Ber Stortinget ta tak i problematisk lang saksbehandling i klareringssaker

EOS-utvalget gjentar med styrke kritikken for lang saksbehandlingstid i klareringssaker, og mener Stortinget bør ta opp problemstillingen i en egen sak.

Stortinget.
Publisert Sist oppdatert

Kritikken mot lang saksbehandlingstid rammer både Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Sivil klareringsmyndighet (SKM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling i årets årsmelding fra utvalget.

«Utvalget har i 15 år pekt på problemet med lang saksbehandlingstid i klareringssaker. Utvalget mener Stortinget bør behandle en sak som tar opp denne problemstillingen, som etter utvalgets vurdering kan bidra til å undergrave tilliten til klareringssystemet», skriver EOS-utvalget.

Utvalget er oppnevnt av Stortinget, og skal kontrollere norske virksomheter som utøver etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste (EOS).

Ett års saksbehandlingstid

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for SKM var i 2024 på 363 dager for forespørsler om sikkerhetsklareringer med negativ avgjørelse, ifølge årsrapporten.

I rapporten omtales det blant annet tre klagesaker hvor SKM har brukt henholdsvis 19, 16 og 16 måneder på saksbehandlingen.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle klareringssaker var på 76 dager.

Ønsker forutsigbarhet

En prosjektgruppe i Politiets Fellesforbund (PF) har over lengre tid jobbet for en mer forutsigbar og rettferdig vurdering av sikkerhetsklareringer.

– Problemet er ikke nødvendigvis sikkerhetsloven i seg selv. Problemet er praktiseringen av regelverket og det mange medlemmer opplever som fravær av individuell vurdering og en prosess preget av mangelfulle beslutningsgrunnlag og altfor lang saksbehandlingstid, sa prosjektleder Kari Anne Kristiansen til PF.no i fjor.

«Klareringsinstituttet må balansere viktige hensyn mellom den enkeltes rettssikkerhet og rikets sikkerhet. Det er viktig at klareringsmyndighetene forvalter sin oppgave på en god måte, slik at klareringssaker gis en reell og rettidig behandling», skriver EOS-utvalget i sin årsrapport.

Overlevert Stortinget

Nyutnevnt leder av EOS-utvalget, Grete Faremo, overleverte årsmeldingen til Stortingets første visepresident Svein Harberg onsdag morgen. Faremo har bare sittet i rollen i en drøy uke etter at hun overtok for justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Overfor NTB understreker hun alvoret i at det tar så lang tid før mange personer eller bedrifter får den nødvendige sikkerhetsklareringen for å kunne utføre jobb eller få nødvendige oppdrag.

– Det jeg er bekymret for, er den tiden det tar, og de konsekvensene dette kan ha for enkeltpersoner, bedrifter og egentlig for tilliten til hele klareringssystemet. Så vi har tatt i bruk den muligheten vi har i utvalget til å be Stortinget ta opp en sak om dette, sier Faremo.

Utvalg uten mulighet

Anbefalingen kommer ettersom utvalget selv ikke er gitt noen mulighet for gi instruks eller ilegge sanksjoner mot de ulike sikkerhetstjenestene.

– Med den lange tiden det tar, så har jo dette vært oppe i offentligheten før, knyttet for eksempel til førstegangstjenesten. Den tiden mange saker kan ta, vil kunne påvirke både arbeidsmuligheter og andre forhold, sier Faremo.

Utvalget har også undersøkt forhold hos E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og kommenterer flere forhold knyttet til innhenting, rekruttering og bruk av kilder.

Blant annet skal E-tjenesten ha brutt loven da de vurderte å rekruttere en utenlandsk person som kilde og benyttet det som EOS-utvalget omtaler som en «inngripende metode».

Kildemetoder

Også PST får kritikk for måten de gikk fram på for rekruttere en kilde, og for metode knyttet til å avvikle gamle registreringer. Dette gjelder særlig personer som PST på et tidspunkt har funnet grunn til å tro at kan bli utsatt for fremmed etterretning i Norge.

Etter at utvalget påpekte at flere av disse personene ikke var blitt revurdert innenfor fristen på fem år, slettet PST fire slike registreringer.

«Utvalget kritiserte PST for hvordan en kilderekrutteringsprosess hadde foregått i en sak. Det gjaldt blant annet juridiske og etiske vurderinger, risikovurdering og vurdering av forholdet til kildens arbeidsgiver», skriver EOS-utvalget.

---

 26.03.2025: Saken er oppdatert med sitater fra utvalgsleder Grete Faremo.

Powered by Labrador CMS