Da Hans kom på besøk

– Alt er borte.

Den erfarne politioverbetjenten Pål Kasper Mikkelrud spankulerer rundt på eiendommen sin i Hallingdal. Han har tidligere vært bonde, men nå leier han ut bygningene tilknyttet gårdsdriften. Det vil si, det som fortsatt står.

For det som før var en idyllisk liten bekk som kom til syne om våren, ble i løpet av kort tid til et truende vassdrag som sammen med jordmasser pløyde seg gjennom hagen hans. Nådeløst gravde massene med seg trær, verktøy, traktorer og bygninger. Nå ligger restene igjen som en absurd suppe på andre siden av gårdsveien. Huset hans og et historisk stabbur fikk så vidt stå i fred. Men store verdier er tapt.

– Der inne ligger veterantraktoren.

Mikkelrud peker på haugen innpakket i et brunaktig belegg av størknet leire. Deler av et hjul stikker opp som toppen av et isfjell.

Veterantraktoren var nettopp satt i stand, og er en av de tingene politimannen aldri vet om blir det samme igjen. Til venstre for det som har blitt en slags gravplass for traktoren, hviler takkonstruksjonen til det som var et lager for egenprodusert ved. Hundrevis av kubber han egentlig hadde solgt, ligger nå spredt utover.

Flaks gjorde at Mikkelrud, som til daglig jobber som politikontakt, var på ferie da sønnen ringte og fortalte om hva som var i ferd med å skje. Først kom et mindre ras. Kort tid etter seilte et større et ned fra fjellsiden.

– Nå har det gått et kjemperas, og nå er verkstedet ditt borte, sa sønnen i telefonen.

Det var kun kattene som var hjemme, og ettersom det ikke var frykt for menneskeliv eller familien hans, slo Mikkelrud seg til ro med at dette fikk han ikke gjort noe med.

– Da jeg kom hit et par timer etter raset hadde gått, så jeg at det var enormt. Jeg skjønte da at dette var noe jeg ikke hadde sett for meg, sier han.

Kappløp mot tiden

Naturen har sine egne lover og regler. Kommer det nok nedbør på kort tid, blir bakken ustabil. Vannstanden vil stige. Ekstremværet Hans gjorde at Meteorologisk Institutt sendte ut rødt farevarsel om 80 til 100 millimeter regn på ett døgn flere steder på Østlandet.

«Hendelsen vil mange steder være blant de kraftigste siste 25 år», skrev de på X (tidligere Twitter, red.anm.) 6. august.

Varselet skal gi samfunnet og innbyggere muligheten til å forberede seg, sikre verdier og redusere risiko for at liv går tapt.

– Vi har erfaring med flom i Nesbyen, men jeg tror ingen kunne forutse situasjonen som kom. Flommen var større og situasjonen langt mer alvorlig, forteller politistasjonssjef Brit Fyksen ved Midtre Hallingdal politistasjon.

Fra kontoret sitt i Gol har hun begynt å evaluere hvordan politiet og kommunen håndterte dagene med Hans.

Fyksen har jobbet som leder for politiet i Hallingdal, som består av seks kommuner, siden 2016. Fra den første telefonen ringte inn til operasjonssentralen og varslet om et mulig jordras, ble samarbeidet mellom kommunen og de andre politiansatte satt på prøve.

Asfalten boblet

Patruljeleder Stein Smedstad fikk erfare hvordan mulighetene for å komme seg rundt til folk som trengte hjelp, ble snevret inn da Hans kom til bygda. Mens regnet hamret på bilruta, skulle han kjøre opp mot Gol. Da begynte veiene å stenge, én etter én.

– Det ble sendt ut en melding om at det var behov for folk på jobb, så da meldte jeg meg på sammen med et par andre. Vi kjørte gjennom Ål og dro innom kommunehuset. Og så la vi merke til at asfalten bare boblet foran oss da vi forsøkte å kjøre videre, forteller han.

De forsøkte først en annen vei med en undergang, men den var allerede fylt med vann. Deretter kjørte de til Riksvei 7, der en gravemaskin allerede var på plass. Der kom de seg over veien, men så hadde et stort tre rast over veibanen der de skulle kjøre videre.

– Da var det bare én mulighet igjen, og det var vestsiden, men der var det noen fra brannvesenet som sa «her kommer dere ikke gjennom», sier Smedstad.

Han forteller om ubehaget da han og kollegaen kjørte motstrøms mot stedet det muligens hadde gått et ras. Folk som ringte inn, hadde hørt drønn i fjellsiden. På veien møtte patruljelederen og kollegaen folk som var i ferd med å reise for å komme seg til tryggere grunn.

Etter hvert kom en innsatsleder fra Hønefoss med en patrulje for å bistå. Deretter landet flere helikoptre som skulle evakuere folk. Det ble patruljelederens ansvar å registrere alle de evakuerte som ble plukket opp med helikoptre. Han stod på landingsstedet Torpomoen ved Ål og noterte kontaktinformasjonen til de som var evakuert med penn og papir.

Over 1700 mennesker ble evakuert i Hallingdal under Hans. Smedstad tok imot 174 av dem. En av de evakuerte fortalte at han hadde unnsluppet døden to ganger på kort tid. Mange turister måtte også plukkes opp av helikopter. Informasjonsbehovet var enormt, spesielt for turistene som ble skysset inn på busser til overnattingssteder.

Politistasjonssjefen sier de virkelig fikk kjent på nytteverdien av å være en del av et stort politidistrikt da det røynet på.

– Vi fikk flydd inn ressurser fra Sør-Øst politidistrikt. Jeg fikk i oppdag å drive evakueringsmottak i Hol kommune. Den viktigste oppgaven for å ivareta sikkerheten handlet om evakuering og beslutninger. Geologer og NVE var med, og politiet tok beslutningen om evakuering, forteller Fyksen.

Fikk helikopterbistand

Forsvaret bisto politiet med flere helikoptre under evakueringen. Forsvarets operative hovedkvarter opplyste til Forsvarets Forum at to Bell-helikoptre raskt ble sendt til Hallingdal. I tillegg bisto 339 Skvadron med evakuering av folk fra flomrammede områder gjennom natten.

Fyksen sier man aldri kan være godt nok forberedt eller ha nok ressurser til å takle hendelsene som flommen førte til. Som leder sto hun ovenfor krevende beslutninger. Presset ble stort press på de operative politifolkene som skulle forsøke å strekke til. Å dele lokalkunnskapen med mannskaper som kom fra andre deler av landet, ble viktig. Politistasjonssjefen innrømmer at arbeidsdagene strakk seg utenfor rammer og regler.

– Først og fremst tenkte jeg på at våre mannskaper måtte sikres mot de farene som truet hele befolkningen, og så tenkte jeg på de som sto i det over lang tid, sier Fyksen, som selv måtte avbryte ferien da Hans gjorde sin ankomst.

– Jeg skulle egentlig ta med barnebarnet mitt til Geilo på fisketur. Det ble ikke slik vi hadde planlagt, legger hun til.

Fyksen innrømmer at situasjonen etter hvert ble rimelig ekstrem. I krisestab med kommunene forsøkte hun å holde oversikt over befolkningen og egne ansatte.

– Jeg har ikke opplevd lignende. Vi har hatt alvorlige hendelser, men ikke som denne. Det utviklet seg i flere kommuner samtidig. Min største bekymring var at det skulle gå menneskeliv, og så tenkte jeg på medarbeiderne våre, sier hun.

– Et under

Mens Politiforum er på besøk, stikker daværende ordfører i Hol, Petter Rukke, hodet innenfor døra til politistasjonssjefens kontor. Dette er første gang de to møtes etter dagene med ekstremvær.

Arbeiderparti-politikeren skryter av politiets innsats.

Han forteller om de intense dagene da alle sto på natt og dag, og hvor merkelig det var da helikoptrene begynte å suse over hodet hans.

Omtrent 20.000 mennesker bor i dalføret Hallingdal. 1700 av disse ble evakuert, og de som ikke ble direkte berørt av Hans, vet om noen som ble det. Forsikringsselskapet Fremtind opplyser til NRK at det er registrert i underkant av tusen skader i Viken fylke, som Hallingdal sokner til.

Politistasjonssjef Fyksen bekrefter at medarbeidere i politiet i Hallingdal selv ble rammet av Hans sine ødeleggelser. Mens de politiansatte var på jobb, var noen bekymret for at deres eget hus ble tatt.

– Det er et hensyn å ta. Politiet er jo profesjonelle yrkesutøvere, men samtidig blir de og pårørende også utsatt for naturkreftene, sier Fyksen.

Politikontakt Mikkelrud har kontor rett over gangen for Fyksen. Han vet enda ikke hva prislappen på skadene flommen etterlater seg vil bli. Men han anslår flere millioner.

– Jeg har heldigvis forsikret bygningene, sier han.

Men traktorer og verktøy er han enda ikke sikker på om han får dekket, da de går under en annen forsikring.

– Absolutt alt av verktøy er borte. Kompressor, sveiseapparater…det blir en dialog med selskapene nå fremover med hva vi faktisk kan få dekket, sier han.

Mikkelrud har tidligere jobbet 16 år som lensmann. Tilfeldighetene ville det slik at han også har vært med å taksere skader skapt av naturen noen år tilbake, da det var gjeldende praksis. Den 8. august fikk han plutselig to roller. For lokalbefolkningen ble han sett på som politimann, men ikke alle visste at han selv sto oppe i de samme ødeleggelsene han skulle hjelpe andre med.

Fredagen etter at Hans hadde begynt med sine herjinger, satt politimannen i kriseledelse med kommunen. Han følte han hadde kontroll på det han kunne hjemme, og at det ikke var mer han kunne gjøre. Derfor var det greit å være på jobb, forteller han.

– Både jeg og fruen hadde litt sånn hvilepuls på dette her, vi skilte på hva vi fikk gjort noe med og hva vi ikke fikk gjort noe med, sier han.

Nå begynner det han selv beskriver som «en kjempejobb», med å få ryddet opp og sikret verdier.

Mikkelrud velger å se positivt på situasjonen Hans har skapt på tomta hans. Krateret jordraset har etterlatt seg, kan han se for seg kan bli en ny vei opp til gårdstunet. Om ikke alt skal bygges opp igjen, vil han prøve å finne nye løsninger.

Men veterantraktoren hviler det fortsatt en usikkerhet rundt. Kanskje kan den bli reddet av gravemaskinen som er bestilt dagen etter Mikkelrud møter Politiforum.

– Vi må avvente på maskiner nå, sier han.