Så på det samme, ulikt resultat

Nesten samtidig som Ellingsen og Lilleaas begynte å forske på hvorfor det er så få kvinner i UEH, gjorde førsteamanuensis Nina Jon ved PHS det samme. Hun fulgte et IP3-kurs og intervjuet de ti kvinnene som deltok.

I tillegg intervjuet hun instruktører og andre kvinner i kategoriene IP3 og IP4. Ingen av dem kommer fra Vest politidistrikt.

– Mine informanter forteller en helt annen historie enn den Ellingsen og Lilleaas presenterer. Ingen av dem snakker om kulturen i de termene som de to gjør, sier hun.

Jon forteller at også hennes informanter fortalte at kulturen i UEH varierer fra politidistrikt til politidistrikt, og at det kan være lokale variasjoner i hva som preger de ulike enhetene.

– Det mine informanter fremhever er at i noen distrikter er UEH høye på seg selv og selvgode, men ikke noe som knyttes til trakassering eller seksuelle overgrep av noe slag, forteller hun.

Jon understreker at hun «gravde» for å finne ut av det, og spurte om kvinnene om de hadde opplevd seksuell trakassering, og om de kjente eller visste om noen kollegaer med negative erfaringer. Uten at noen kunne svare ja på det.

Hun mener at macho-kulturen i visse UEH-enheter også er ødeleggende for rekrutteringen av menn. Videre kommer det frem i Jons forskning at kvinnene hadde en klar opplevelse av å være likestilt sine yngre, mannlige kollegaer, og de rapporterte at kjønn i liten grad betyr noe i deres operative hverdag som IP4.

Noen få av Jons informanter som tegnet et annet bilde hadde historier knyttet til eldre, mannlige kollegaer, som informantene oppfattet satte spørsmål ved deres kapasitet eller ga uttrykk for at kvinner ikke passer inn i UEH. Kun én informant fortalte om et mer sexistisk preg i form av å bruke ord som «fitte» og «homo».

Jon ser også en tendens til at politikvinner reproduserer en forstilling om at de er fysisk svake.

– Det er det ingen av mennene som mener. Det handler om at de står side om side med disse damene, og de ser det samme som meg: Kvinnene på kurset var ikke mye svake. Tvert imot. Selv om kvinnene aldri vil slå de største og sterkeste gutta, var det var aldri sånn at kvinnene tok jumboplassene på kurset heller, fortsetter Jon.

LES OGSÅ: - Dyrker et image som en myteomspunnet, selektert og kul elite

Vil ikke kommentere

Forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas ønsker ikke å kommentere saken.

– Vi publiserte vår fagfellevurderte artikkel tirsdag 8 desember. En uke seinere blir vi forelagt to lister med til sammen 24 detaljerte spørsmål fra Politiforum. Mange av spørsmålene krever ny gjennomgang av underlagsmaterialet, en god del av spørsmålene gjør at vi kan blottstille våre informanter som vi virkelig har gjort alt for å skjerme. Noen av spørsmålene har allerede fått sine svar for den som leser artikkelen grundig, skriver Dag Ellingsen i en e-post til Politiforum.

Han uttaler seg også på vegne av Lilleaas.

– Det mest påfallende er imidlertid de spørsmålene som ikke er stilt. I løpet av den siste tiden har vi fått to spørreskjemaundersøkelser fra henholdsvis Politiforum selv og fra Politidirektoratet. Samlet sett gir de to undersøkelsene et lite flatterende bilde av en etat som skulle gått i seg selv for lenge siden, fortsetter Ellingsen.

Han skriver videre at «i denne situasjonen oppleves Politiforums såkalt kritiske tilnærming som en avledningsmanøver».

– Vi tenker umiddelbart på tidligere og meget avholdte leder for PF Asbjørn Johannessen (Arne Johannessen, red.anmrk). Etter politidirektørens utspill i oktober sa han klart fra i Politiforum om at historien vil dømme oss hardt hvis vi ikke tar dette på største alvor nå og benytter den unike sjansen vi har. For oss er det virkelig kritiske spørsmålet i dag hvordan ukulturer i politiet har fått pågå så lenge med så liten oppmerksomhet, fortsetter han.

Avslutningsvis skriver Ellingsen at de ser frem til å skrive en kronikk som oppsummerer deres erfaring med å ta opp og analysere slike betente spørsmål i politiet.

– Der kan vi også diskutere noen av detaljene, og gi svar på noen av spørsmålene, avslutter han.

Politiforum har blant annet stilt forskerne spørsmål om dette:

· Hvilken tidsperiode «knulletorsdag» foregikk.

· Om forskeren burde ha informert Bjørnland om at «knulletorsdag» var avskaffet.

· Hvordan, hvor og av hvem de fikk vite om det, samt hvor mange som har fortalt om det.

· Forskeren har heller ikke villet gi tall på hvor mange av de 10 UEH-kvinnene, som var aktive, i permisjon eller som hadde sluttet da de ble intervjuet. Heller ikke faktafeilen om de syv politilederne og seksuell trakassering vil de svare på.

I tillegg har Politiforum forelagt Ellingsen og Lilleaas flere av uttalelsene fra Benedicte Bjørnland, Tor Tanke Holm, Kenneth Rastad, Kaare Songstad og Ronny Andre Øvrebotten. Disse har de ikke ønsket å kommentere.

Heller ikke kritikken om at de bruker informantenes andrehåndsinformasjon nærmest som «bevis» for at det er det som skjer, eller annen kritikk fra forskerkollegaer ønsker Ellingsen og Lilleaas å kommentere.