Bli med på innsiden av beredskapssenteret

Ilddåpen kommer raskt. Dagen er 10. november. Bare ett døgn tidligere har de nasjonale bistandsressursene flyttet inn i politiets nye beredskapssenter på Taraldrud, snaue to mil sør for Oslo sentrum.

Helikoptertjenesten, Beredskapstroppen, Bombegruppa og krise- og gisselforhandlertjenesten har knapt rukket å pakke seg ut i sine nye lokaler når alarmen går.

Telefonen kommer fra Agder politidistrikt. Kort tid i forveien, klokka 09.24 denne tirsdagsmorgenen, fikk operasjonssentralen i Kristiansand melding om en mulig kidnapping. Nå trenger de bistand.

Dette er det første oppdraget som koordineres fra Beredskapssenteret. Kjappe vurderinger tas, og mannskaper fra Beredskapstroppen, Helikoptertjenesten og krise- og gisselforhandlertjenesten gjør seg raskt klare.

Snart er to helikoptre i lufta og ytterligere mannskaper på vei mot Sørlandet i bil.

Alt dette skjer på under et kvarter.

Samlet situasjonsbilde

– Fra vår side mener jeg denne operasjonen ble løst bedre nå enn den ville blitt før vi flyttet inn i Beredskapssenteret, i og med at vi hadde de aktuelle kapasitetene tilgjengelig, sier Freddy Rotseth.

Beredskapstroppens nye leder er i kraft av sin stilling også operativ leder for de samlede ressursene til Felles enhet for nasjonale bistandsressurser (FNB) når de bistår distrikter og særorganer.

– Vi gjorde en rask rådslagning, og dro samlet med samme situasjonsbilde. Det gjør det langt enklere å styre ressursene enn om vi drar fra forskjellige steder til forskjellig tid. Det er også enklere for rekvirerende politidistrikt at vi kommer som én enhet. Da får de ett innslagspunkt å forholde seg til, sier Rotseth.

Underveis var bistandsressursene i løpende kontakt med politidistriktet.

– Nødnettet sørget for at vi klarte å ha en god dialog med politidistriktet hele tiden. Det gjorde at vi hadde en felles, oppdatert situasjonsforståelse underveis. Så er vi tydelige på at vi som enhet ikke eier noen krise. Vi skal forsterke og støtte politidistriktet på bakgrunn av de kapasitetene de besitter.

På Sørlandet bisto mannskapene i flere aksjoner mot bolighus både i Kristiansand og på Vennesla. Personen som var fryktet kidnappet, ble funnet. Tre personer ble pågrepet og senere siktet for frihetsberøvelse eller medvirkning til frihetsberøvelse.

Fra politiets side gikk det hele for seg nokså udramatisk.

– Oppdraget ble løst som vanlig, sier Rotseth.

På ettermiddagen returnerte mannskapene til Beredskapssenteret.

– En eventyrlig reise

Veien mot Beredskapssenteret som nå står klart har vært lang og tidvis brokete. Allerede i 2003/2004, da politiets helikoptertjeneste ble etablert, ble det foreslått å samlokalisere politiets spesialenheter.

Flere lokasjoner ble vurdert, før valget falt ned på en tomt på Alnabru i Groruddalen. Oslo politidistrikt hadde planene klare, en modell av senteret ble laget og reguleringsarbeidet ble igangsatt. Men prosjektet stoppet opp i Justisdepartementet.

Så kom 22. juli 2011, og alvoret traff regjeringen. 22. juli-rapporten som kom året etter, var klar i sin anbefaling:

«Planene om et nasjonalt beredskapssenter i Oslo bør gjennomføres. Et slikt senter vil gi grunnlag for synergier, egnede fasiliteter for trening og operasjoner samt kortere reaksjonstid.»

Daværende justisminister Grete Faremo (Ap) rakk å beslutte at senteret skulle komme før regjeringsskiftet i 2013, og igjen falt valget på Alnabru. Med Anders Anundsen (Frp) som statsråd ble både Alnabru og flere andre tomter vraket, før byggingen til slutt startet på Taraldrud utenfor Ski i 2018.

Nå står - endelig - beredskapssenteret klart.

– Hele historien har vært en eventyrlig reise, sier Ole Vidar Dahl.

Politiinspektøren har vært med siden den spede starten for nærmere 20 år siden, og er i dag leder for FNB - en funksjonell driftsenhet som administrativt og operativt er underlagt Oslo politidistrikt. «Eventyret» han beskriver, er den siste delen av prosessen - fra Stortinget vedtok byggingen av senteret for knapt tre år siden og fram til i dag.

– Vi har fått et fantastisk beredskapssenter og har landet på både tid og kostnad, noe vi er svært fornøyde med. For oss i politiet er det viktig å bli forbundet med et senter som ligger innenfor rammen kostnadsmessig. Samtidig har vi fått alt det vi ville ha i et beredskapssenter og litt mer til, sier Dahl.

Aldri fremmedgjort

Før byggestart satte FNB opp en liste over det som eventuelt kunne kuttes for å få prosjektet til å gå i økonomisk balanse.

– Men vi har fått med oss så å si alt på lista. Det er masse ting på senteret som kunne ramlet ut med dårlig økonomistyring, sier Dahl.

Han vil gjerne skryte av den politiske styringen av milliardprosjektet.

– Styringsmodellen i Justisdepartementet har vært forbilledlig. Vi ble alltid varslet underveis. Vi ble alltid hørt. Det har gjort at vi aldri har følt oss fremmedgjorte i prosessen, sier Dahl.

Underveis har det vært mye medieoppmerksomhet rundt mulige støyproblemer for innbyggerne i senterets nærområde. Gjennom støtteforeningen «Stopp Støyen!» har innbyggerne forsøkt å påvirke både politikere og politiet.

– Det har vært et negativt fokus, men hvis du ser det fra deres synspunkt, har «Stopp Støyen!» fått mye. Vi har bygget senteret lenger ned i terrenget og har satt opp flere støyvegger, noe som også gjør at den visuelle støyen blir borte, sier Dahl.

Av andre tiltak er både plasseringen av helikopterhangaren og helikoptrenes innflyging tilpasset for å minimere støynivået for naboene. Samtidig har de utendørs skytebanene blitt snudd, slik at standplass peker vekk fra bebyggelsen, og med unntak av én dag i måneden blir de kun brukt mellom 07.00 og 19.00 på hverdager.

– Vi har gjort enorme tilpasninger hele veien, understreker FNB-lederen, og fortsetter:

– I dag har vi jevnlig kontakt med naboene og kommer til å håndtere alle klager som kommer inn. Vi er her for å bli her, og vil gjøre mye for å bli gode naboer.

SE STOR BILDESERIE FRA BEREDSKAPSSENTERET HER:

– En julegave for alle

På den 335 mål store tomta like ved E6 har FNB fått plass til en rekke forskjellige treningsområder. Innendørs og utendørs skytebaner, helikopterhangar, bølgebasseng, røykdykkerhus, SIBO-landsby og utendørs hinderløype er blant fasilitetene som nå er tilgjengelig for de nasjonale bistandsressursene.

– Det har blitt mye bedre og mer funksjonelt enn vi håpet på. Vi har alle treningsfasilitetene vi trenger rundt huset her, sier Delta-sjef Rotseth.

Mannskapene i de nasjonale bistandsressursene trener oppimot 900 timer i året. Fra å tidligere bruke mye tid og ressurser på å planlegge og kjøre til og fra forskjellige treningsområder i og utenfor Oslo, kan mannskapene nå rusle fra kantina til skytebanen på fem minutter. Samtidig er de i beredskap dersom en hendelse skulle inntreffe.

– Beredskapssenteret kommer til å få en enorm betydning for de nasjonale bistandsressursene. For bombetjenestens del kommer vi til å få en mye mer effektiv treningshverdag, både fysisk, politifaglig og faglig, sier Johnny Lian, sjef for bombetjenesten.

Han tar med seg mannskapene sine fra trange og kummerlige lokaler på Haraldrud i Groruddalen.

– For oss fra bombetjenesten er dette en enorm overgang. Å komme inn hit er en julegave for alle, sier Lian.

Å samle de nasjonale bistandsressursene i ett faglig miljø, tror han vil styrke dem vesentlig.

– En stor fordel er samlokaliseringen med helikoptertjenesten. Det kommer til å medføre en mye raskere utrykningstid i oppdrag hvor det er hensiktsmessig å benytte helikoptrene. Det har vi allerede rukket å oppleve et par ganger her fra senteret, sier Lian.

Tror på mindre tåke

I påvente av at Politiets Helikoptertjeneste ansetter en ny sjef etter Freddy Rotseth, er det i dag Gunnar Arnekleiv som fungerer som seksjonsleder for helikoptertjenesten. Han er klar på den store fordelen det er å være samlokalisert med de andre seksjonene, men også at de endelig forlater de midlertidige lokalene på Gardermoen som de flyttet inn i for 16 år siden.

– Nå har vi et bygg som er skreddersydd til formålet, og tilrettelagt for å spare tid. Bare det at vi nå har teknikere i samme bygg og samme hangar er et løft. Og at vi ikke ligger på en flyplass hvor vi i så stor grad også må forholde oss til annen lufttrafikk, sier Arnekleiv.

Han peker også på problemene med mye tåke på Gardermoen.

– Vi er spent på hvordan det blir på Taraldrud. Erfaringen vår så langt tilsier at dette er en veldig gunstig geografisk plassering sammenlignet med Gardermoen og mange av de andre lokasjonene som var aktuelle. Jeg tror vi kommer til å få vesentlig færre dager hvor vi er inaktive på grunn av værforholdene.

Arnekleiv håper samlokaliseringen vil senke terskelen for å be om felles bistand fra de nasjonale bistandsressursene.

– Helikoptertjenesten bistår allerede mye utenfor Oslo, og kanskje bidrar dette til å også senke terskelen for å ta med andre mannskaper for å styrke en politioperasjon. Jobben vår nå, er å bedre samvirket og bli mye mer enhetlige og samtrente, sier han.

Roy Hagen-Larsen er leder for den Kongelige politieskorten (DKN), den eneste av seksjonene som ikke er fysisk lokalisert på Beredskapssenteret i det daglige. Han tror senteret kommer til å gjøre det mye lettere for DKN å samhandle med de andre bistandsressursene, når alle nå er samlet på ett sted.

– Å ha fast tilgang til veldig gode treningsfasiliteter samtidig som vi har et sted å møte de andre bistandsressursene, vil gjøre samhandlingen og samarbeidet mellom oss lettere, sier Hagen-Larsen.

Det samme tror Ola Moheim, som er leder for krise- og gisselforhandlertjenesten.

– Den største betydningen for vår seksjon er at vi nå får en mye bedre mulighet til å samvirke tettere med de andre bistandsressursene. Vi har vært nomader de siste årene, og har holdt til både på politihuset og Majorstua. At spesialenhetene går fra å holde til på ulike steder til å samles i ett bygg, gjør noe med den personlige kjennskapen og tilliten til hverandre på tvers av enhetene, sier han.

Nytt kontaktpunkt

Også FNBs organisasjonskart har fått en oppgradering etter innflyttingen. Opprettelsen av en ny seksjon for taktisk støtte skal etter planen effektivisere logistikken. Ola Andreassen er leder for den nye seksjonen.

– Alle fellesressursene til de nasjonale bistandsressursene er nå samlet i en ny seksjon. Dette er nytt, og gjelder alt fra samband og etterretning til planleggere og materiellansvarlige. Også drone og anti-drone ligger under denne seksjonen. Alle disse funksjonene skal støtte alle spesialenhetene. Alle kommer til å få lik tilgang, og alt skal styres fra samme sted, sier Andreassen.

På denne seksjonen skal også det nyopprettede NB-KO ligge. NB-KO skal være et felles kontaktpunkt og senter for koordinering av ressursene.

– Tidligere har Oslo politidistrikt mottatt bistandsanmodningene, men fra 15. desember skal det direkte til NB-KO. Dette betyr nye rutiner for politidistriktene som nå får ett kontaktpunkt og et telefonnummer til de nasjonale bistandsressursene. Dette er en god, positiv endring, sier Andreassen.

Både interne mannskaper og erfarent, eksternt personell er rekruttert til NB-KO.

– De som sitter der, vil ha en god situasjonsforståelse i Oslo politidistrikt, som vi ligger under, og samtidig ha det nasjonale bildet. De har også eksakt kjennskap til hvor mange som er på og til kritisk materiell. Det gir rett og slett en bedre forståelse, som skal gi hurtigere responstid, bedre responskvalitet og større tilgjengelighet for distriktene. NB-KO skal også støtte mannskapet slik at de kan lykkes bedre i oppdraget.

Bombetjenestens sjef Johnny Lian stiller seg bak Andreassen.

– NB-KO kommer til å bli en veldig viktig funksjon for å dimensjonere større oppdrag. Det gir også en totaloversikt og et døgnkontinuerlig punkt som kan støtte med etterretning og oppdragsinformasjon, noe som er til stor nytte for gutta når de er ute, sier Lian.

På seksjon for taktisk støtte vil også lokalt ansatte fra Politiets IKT-tjenester (PIT) og Politiets Fellestjenester (PFT) sitte.

– At PIT og PFT er her, er en ekstremt viktig faktor for oss, sier FNB-sjef Ole Vidar Dahl.

Delta-sjef Freddy Rotseth er enig.

– Det er helt avgjørende for at vi skal være i stand til å løse primærfunksjonene våre at vi har dem «in house» og inkludert i daglig drift, sier han.

Samlokaliseringen, tror Rotseth, vil bidra til bedre relasjoner og mer gjensidig respekt på tvers av fagfeltene, noe som kommer til å gjøre både innsatsevnen og innsatskvaliteten til de nasjonale bistandsressursene bedre.

På det nye beredskapssenteret skal til enhver tid to av politihelikoptrene være klare til å rykke ut innen 15 minutter.

– Når noe har skjedd, er tidsfaktoren kritisk for politiet. Her bør vi klare å hente ut en betydelig effekt. Vi er også i stand til å tilpasse oss endringer i trusselbildet og redusere responstiden ytterligere dersom det er påkrevd, sier Rotseth.

Både han og Ole Vidar Dahl er klare på at beredskapssenteret kommer til å løfte politiberedskapen betraktelig, og har i seg potensialet til å gi politidistriktene en helt annen kvalitet på bistanden enn tidligere.

Men en ting er beredskapen. Noe helt annet er den betydningen beredskapssenteret forhåpentligvis skal få for norsk politi i årene som kommer.

25 treningsuker i året

Kritiske røster har ment at det måtte være mulig å bruke 2,5 milliarder politikroner på noe mer hensiktsmessig enn et senter for et tresifret antall polititjenestemenn i de nasjonale bistandsressursene - som for eksempel en generell styrking av skrinne politibudsjetter.

Den pedagogiske nøtten FNB-ledelsen må knekke, er å synliggjøre verdien senteret får for resten av politiet.

– Finansieringen av beredskapssenteret kom utenom politibudsjettet, og det er derfor ikke dermed sagt at disse pengene uansett ville gått til politiet. Utfordringen vår er å få alle til å skjønne at dette ikke bare er senteret vårt, men et senter for hele politiet. Hvis vi klarer å få resten av politi-Norge til å forstå at de også får nytte av senteret, da jeg fornøyd, understreker Dahl.

Delta-sjef Rotseth sier det har vært en sunn og positiv nysgjerrighet fra politidistriktene om beredskapssenteret.

– De må nok få oppleve senterets kapasiteter og se hva vi kan tilby for å fullt ut forstå hva vi er. Det er teknologi her som mange ikke er vant til. Vi er bevisste på at det er utenfor gjerdet vi som enhet skal virke, og det er det viktig å minne hverandre på, sier Rotseth videre.

Det senteret skal tilby er 25 uker årlig hvor mannskaper fra politidistriktene - i hovedsak IP3-mannskaper - samtrener med de nasjonale bistandsressursene på beredskapssenteret, med instruktører fra spesialenhetene.

– Vi har innsett at vi ikke klarer å drive noe som helst alene. Vi opererer ikke i noe vakuum. Hvis vi skal bli gode framover, må vi ta inn andre og trene dem. Vi må være råere på at vi skal dele kompetanse istedenfor å sitte på den som vi har gjort mye av tidligere, understreker Dahl.

Målet er at politiet skal bli flinkere til å håndtere alvorlig kriminalitet og kriser.

– Det var en periode da vi alle skrek etter kunnskap om håndtering av slike hendelser, så det er ikke så dumt tenkt at et slik senter skal kunne tette kompetansemessige hull, sier FNB-sjefen.

Samhandling med distriktene

Mannskapene fra politidistriktene får kost og losji på beredskapssenteret, og omgås mannskaper fra de nasjonale bistandsressursene både på treningsbanen og i kantina. Gjennom formell trening og de uformelle møtene er tanken at mannskapene fra FNB og distriktene kan utveksle kompetanse seg imellom.

Samhandling er et nøkkelord også her. DKN-leder Roy Hagen-Larsen tror beredskapssenteret vil være et veldig løft for resten av politiet, og for samarbeidet mellom bistandsressursene og mannskapene i politidistriktene.

– Her samles det masse operativ kunnskap som både vi og mannskaper fra andre distrikter kan ta del i. Å få IP3-mannskaper fra distriktene inn på senteret gir oss mulighet til å være med på samtrening med dem. Det kommer til å gjøre samhandlingen mellom IP-kategoriene bedre, og gjør at vi sammen vil kunne løse oppdragene enda bedre, sier han.

Ole Vidar Dahl har også tro på at det vil være en suksessfaktor å få inn mannskaper til senteret som kan ta med seg økt kompetanse ut i distriktene.

– Sammen kan vi gjøre hverandre bedre, sier han, og fortsetter:

– Det har vært foreslått å etablere beredskapstropper andre steder i Norge, men vi tror det er mye mer å hente på å trene opp andre og slik få ut det gode potensialet i IP-systemet. Vi har også fasiliteter her de ikke har tilgang til andre steder.

Politikerne har satt av 26 millioner kroner over statsbudsjettet som skal finansiere treningsopphold fra politidistriktene i 2021. Dersom alt går etter planen, skal de første mannskapene på politidistriktene inn til beredskapssenteret på treningsopphold i august 2021.

Politidirektoratet har allerede bedt politidistriktene om å starte planleggingen med å sende mannskaper på en ukes treningsopphold neste høst.

«Hensikten er at å legge til rette for samtrening og erfaringsoverføring fra de nasjonale beredskapsressursene til innsatspersonell i distriktene. Dette vil bidra til at beredskapssenteret kommer til nytte for alle politidistriktene og bidra til økt beredskap i hele landet. Dette tiltaket vil således gi grunnlag til bedret kvalitet for politidistriktenes beredskap og styrket mulighet for samvirket mellom nasjonale beredskapsressurser og politidistriktenes innsatspersonell i reelle hendelser», skrev beredskapsdirektør Tone Vangen i et brev til distriktene i oktober.

Politihøgskolen kommer til å ha et fagforvalteransvar for IP3-mannskapenes treningsopphold, mens FNB selv legger opp treningen rent praktisk. Detaljplanleggingen er akkurat i gang, men en ting er sikkert; mannskapene fra de nasjonale bistandsressursene blir sentrale.

– Mye av kunnskapen vår er ferskvare, og henger sammen med samfunnsutviklingen, og derfor kan vi ikke ansette noen som bare driver med undervisning. Vi kommer nok til å se på en rulleringsordning, tror Dahl.

Han har også blitt kontaktet av en rekke eksterne aktører som er nysgjerrige på hva Beredskapssenteret har å tilby.

– Det er også mange andre sentrale samfunnsaktører som er interessert i FNB som er på oss. Dette skal vi også ha fokus på, men befolkningen er selvfølgelig viktigst, understreker Dahl.

– Effektiv og god bistand

Aksjonen på Sørlandet tidlig i november ble den første testen på hvordan bistanden til politidistriktene og befolkningen der ute blir i det nye Beredskapssenteret. Politiinspektør Morten Sjustøl, stabssjef i Agder politidistrikt, sier han også denne gangen var svært godt fornøyd med responsen fra de nasjonale bistandsressursene.

– De kom med flere kapasiteter samtidig, som vi hadde behov for i dette spesifikke oppdraget. Vi opplevde bistanden som effektiv og god, sier Sjustøl.

Han ser det som positivt at de nasjonale bistandsressursene nå er samlokalisert og kan komme raskere med riktige kapasiteter.

– For at ressursene i realiteten skal være nasjonale bistandsressurser og ikke kun en ressurs for det sentrale Østlandet, er økt effektivitet særlig viktig der transportetappene er noe lengre, som for eksempel til oss i Agder. Etableringen av beredskapssenteret er derfor en positiv utvikling for oss. Fra politidistriktets perspektiv er den tettere tilknytningen som både har skjedd ved åpningen av senteret og er i ferd med å skje ved økt kompetanseoverføring, veldig gunstig, sier stabssjefen.

Dersom det nyopprettede NB-KO bidrar til en bedre dialog mellom politidistriktene og de nasjonale bistandsressursene i det daglige, tror han de også blir bedre på de større hendelsene.

– Det er uheldig om det går årevis mellom hver gang distriktene har kontakt med bistandsressursene, og man så plutselig får en større hendelse der nært samarbeid er avgjørende, sier Sjustøl.

Han har stor tro på å sende egne mannskaper til Beredskapssenteret for å trene.

– Kompetanseoverføringen til de lokale IP3-mannskapene vil også bidra til å samle politidistriktene og bistandsressursene enda mer. Da vil vi også virke bedre sammen når det er behov for det, i tillegg til at dette er ren kompetanseoverføring som vil komme politidistriktene til gode i det daglige, sier stabssjefen.

Humper i veien

Når 2020 nærmer seg slutten, er det fortsatt ikke det yrende livet på Beredskapssenteret som FNB-ledelsen hadde sett for seg. Koronasituasjonen har ført med seg strenge smitteverntiltak, kohortinndeling og for enkelte også hjemmekontor, og den offisielle åpningen har blitt utsatt.

Det legger likevel ingen stor demper på stemningen.

– Tilbakemeldingen fra de ansatte er at de er veldig fornøyde, understreker Rotseth.

Ole Vidar Dahl stiller seg bak utsagnet.

– Vi har fått en fantastisk flott arbeidsplass her ute. Det som gjenstår nå er korrigeringer, som et slikt stort bygg nødvendigvis må ha. Men det er bare små humper i veien som er å forvente, og som blir fulgt opp, sier Dahl, og legger til:

– Nå begynner jobben vår. Dette er en dyr gave, og nå må vi få ut det vi skal av den.