Politidirektøren: - Politiet har ikke ubegrensede ressurser

Politiforum forela politidirektøren funnene fra Riksadvokatens inspeksjon hos Enheten for finansiell etterretning hos Økokrim i 2019, hvor det gikk fram at 12 av 15 gjennomarbeidete saker de sendte til politidistriktene, ble henlagt. På spørsmål om Bjørnland var fornøyd med dette, svarte hun:

– I og med at rapporten ble skrevet i 2019, vil den være tilbakeskuende til forhold fra sluttfasen av politireformen. Reformarbeidet kan ha ført til at politidistriktene ikke hadde tilstrekkelig kapasitet på dette området. Vi håper og tror at politidistriktene i dag er i bedre stand til å håndtere sakene de får oversendt fra Økokrim. Jeg vil tro at forbedrede arbeidsprosesser og et mer samlet kompetansemiljø vil virke positivt. Og som gjør at politidistriktene kan prioritere de mest alvorlige sakene. Men når det er sagt, det er langt fra tilfredsstillende at politidistriktene legger bort et så vidt høyt antall saker fra Økokrim. 

LES OGSÅ: Økonomisk kriminalitet koster samfunnet minst 145 milliarder

Et stort antall saker som anmeldes av kontrolletatene blir også henlagt. Til dette, sier politidirektøren:

– Uten at vi har gått inn i dybden på den materien, stiller jeg spørsmål ved om kontrolletatene bruker sitt handlingsrom for forvaltningsreaksjoner (administrative sanksjoner, red.anm.) som de har anledning til. Politiet har ikke ubegrensede ressurser, og vi må prioritere anmeldelsene fra kontrolletatene opp mot øvrig kriminalitet. Jeg tror det er et mulighetsrom for samtlige kontrollorgan å øke bruken av de muligheter de har for administrative sanksjoner.

– Men skattedirektør Holte mener de allerede bruker de administrative sanksjonene de rår over, og bedyrer at de kun sender over de mest alvorlige saker knyttet til store beløp og mulighet for fengselsstraff?

– Vi kommer ikke til å oppleve raust med ressurser, heller ikke i fremtiden. Men for politiet er det viktig å prioritere de mest alvorlige sakene og de med størst skadepotensial, og forbeholde straffeforfølgning mot disse, sier Bjørnland.

– Er du enig i at etterforskning av økonomisk kriminalitet taper kampen om ressursene i forhold til andre kriminalitetstyper?

– De alvorlige integritetskrenkende sakene er prioritert av politiet. Det betyr at når denne sakskategorien øker, selv marginalt, blir det mindre ressurser til de øvrige sakene – herunder økonomiske straffesaker. Slik er det. I dag bruker politiet omtrent 33 prosent av ressursene på 2,9 prosent av porteføljen. Dette er i antall få, men svært alvorlige saker som blant annet vold i nære relasjoner, alvorlige seksuallovbrudd, drap og drapsforsøk eller grove narkotikaovertredelser. Vi bruker altså en vesentlig del av våre ressurser på et i volum lite antall saker, men saker som er svært alvorlige. I en ideell verden skulle vi ønske at vi hadde ressurser til å etterforske også all økonomisk kriminalitet. Men slik virkeligheten er, mener jeg vi gjør en riktig prioritering i bruken av politiets ressurser, sier Bjørnland.

Bekymret Busch

I et intervju i Politiforum i oktober i fjor, uttrykte avtroppende riksadvokat Tor-Aksel Busch stor bekymring for evnen til de nye og større politidistriktene til å favne økonomisk kriminalitet.

– Vi bruker sterke ord når vi beskriver manglende aktivitet fra politiets side. Finansorganisasjonene er pålagt å rapportere om mistenkelig aktivitet. Men det meste henlegges av politiet. Det undergraver hele systemet. Vi, politiet og ikke minst politisk nivå må være klare over at økonomiske motiver er grunnlaget for nesten all kriminalitet. Hvis man ikke reagerer på varslene fra de som håndterer dette, får det drive upåaktet hen, sa Busch den gang.

På spørsmål om hun er enig med Busch om at innsatsen mot økonomisk kriminalitet ikke er god nok, svarer Bjørnland:

– Det kunne vært bedre, samtidig pågår det et utviklingsarbeid som er både etterretnings- og kunnskapsbasert, som gjør at vi bruker ressursene våre mer treffsikkert. Jeg forventer at samling av kompetansemiljøer gjennom de nye politidistriktene vil gi positive resultater.

– I vinter ble DNBs tidligere antihvitvaskingssjef Roar Østby sitert på at det ikke noen hensikt å ringe Økokrim med tips om hvitvasking. Han påpekte i intervju med NTB at Økokrim ikke hadde kapasiteten de burde ha. Er politidirektøren enig med Østby, eller er det greit at næringslivet mister tiltroen til at det er noen hensikt å tipse om hvitvasking?

– Økokrim har startet gjennomgang av Enheten for finansiell etterretning, de som mottar disse meldingene. Vi får avvente denne gjennomgangen. Det er helt sikkert noe som kan forbedres, både med tanke på kvaliteten på tips som sendes Økokrim, men også hvorledes Økokrim behandler dette Men det er litt for enkelt å si at det ikke har noen hensikt å varsle, svarer Bjørnland.

– Vil du ta initiativ til at mistenkelige meldinger om mistenkelige økonomiske transaksjoner automatisk blir oversendt Skattevesenet, slik skattedirektør Holte etterlyser?

– Jeg mener at informasjonsdeling mellom kontrolletater og politiet generelt sett er viktig for å kunne finne frem til de individer eller foretak som står for den mest skadelige aktiviteten. Jeg vet ikke hva hindringen i dette tilfellet består i, om det er mangel på hjemmel eller datatekniske løsninger. Her må jeg få lov til å komme tilbake.

Nei til øremerking

Politidirektøren vil ikke gå inn for at politidistriktene får øremerkede midler fra politisk nivå for å få prioritert denne typen etterforskninger.

– Nei, øremerking av midler gjør at handlingsrommet med tanke på fleksibilitet blir mindre. Vi må evne å gripe dette med tilstrekkelig kraft og kvalitet uten at det må komme en øremerking som griperytterligere inn i vårt handlingsrom.

– Trengs det mer ressurser sammen med en øremerking av penger til området?

– Vi kan alltid ønske oss mer ressurser, men øremerking er som sagt ikke løsningen. I stedet for å hele tiden si at vi ikke kan gjøre mer uten mer ressurser, må vi heller bli bedre i samarbeid med de andre kontrollorganene. Samlet sett besitter en rekke offentlige etater et stort register av sanksjonsmuligheter som kan anvendes. Stadig er det en jobb å få ressursene til å fi nne hverandre. Mot det som er mest skadelig.

– Trenger politidistriktene å ruste opp økoteamene for å gi dem større kapasitet og skjerme dem fra annet etterforskningsarbeid?

– Det er mange typer kriminalitet som har et økonomisk tilsnitt, der det vil være naturlig å dra veksler på økoteamenes kompetanse. Det vil være rart å ikke bruke dem i andre typer kriminalitet når de er en spydspiss på økonomisk kriminalitet. Derfor vil jeg ikke gi en alminnelig anbefaling om å skjerme dem absolutt fra andre saksområder. Nettopp for å få mest mulig nytte av dem. Men i hovedsak; de skal jobbe med økonomisk kriminalitet, det er derfor økoteamene er opprettet.

– Hva tenker du om forslaget om at politiet bør få beholde inndratte midler for å styrke satsingen på økonomisk kriminalitet, slik det gjøres i England?

– Jeg har lyst til å se en pro-contra (for og imot, red.anm.) vurderingen av dette. Umiddelbart ser jeg at det fort vil kunne komme opp et spørsmål om politiets selvstendige motivasjon for å gå inn i den type etterforskning. Men forslaget ville jeg gjerne sett godt og grundig utredet, sier Bjørnland. 

LES OGSÅ: Kriminelle stjeler milliarder: Politiet har ikke kapasitet