Behov for god sivil beredskap mot hybride trusler

«Do you not in Norway think of internal security?»

Spørsmålet kom fra en kollega fra et annet land for noen år siden, og var en kommentar til forslaget om å etablere ett politidistrikt for hele Nord-Norge. Jeg var ikke i stand til å gi ham et fornuftig svar.

Spørsmålet ble en vekker for meg. Det ble en vekker fordi jeg virkelig måtte gå en runde med meg selv om hva intern sikkerhet og sivil beredskap betyr i møte med nye trusler og hybride hendelser. Jeg måtte tenke gjennom hvem som har et ansvar. Den slo tilbake som en boomerang.

Hybride hendelser skjer i fredstid

I en ustabil verden ser vi behovet for å styrke vår militære evne til å forsvare landet sammen med andre. Samtidig har situasjonen og utfordringene endret seg grunnleggende de siste årene.

Vi ser forsøk på destabilisering og bruk av hybride virkemidler, som for eksempel påvirkningsoperasjoner i media og på internett, og nedfall av kommunikasjon. Vi erfarer at uklare og udefinerbare hendelser rammer ulike samfunnsområder på ulike måter.

Det kan være kriminelle og det kan være statlige aktører som står bak. Ønsket synes å være å skape usikkerhet og destabilisere samfunnsfunksjoner. Det er ikke åpenbart at krig og okkupasjon er målet for den som forstyrrer. Vi kan ikke se bort fra at forstyrrelse og ubalanse er et mål i seg selv.

I møte med hybride trusler er det den sivile beredskapen som testes. Det er ikke Forsvaret. Så lenge det ikke er etablert en krigsskueplass og Norge er i krig, er det de sivile myndighetene som skal håndtere ulike situasjoner som oppstår.

Det handler altså ikke om militær beredskap. Det handler ikke om militære kapasiteter. Det er de sivile myndighetene som må være rustet til å kjenne igjen, forstå og svare ved slike hendelser. Det hjelper med andre ord ikke bare å rope på opprusting av Forsvaret.

Sivil sektor må også være motstandsdyktig.

Sivil beredskap er avgjørende

Mitt ansvar som politimester er den sivile beredskapen. Mitt ansvar er å sikre lov og orden. Det skal jeg gjøre i fred, i krig (ved okkupasjon) og under en eventuell krise.

Sivil beredskap handler ikke bare om responstid og antall politimannskaper. Det handler om evnen til å være klar med adekvat respons og situasjonsrapportering, også ved uklare og udefinerbare hendelser som ligger i gråsonen. Det handler om å gi våre politiske og overordnede myndigheter god beslutningsstøtte. Det handler om god og troverdig kommunikasjon med befolkingen og samhandling med andre sivile myndigheter.

Vi må tenke gjennom hvordan vi som samfunn forbereder oss på å møte nye utfordringer og scenarier. Hvordan kan vi kjenne igjen ulike hybride hendelser, og sette dem sammen til et helhetlig bilde? Vi må ha bevissthet og klarhet i ansvarsforholdene og kapasitetene.

De sivile myndighetene må ha tilgang på tilstrekkelige bistandskapasiteter utenfor Forsvaret. I en eskalerende krisesituasjon vil Forsvarets kapasitet kunne være bundet opp i egne gjøremål og dermed være utilgjengelig for det sivile samfunnet. Det er noe vi må ta høyde for.

Kanskje er ikke vår organisering i ulike sektorer egnet i møte med dagens trusselbilde? Vi har nå fått en beredskapsminister med ansvar for samfunnssikkerhet. Det er et viktig signal om at den sivile beredskapen tas på alvor. Den nye digitaliseringsministeren har også et tverrsektorielt ansvar som omfatter de strategiske mulighetene digitaliseringen gir oss, men også utfordringene som følger med om vi ikke tar digital sårbarhet og sikkerhet på alvor.

Tilstedeværelse av sivile myndigheter i hele landet

I tidligere tider bygde man kirker, og sendte ut lærere og skatteinnkrevere for å bygge nasjonen og hevde retten til landet. Tilstedeværelse av sivile myndigheter er fortsatt nødvendig for å sikre vår suverenitet i fredstid.

Det betyr at vi må ha sivile myndigheter på bakken med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å forstå, håndtere og rapportere om ulike typer hendelser. I møte med hybride trusler er det spesielt viktig at sivile myndigheter er til stede i et område som Finnmark.

Vi har en infrastruktur som gjør oss sårbare i det moderne samfunnet. Bortfall av mobilnett vil få store konsekvenser. Hjemmesykepleie og andre sentrale samfunnsfunksjoner blir rammet. Kabelbrudd er en aktuell hendelse, det være seg fiber eller strøm. Vår infrastruktur er sårbar og avstandene er store i Finnmark.

Vi har allerede hatt gjentatte problemer ved at GPS-signaler som faller bort. Dette kan få fatale følger for personer med voldsalarm, ved redningsoperasjoner og for de som har havet som arbeidsplass. Kort sagt, GPS-signaler har stor betydning for det sivile samfunnet ved behov for hjelp.

En helhetlig sivil totalberedskap

Jeg ønsker at vi bygger opp en enda mer motstandsdyktig totalberedskap, som kan stå i mot uklare og udefinerte hendelser i fredstid. Med Fylkesmannen og DSB i spissen kan politiet og andre relevante samfunnsaktører over hele landet bidra til et oppdatert og helhetlig situasjonsbilde i det daglige, og gi god beslutningsstøtte til regjeringen i en krisesituasjon.

Om krisen skyldes ulykker, kriminelle handlinger eller forsøk på destabilisering fra fremmede stater, er behovet for en helhetlig og tilstrekkelig sivil totalberedskap mye av det samme.

Vi har mye å beskytte og ta vare på i vårt lille, langstrakte land. Vårt samfunnssystem og demokrati bygger på en unik tillit mellom menneskene og til samfunnsinstitusjonene som knapt finnes noe annet sted i verden. Det gjør oss både sårbare og det gir oss styrke.

I møte med en ny situasjon må vi endre fokus og handle til det beste for samfunnet vårt. Her må alle gode krefter bidra for fellesskapet.