Ber regjeringen følge opp politi-veteranene

Fagforeningen reagerer på at politifolk som har utført internasjonal tjeneste ikke skal ha de samme rettighetene som Forsvarets veteraner. 

−Dette kan løses ved at Justisdepartementet i større grad samarbeider med Forsvarsdepartementet, gitt at de ønsker å gi politiveteranene de samme rettighetene som forsvarets veteraner, sier Verdal.

Hun har selv tidligere utført internasjonal tjeneste for både Forsvaret og politiet.

−Det er stor forskjell på hvilke rettigheter mannskapene har, avhengig av om de er i politiet eller Forsvaret. Selv om det er flere eksempler på sektorovergripende samarbeid mellom politiet og Forvaret i ulike operasjonskonsept. Mannskapene er da på de samme stedene og samarbeider på oppdragene, sier hun.

Forskjellene gjelder innenfor lovgivning, forskrifter, INTOPS-særavtaler og hvilke sosiale tilbud man har tilgang til.

−Ikke minst handler det om anerkjennelsesbiten i det norske samfunnet. Begrepet «veteran» er en hedersbetegnelse der man gjerne tenker på en «veteran» som en fra Forsvaret,  som har vært ute i internasjonale oppdrag. I mindre grad tenker man på politiansatte som har vært ute i tilsvarende internasjonale oppdrag. Og det gjenspeiler også rettighetene etter hjemkomst, sier Verdal.

Sidestilles

Hun mener den internasjonale innsatsen må sidestilles. 

−De er jo ute på de samme misjonene. Det er på høy tid at de sidestilles. Er man veteran, enten som politi eller militær, skal man ha de samme rettighetene, sier Verdal. 

Hun viser til erfaringer som ble gjort etter Libanon-tjenesten fra 1978 til 1998.

−Vi så vi at det var mange som kom hjem med psykiske skader, som følge av farlige oppdrag og høy risiko. Og vi så at både forsvarsledere og Forsvarets fagforeninger og veteranforeninger ikke ga seg, og jobbet iherdig flere år, blant annet for å få rett til yrkesskade som følge av psykiske belastninger, sier Verdal.

Politiet har siden 1989 hatt utstasjonert omtrent 1200 ansatte til ulike operasjoner i utlandet. Forsvaret har til sammenligning hatt over 100.000 ansatte ute i internasjonale oppdrag.

−Vi ser at Forsvaret i større grad anerkjenner internasjonal tjeneste som en verdifull kompetanse som vektlegges positivt ved senere karriereutvikling. I politiet er inntrykket at den kompetansen de har opparbeidet seg ved utenlandstjeneste, i mindre grad har vært verdsatt og benyttet. Det til tross for at det er allment kjent at norske polititjenestemenn nyter stor respekt, og ofte går inn i krevende lederposisjoner i de internasjonale oppdragene. Uten at det blir særlig verdsatt her hjemme, sier Verdal.

Hun mener den store forskjellen er at sjefene i Forsvaret ofte selv har erfaring fra internasjonal tjeneste. 

- Det kan vi ikke se på samme måte for politiets toppledere. Det er kanskje derfor topplederne ikke så lett legger til rette for å anerkjenne slik innsats, sier Verdal.

Viktig kompetanse

Hun fremhever at internasjonal tjeneste gir viktig kompetanse, ved at man opererer i et annet landskap, viser at man behersker stress, lærer nye språk og evner å sette seg inn i kulturelle forskjeller.

- Man viser at man kan samhandle på tvers av nasjonalitet og yrker, og erfarer det å kommunisere med folk fra andre kulturer, sier Verdal.

Den rød-grønne regjeringen fikk utarbeidet en handlingsplan for 2011-2013 for personell som har utført internasjonal tjeneste, hvor ulike tiltak skulle følges opp.

−Vi ser at tiltakene er ulike for politiet og Forsvaret, og vi lurer på hvorfor det skal være slik at staten behandler politipersonell forskjellig fra militære mannskaper. De som er ute, utøver jo en tjeneste for den norske stat i utlandet, sier Verdal. 

Ønsker lovendring

Hun forteller at Politiets Fellesforbund nå arbeider med å få en lovendring, slik at politipersonell skal få de samme rettighetene som Forsvarets personell etter internasjonal tjeneste.

- Særlig innen rett til yrkesskade, ser vi at politiansattes rettigheter er vesentlig svakere enn det forsvarets personell har, sier Verdal.

PF er nå i dialog med politisk ledelse i Justisdeparementet om dette. 

−Hvordan opplever du oppmerksomheten om dette på politisk nivå?

−Høsten 2018 krevde vi en utredning, og opplever at vårt budskap blir tatt på alvor. I tiden som kommer vil det vise seg om vi blir lyttet til. Fra vår side vil vi argumentere sterkt for å utjevne ulikheten. Vi finner det urimelig at politiets personell ikke får de samme rettighetene, etter at de har tatt tilsvarende risiko som forsvarets personell. Vi ser mange tilfeller hvor Forsvarets og politiets personell er ute på de samme oppdragene med den samme risiko, sier Verdal.

Hun påpeker at politiet er i områder som er svært urolige, der det internasjonale samfunnet setter inn tiltak for å stabilise og gjenoppbygge samfunn i full oppløsning.

Det gjør at graden av egensikkerhet er vesentlig endret i forhold til tjeneste. I mange av operasjonene, er politiet bevæpnet av hensyn til egensikkerhet.

Flere politifolk i internasjonal tjeneste har også vært eksponert for livstruende og traumatiske opplevelser i krigssoner og krigslignende soner. 

POD: - En forskjell

Torkjeld Jevne, Politidirektoratets (POD) koordinator for deltakelse i internasjonale operasjoner, mener det i praksis er få forskjeller på forsikringer og oppfølging av politiets og Forsvarets veteraner, som  er ute i sammenlignbare oppdrag.  

- Jeg vet om én forskjell på forsikring, og det er at i Forsvaret har de en erstatningsordning for ervervsmessig uførhet. Den henger sammen med at Forsvaret har personell som de leier inn, som ikke ellers jobber i Forsvaret, men som kanskje er tannlege eller snekker. Hvis de får skadd hånden sin vil de bli fanget opp av denne erstatningsordningen, sier Jevne. 

- Men i politiet har vi ingen innleide, for vi sender kun ut egne faste ansatte. Vi leier ikke inn personell, sier han. 

Han legger til at bortsett fra denne forskjellen, er han ikke kjent med at det er noen andre forskjeller på forsikringsordningene. 

John Ståle Stamnes, seksjonsleder i POD, mener også at denne forskjellen er der på grunn av forskjell på politiets og Forsvarets behov. 

- I Forsvaret kan du komme inn om du er ingeniør eller håndtverker, og være ute og så gå tilbake til ditt sivile liv, uten en kollegastøtteordning, eller en ordning som ivaretar deg. Vi har vårt ordinære system hele veien, sier Stamnes. 

- Tjenesten i politiet her hjemme, kan være langt mer belastende enn den internasjonale tjenesten. Vi mener det må ses på den enkeltes totale belastning når det diskuteres tiltak, legger han til.

Kollegastøtten

Stamnes og Jevne forklarer at alle tilbys oppfølgingssamtale med psykolog etter endt utenlandstjeneste. Hvis det oppstår behov i ettertid følges dette opp av helsetjenesten i distriktet, som kontakter POD ved behov. 

De mener også at kollegastøtteordningen er et godt supplement til oppfølgingen. 

- Vi har veldig tro på at kollegastøtteordningen og det lokale HMS-apparatet er det beste til å ta tak i dette til å begynne med. Vi rekrutterer slik at alle politidistrikter har representanter for internasjonal tjeneste, og dette bidrar til at flere er kjent med utfordringene, sier Stamnes. 

- Er det et åpenbart oppfølgingsbehov ved hjemkomst avklares det mellom oss og politidistriktet. For distriktene er det ofte et spørsmål om økonomi, men den regningen tar vi, sier Jevne. 

- Forsvaret vil ha et bredere spekter av oppfølging fordi de har andre behov, legger han til. 

Veteransenter

Forsvarets Veterantjeneste utsteder Veterankortet, som gir forskjellige tilbud. Forsvarets veteraner kan også søke om å bruke Forsvarets veteransenter på Bæreia. 

I et leserinnlegg i Politiforum, tar politiveteranene Håvard Faller og Lars Finstad, til orde for at Justisdepartementet eller POD bør få til en avtale med Forsvarsdepartementet, som gjør at politiets veteraner kan ha de samme tilbudene. 

- Vil POD gå inn med økonomiske midler så politiveteraner kan bruke Forsvarets veteransenter? 

- Jeg tror ikke det er det best egnede tilbudet. Det er viktigere at det erkjennes et ledelsesansvar og et kollegialt nærvær i hverdagen enn at vi kjøper politiet tilgang til en begrenset løsning ved Beræia, sier Stamnes. 

Jevne legger også til at Forsvaret har behovsprøving for hvem som får benytte Beræia, og han tror politiet vil ha veldig få brukere som når opp. 

- Vi har mer tro på individuell oppfølging i distriktene, sier han.