Fikk flere kvinnelige søkere etter fagdag på Beredskapssenteret

Til tross for at andelen kvinner på Politihøgskolen (PHS) har skutt i været de siste 10-15 årene, gjenspeiles dette fortsatt ikke i politiets spisse ende. Kvinnelige polititjenestepersoner velger i langt mindre grad en operativ karriere enn sine mannlige kolleger – et faktum som spesielt de nasjonale beredskapsressursene (NB) får merke.

For enhetene i NB, altså Beredskapstroppen, Bombetjenesten, Helikoptertjenesten og Krise- og gisselforhandlertjenesten (KGF), er det gjerne blant politiets IP3-mannskaper at de finner sine kandidater. Det samme gjelder Den kongelige politieskorten (DKP), som ble underlagt PST den 1. januar i år.

Men kvinneandelen hos de som har gjennomført IP3-kurs siden 2013, er på magre 11 prosent.

– Det er denne dammen vi i NB rekrutterer fra. Hvis vi ikke gjør noe med den dammen, mister vi veldig mange gode kandidater, sier politibetjent Kjersti Brattland i DKP.

Fagdag i september

Nå forsøker NB å gjøre akkurat det. Med den lave kvinneandelen som bakteppe, arrangerte NB i september i fjor en egen fagdag for kvinner på Beredskapssenteret. Der fikk deltakerne møte og prate med representanter fra alle enhetene i NB.

Smittevernhensyn gjorde at antallet deltakere måtte begrenses, og det var derfor 60 polititjenestekvinner og kvinnelige politistudenter som møtte opp.

Det overordnede målet med fagdagen var å få flere kvinner til å søke seg inn til beredskapsressursene, gjennom å bidra til å senke terskelen for å søke seg inn - og ikke minst å få også kvinnelige søkere til å føle seg ønsket.

– Hvis vi ikke speiler befolkningen, mister vi tillit. Kjønnsbalanse er en del av det. Men dette går ikke av seg selv. Det må ledelsesstyres og vi må ha fokus på det, sier politiinspektør og NB-leder Ole Vidar Dahl.

Siden fagdagen har både DKP, Helikoptertjenesten og Bombetjenesten gjennomført opptak. Dahl forteller at 15 prosent av deltakerne på fagdagen som var kvalifisert til å søke opptak, har søkt opptak til disse enhetene.

– Det er gledelig at så mange av de som deltok på fagdagen er søkere hos oss, sier Dahl.

Ønsker kvinner på startstreken

Politioverbetjent Wenche Ertzaas Granøien i strategisk og politifaglig stab i NB var primus motor for fagdagen. Hun er tilfreds både med at det var så mange som ønsket å delta – de 60 plassene fyltes raskt opp – og at det også har fått konsekvenser i form av flere søkere.

– Vi ønsker jo at kvinnene stiller på startstreken, understreker Granøien.

NB fikk mange positive tilbakemeldinger fra deltakerne, som i evalueringen blant annet pekte på at fagdagen fikk dem til å føle seg ønsket og hadde senket terskelen for å søke.

Totalt sett er det likevel langt igjen for å få en jevn kjønnsfordeling i søkermassen hos de forskjellige beredskapsressursene. Av totalt 244 søkere til de tre opptakene hos DKP, Helikoptertjenesten og Bombetjenesten, var kun 34 kvinner – en kvinneandel på snaue 14 prosent.

– Kvinnene blir snakket ned

En nøtt for NB er hva som skjer med motivasjonen og viljen til å søke seg inn til beredskapsressursene etter de kvinnelige politistudentene går ut i yrkeslivet.

– Jeg har stått på mange stands på PHS opp gjennom årene, og det er alltid like mange kvinner som menn som kommer bort til oss. Så faller kvinnene av, og den koden må vi knekke, sier Johnny Lian, leder for Bombetjenesten.

Granøien tror dette handler om hvordan kvinnene blir mottatt i ytre etat.

– Det er kvinner som i årboka på Politihøgskolen skriver at de har mål om å bli den første jenta i Beredskapstroppen. Så kommer de ut i arbeid og får tydelige beskjeder om at det ikke er noe for dem, at de bare kan glemme det fordi han og han har prøvd og ikke klart det, sier hun.

Det samme inntrykket har NB-leder Dahl.

– Kvinnene blir snakket ned når de begynner i yrket, sier han, og fortsetter:

– Derfor er det kanskje bedre for oss å nå dem på PHS. Det tror jeg kanskje vi får se effekten av i årene som kommer.

To forskjellige erfaringer

Dette er erfaringer politibetjent Brattland i DKP har følt på kroppen. Som ung politibetjent husker hun en flåsete kommentar fra en innsatsleder, om hvordan alle kvinner slutter å jobbe operativt når de får barn.

Da Brattland selv ble gravid, endte hun opp med å vurdere karriereendring selv, men ikke fordi lysten til å jobbe operativt forsvant. Som gravid ble hun satt til å jobbe i vakta, og følte selv at hun havnet bakpå faglig sett da hun returnerte til sin ordinære stilling etter permisjonen.

– Jeg slet med å finne min plass da jeg skulle tilbake igjen. Det var tungt og krevende, og jeg fikk ikke den oppfølgingen jeg gjerne skulle hatt, forteller hun.

I det Brattland vurderte å hoppe av det operative karriereløpet, lyste DKP ut livvakt-stillinger.

– Da gikk det en faen i meg. Jeg tok sjansen og kom inn, forteller hun.

Da Brattland igjen ble gravid som ansatt i DKP, var opplevelsen en helt annen.

– Da jeg var i permisjon der, fikk jeg viktige arbeidsoppgaver og satt tett på miljøet. Jeg følte aldri at jeg var helt ute, slik som da jeg jobbet i ordensavdelingen i Oslo politidistrikt, sier hun.

Ønsker å tilpasse tjenesten for familieliv

Mange av kvinnene på fagdagen var opptatt av nettopp dette; hvordan NB som arbeidsgiver legger til rette for å kombinere jobben med barn og familieliv.

– For oss er det viktig å formidle at det er mulig å ha en livslang karriere her. Vi ønsker å tilpasse tjenesten for familieliv, sier NB-leder Dahl.

Han understreker at det gjelder både kvinner og menn.

– For oss er det dårlig økonomi å bruke store ressurser på å få inn folk, og så forsvinner de ut når de får barn. De som jobber her, jobber i et spesialistmiljø, og må få fortsette å jobbe i miljøet, sier Dahl.

Han støttes av avsnittsleder Monika Kristiansen i Krise- og gisselforhandlertjenesten (KGF).

– De som blir gravide er en ressurs for oss. Med så mye trening og sertifisering de har, vil de kunne bli instruktører og fortsette å være tett på miljøet og det faglige, sier Kristiansen.

Vil «avmystifisere» spesialenhetene

Fagdagen på Beredskapssenteret bunner også i et ønske om at beredskapsressursene skal være så åpne som de kan være.

Det inkluderer både en «avmystifisering» av hva disse spesialenhetene egentlig driver med, og en større åpenhet om hvilke krav som stilles til de ansatte.

– Det er altfor få som forstår hva vi driver med, og det gjelder ikke bare kvinner. Å avmystifisere det vi driver med, tror jeg er ekstremt viktig. Mange tror nok at våre oppdrag er kompliserte og krever stor risikovillighet. Men det gjøres lite her hos oss som ikke er gjennomtenkt. Det er viktig at mannskapene gjør en god jobb, men vel så viktig at de kommer hjem igjen, sier Dahl.

Erfaringen er at kvinnelige søkere ofte er «overkvalifiserte» når de søker opptak til beredskapsressursene.

– Det er en større andel menn som kommer uforberedt, og bare «tar en sjanse», enn kvinner. Ingen skal være ferdigutdannet når de søker. Den jobben skal vi ta, og det må vi være flinkere til å formidle, sier Brattland i DKP.

Både hun og Dahl understreker at det er viktig at de som søker seg inn til NB må være topp motivert.

– Men hvis kvinnelige søkere begrenser seg selv, må vi ta litt ansvar for det, sier Dahl.

POD har opprettet arbeidsgruppe

Den skjeve kjønnsfordelingen i politiets operative disipliner har også fått Politidirektoratet (POD) på banen. Direktoratet har opprettet en arbeidsgruppe med mål om å øke andel kvinner i operativ tjeneste.

Brattland er en av gruppens medlemmer.

– Prosentandelen kvinner på IP3-kurs har ikke endret seg, til tross for at det er flere kvinner på PHS. Det er 46 prosent kvinner totalt i politiet, men bare 25 prosent på det operative området. Når kvinnene begynner på etterforskning, så forsvinner de for oss. Vi klarer ikke å hente dem inn igjen, sier hun.

– Dette er et problem. Vi mister rett og slett gode kandidater, fortsetter Brattland.

Kvinnelige rollemodeller

Under fagdagen var det et poeng at deltakerne også skulle møte kvinnelige rollemodeller. Oslo-politimester Beate Gangås var til stede, og de forskjellige seksjonene på NB stilte i stor grad med kvinnelige ansatte der de kunne.

Fra DKP stilte sju kvinnelige livvakter - inkludert en med 35 års erfaring og en med tre måneders erfaring.

– Det var en god symboleffekt, tror Brattland.

Ikke minst handlet det også om å synliggjøre de kvinnene som jobber på Beredskapssenteret, for å vise at NB ikke er en mannsbastion - at det faktisk allerede er et kvinnemiljø der. Det er en villet konsekvens av at spesialenhetene ble samlet i det nye Beredskapssenteret høsten 2019.

– Pandemien har gjort at vi ikke har kommet så langt vi håpet i jobben med å bygge «ett NB», men jeg tror at når vi får det til mer enn i dag, vil det være en gevinst for kvinnelige søkere, sier NB-leder Dahl.

Dette tror han også blir viktig for politiet.

– Politiet kommer til å få mer konkurranse for å få tak i de beste søkerne i årene som kommer. Vi må være langt framme i skoa, og må likestille markedsføringen vår. Det vil bli en utfordring å få tak i det beste søkerne, men den utfordringen må vi ta, sier Dahl.