Politidirektør Benedicte Bjørnland var innom flere temaer, da hun talte til Politiets Fellesforbunds landsmøte onsdag. Blant annet om kritikken mot etatens mindreforbruk på en milliard for 2020, tillit og omdømme, og politiets nye utfordringer etter Russland invasjon av Ukraina.
Når det gjelder mindreforbruket trekker hun frem koronapandemien som hovedårsaken, som blant annet førte til at store innkjøp på prosjekter ble forsinket.
Hun viste til at Politiets Fellesforbund var tydelige overfor Politidirektoratet om at det ikke kunne fortsette på denne måten.
- Dere var tydelige overfor oss som arbeidsgiver, om at dette holder ikke. Vi kan ikke gå ut med stort mindreforbruk på politiets budsjett. Vi må bruke pengene vi får. Det har vi lyttet til. Vi har månedlige møter med oppfølging av økonomistatus. Det har faktisk vært god læring både for oss i Politidirektoratet, men også i politidistrikter og særorgan som rapporterer til oss, sier Bjørnland.
- Jeg vil si vi har blitt bedre, og jeg erfarer at dere er gode medspillere i å formidle videre ut til deres medlemmer hvorfor status er slik og slik. Vi har et budsjett på 22 milliarder. Men det å gå ut
nesten i null, er viktig for deres medlemmer, og
det er viktig for oss som arbeidsgiver for å være en troverdig styrer av denne
etaten, sier politidirektøren.
Krevende enkeltsaker
Videre trakk hun fram omdømmemålingen til Ipsos, hvor politiet faller fra førsteplass blant offentlige etater, til tredjeplass.
- Det er ikke noe dårlig resultat. Men jeg
skulle jo ønske at vi som samfunnets sivile maktorgan faktisk, i et liberalt
demokrati, hadde greid å holde på den førsteplassen, for tillit er så avgjørende
for vår oppgaveløsning, sier hun.
Bjørnland forklarte at det de fikk i tilbakemelding fra Ipsos var at politiet er veldig synlige, og dermed blir enkeltsakene avgjørende.
- Vi har
hatt mange enkeltsaker som har vært krevende. Det er enkelte områder og enkeltsaker i
det året vi er i ferd med å etter hvert gå ut av, sier hun.
Blant disse enkeltsakene trekker politidirektøren frem NNPF-gjennomgangen, hvor Rolleforståelsesutvalget jobber med en rapport.
- Jeg vet ikke
hva som kommer. Jeg har ikke vært i kontakt med dem, annet enn at jeg har blitt
intervjuet, og fått mange krevende spørsmål. Mitt budskap er at vi kan være enig
eller uenig i de funnene som kommer i denne rolleforståelsesrapporten. Men vi
må ta den på det største alvor. Sånn er det å være politi, og samfunnets sivile
maktorgan i et liberalt demokrati. Vi går gjennom granskning etter granskning. Vi kan være uenig eller enig, men vi er nødt til å lære, vi er nødt til å ta
det innover oss og vise for samfunnet at vi er i stand til å ta imot vanskelige
budskap og omsette det til tiltak, og omsette det til endring hvis det er det
som kommer, sier Bjørnland.
Hun sier også at hun tror de konstante granskningene politiet er gjenstand for, bidrar til at politiet opprettholder tillit og bygger tillit når noe har gått galt.
- For jeg tror
Rolleforståelsesutvalget kommer til å finne at ting ikke har vært alt på stell, med tanke på om man har vært tydelig på om man kommer som politi eller
som et NNPF-medlem. Hvordan har det vært med økonomiske godtgjørelser og så
videre, sier Bjørnland.
Ber om innspill til hjemler
En annen sak hun trekker frem som krevende, er tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige
narkotikasaker.
- Riksadvokaten har både kommet med et direktiv knyttet til
hvordan vi skal innrette oss, og hva han legger i terskelverdier for å kunne bruke
tvangsmidler. Han har også hatt en gjennomgang av et utvalg saker knyttet til
bruk og besittelse av narkotika. Der ble
det funnet feil og mangler. Det må vi også ta på den største alvor. Så vet jeg
at det er mange her som opplever at handlingsrommet for å kunne jobbe godt
forebyggende, særlig mot barn og unge, det er skrenket inn, sier Bjørnland.
Hun legger til at det kan være at det er sånn.
- Men det at handlingsrommet innenfor straffeprosessuelle hjemler er tydeliggjort, og at det er klargjort at sånn kan vi ikke jobbe lenger, det betyr ikke at vi skal slippe forebyggende arbeid mot barn og unge. Det er kanskje det viktigste vi som politi gjør, sier hun.
- Jeg tenker at vi skal heller være tydelig på hva det er vi behøver av eventuelt nye hjemler, hvis vi mener det, for å kunne jobbe godt forebyggende. Det er
sikkert folk i salen her som synes at dette er veldig krevende, men mitt
tydelige budskap er at vi kan fortsatt jobbe godt forebyggende med barn og
ungdom, selv om handlingsrommet er tydeligere beskrevet, og kanskje skrenket
inn. Da må vi tydeliggjøre det overfor lovgiver, og bruke de
hjemlene vi har i politiloven. Men vi må ikke slippe disse miljøene. Det er så
viktig!, sier hun.
Bjørnland legger til at det er viktig at de får konstruktive forslag til hva politiet behøver av hjemler for å kunne jobbe godt med forebygging med ungdom, hvis man erfarer at det er regelverksutvikling det skorter på.
- Oppfordringen er herved gitt, sier Bjørnland.
Tengs og Baneheia
Bjørnland nevnte også Tengs-saken og Baneheia-saken som saker som kan ha hatt innvirkning på omdømmet.
- Det er
mange i etaten, som på et eller annet vis har vært involvert i noen av disse sakene
i disse politidistriktene som har håndtert det. Det er særlig medarbeidere som
er på min alder, som jobbet i etaten da Tengs-saken skjedde, og som jobbet i
etaten da Baneheia skjedde. For de som har gjort sitt aller beste føles det sikkert ganske tungt at man bedømmer datidens hendelser, datidens
etterforskning og datidens etterforskningsskritt, med nåtidens kunnskap om
metode, med nåtidens teknologi, og med nåtidens forskningsbaserte læring, sier politidirektøren.
- Men
her er det en person som har sittet og sonet en forvaringsdom urettmessig. I Tengs-saken
var det ikke denne lange soningen, men en person har likevel hatt et
stempel på seg som en overgriper og en drapsmann i mange år. Det har fått
voldsomme konsekvenser, både for disse personene som har vært både dømt og vært
mistenkt, for familiene deres, for nettverket rundt, og det er klart det er
veldig riktig å beklage, og lære av den gjennomgangen som nå kommer, særlig
knyttet til Baneheia-saken, sier Bjørnland.
Hybride trusler og ny sikkerhetspolitisk situasjon
Politidirektøren rettet også blikket fremover, mot den nye sikkerhetspolitiske situasjonen etter at Russland invaderte Ukraina, og hvordan dette påvirker Norge.
- Det som er et faktum er at det sikkerhetspolitiske bildet, er antagelig varig endret, sier Bjørnland.
- Jeg kan nevnte noen åpenbare ting. Vi er for eksempel nødt til å snakke om
atomberedskap, og rigge patruljebilene etter hvert med en type atomnedfalls-kit. Det sier noe om at denne krigen er nærmere enn vi liker å tenke. Vi måtte også rigge mottak av krigsflyktninger fra Ukraina, ikke bare for å ta de imot
på mottakssenteret på Råde, men etablere mottak over hele landet. Det viste
også en imponerende omstillingsevne i etaten, og en vilje til å hjelpe veldig
sårbare mennesker som kom hit på flukt, sier hun.
Politidirektøren forklarer at i forkant av invasjonen ble det formidlet til Politidirektoratet at dersom Russland gikk til krig i Ukraina, ville det komme tidenes sanksjonspakke fra EU. Politidirektoratet stilte derfor spørsmål om hvordan det ville treffe oss, og hva som ventet norsk politi. Det fikk de ikke noen gode svar på, og derfor besluttet Politidirektoratet, sammen med PST å etablere Nasjonalt etterretningssenter for sammensatte trusler.
- For det vi hørte var at vi kommer
mest sannsynlig ikke til å erfare krig i Norge. Det er lite sannsynlig, men hvis
vi erfarer noe, kommer det til å være under terskelen for militær makt. Det
kommer til å være såkalt sammensatte virkemiddelbruk, eller hybride trusler, sier Bjørnland.
Hun forteller at etterretningssenteret ble startet opp og leverte i løpet av en uke, og produktene har etter hvert blitt bedre og bedre.
- Vi
begynte med økt etterretningsinnhenting, økt patruljering av utsatte steder,
økt kontakt ut mot utsatte miljøer, egenberedskap, såkalte tiltak med ganske
lav signatur. Så skjedde sabotasje på North Stream 1 og 2. Da kom tiltakene med
høy signatur. Antidronekapasitet offshore, og bistand fra Heimevernet til å være
vakthold rundt kritisk infrastruktur, sier Bjørnland.
Hun mener denne typen hendelser vil være en del av den nye hverdagen, og at norsk politi må regne med å håndtere slike hendelser oftere i fremtiden.
- Jeg ser
ikke at dette kommer til å endre seg med det aller første, sier Bjørnland.
LES OGSÅ: Hybride hendelser: Slik kan Norge rammes
