Ordfører: – Min tillit til politiet er svekket

Ordfører Knut Gustav Woie (Sp) i Eidskog kommune er svært skeptisk til rådene i politianalysen. Det lokale lensmannskontoret har over flere år blitt svekket, fra åtte politiansatte til fire, inkludert lensmannen. De andre politistillingene er trukket inn til politistasjonen i Kongsvinger.

Med erfaring fra både øvelser, lokale og nasjonale hendelser, er Woie sterkt tvilende til hvordan fremtidens politi skal løse sine oppgaver i å skape trygghet og trivsel i samfunnet.

– Hadde Stortingets mål om to politi per 1000 innbyggere vært oppfylt, hadde vi hatt 12 politifolk her på lensmannskontoret. Da hadde alt løst seg. Jeg sikker på at lensmannen hadde klart å få til en beredskap som var enda bedre enn det vi hadde før med en kombinasjon med hjemmevakt og aktiv patruljetjeneste. Og vi ville hatt et lokalt operativt politi som ville håndtert enhver situasjon, sier ordføreren.

– ATB ødelegger

Han ønsker seg ikke unge, ukjente politifolk som for fulle sirener kjører utrykning inn i hans kommune uten nødvendig lokalkunnskap.

– Det er mye lokalkunnskap politifolk har, som ikke er mulig å legge inn i digitale løsninger som kan leses av på en skjerm. Det handler om å ha et lokalt politi som vet når de skal slå hardt til, og det handler om et politi som vet når en advarsel er den rette reaksjonen, sier Woie.

Han har vært opptatt av den lokale politidekningen i lang tid.

– Jeg hører ofte at det er ressursmangel i politiet. Men jeg tror mye av piffen forsvant fra politifolkene når de fikk de nye arbeidstidsbestemmelsene å arbeide etter. Den enkelte tjenestemann kunne ikke lenger jobbe situasjonsbestemt, men tidsbestemt. Da tror jeg eierforholdet til lokale saker som gode politifolk hadde, ble ødelagt av rigide arbeidstidsordninger.

– Mener du at politifolk ikke skal ha det samme vern gjennom arbeidsmiljøloven som andre arbeidstakere?

−Jeg forventer at de unge menneskene som velger å bli politi, vet hva politiet er. De gjør noen valg og de tar en utdanning. De har en oppfatning om at de skal lære å kjøre fort med bil, de skal pågripe og etterforske. Underveis i karrieren vil nok flere få et større samfunnsengasjement, og vil bidra til samfunnets oppfatning av trygghet og trivsel. Vi vil rett og slett ha et nærpoliti som er like tilgjengelig som vårt brannvesen, sier Woie.

Lokalkunnskap

Ordføreren påpeker at Eidskog kommune gjennom mange år har hatt mange gode lensmenn.

– Lensmennene har vært som institusjoner hos oss. Tidligere var det slik at når det dukket opp problemstillinger, ga de råd via telefonen. Når det var behov for innsats, hadde de svært lav responstid. Nå har mye av politiets planlegging og gjøremål allerede blitt sentralisert. For meg har det vært frustrerende å oppleve politiet som lite tydelige. Både politistasjonssjefen på Kongsvinger og politimesteren i Hedmark har det vært vanskelig å få avklaringer med. Det har blitt for lang avstand, og lengre avstand frykter jeg det blir, sier Woie.

Tidligere opplevde han at lokale tjenestemenn følte at de var gode bidragsytere til trygghet og trivsel i samfunnet.

– Det ser ut som om de høye herrer i politianalysen og ledelse på overordnet nivå har tatt på seg et ansvar for å gjennomføre trygghet og trivsel lokalt. Men de har ikke tatt høyde for den lokale kompetansen som er bygd opp over mange år i nærmiljøet, og de vurderingene de lokale gjør. Jeg er redd for at eierforholdet til reformene i politianalysen gjør at det blir problemer med å få gjennomslagskraft fra lokalt hold. Allerede er det slik at politiet kommer lenge etter de kommunale nødetatene som brann og ambulanse. Politiet kommer sist, hvis de i det hele tatt kommer, sier han, og trekker fram et eksempel:

Eidskog kommune grenser til Sverige lengst sør i Hedmark fylke. De har en grenseovergang med nær 8000 bilpasseringer i døgnet. Bare Svinesund har mer trafikk.

– Hvis Tollvesenet tar noen smuglere, skal politiet hente smuglerne for å ta de avsluttende avhørene. I stedet for å håndtere dette lokalt, må to politifolk kjøre den mistenkte smugleren i to timer helt opp til Hamar, forbi varetektscellene i Kongsvinger 20 minutter unna. Da tar det altså to politifolk til sammen åtte arbeidstimer å bare frakte én smugler. Skjer dette på slutten av dagen, før de rekker å ta avhør, må de kjøre tilbake til Hamar neste dag for å få avsluttet avhørene. Vi som er litt praktisk rettet i forhold til ressursbruk, ser at dette blir helt feil, sier Woie.

Han har også en rekke eksempler på trafikkulykker hvor politiet burde vært, men hvor de ikke dukket opp fordi den ene patruljen langt unna var opptatt med andre ting.

Håndtert lokalt

En fredag ettermiddag i 2010 skjedde det en togavsporing nær Eidskog sentrum, med flere hundre passasjerer om bord. Ingen omkom, men trykket på nødetatene for å få avklart situasjonen, var voldsomt. Ordføreren engasjerte seg umiddelbart.

– Da jeg kom frem til ulykkesstedet, møtte jeg vår lokale lensmann og en voksen innsatsleder fra politiet som var godt kjent i området. Jeg fikk en god situasjonsbeskrivelse. Kommunikasjonen mellom de ulike etatene gikk på et praktisk lavt nivå, vi fikk tatt gode beslutninger lokalt. Rundt tre timer senere var alt over. Med lokale ressurser klarte vi å yte de tjenestene det var behov for og til rett tid. Det var rett og slett en god samhandling under hendelsen, sier Woie.

I tiden etter 22. juli har ordføreren fulgt interessert med på prosessene i politiet. Han har reflektert over hva som hadde skjedd om dette hadde hendt i Eidskog kommune.

– Det er lett å være etterpåklok. Men det jeg tror at noe av det som gikk veldig galt, var at det lokale politiet ble fratatt beslutningsmyndigheten, og ansvaret for operasjonen gikk for høyt. Man fikk rett og slett ikke tatt beslutninger på lokalt nivå på et tidlig tidspunkt. Hvis kompetansen i det lokale politiet blir så dårlig at det fører til beslutningsvegring, eller at lokalpolitiet ikke har mandat til å ta beslutninger, faller beredskapen og kapasiteten voldsomt, mener Woie.

Ordføreren forteller historien om en tidligere lensmann, som en sen kveld fikk telefon med melding om en slåsskamp. Lensmannen spurte melderen om hvem som sloss, og fikk navnene. Oppfølgingsspørsmålet var «har de holdt på lenge?». Melderen, som lensmannen også kjente til, svarte ja. Da svarte lensmannen rolig: «Disse kjenner jeg. Dom gir seg nok snart».

– Det jeg ønsker å fortelle med denne historien, er at den lokale lensmannen kjente kamphanene. Han visste det han trengte for å gjøre en vurdering som jeg mener var god. Hva hadde en utrykningspatrulje med en politipatrulje fra en nabokommune gjort? Hadde de kommet, hadde det blitt arrestasjoner, celleopphold, avhør og bøter. Og kanskje i tillegg en slåsskamp med politifolkene. Hadde dét vært en bedre politiløsning? spør Woie.

Samfunnet må unngå at det dannes et fiendebilde av harde politifolk inne i en uniformert bil, mener han.

– Vi vil ha politifolk som kjenner ungdom, lærere og foreldre. Det skaper avgjort helt andre rammer enn en patruljebil fra nærmeste by. Har vi ikke et tilstedeværende politi, mister vi den gode kanalen, som mange ganger fungerer best uformelt. Da blir det slik at politiet ikke får den kontakten de skal ha med innbyggerne. Tilbake sitter samfunnet med et politi som ikke lenger fungerer etter hensikten, advarer Woie.

Ivaretar ikke loven

Woie forteller han studerer politiloven for å se på hva han som ordfører og innbyggerne kan forvente av politiet.

– Jeg synes ikke politianalysen ivaretar det som politiloven dekker. Jeg mener at nærpolitiet ikke blir ivaretatt på en god måte. Spørsmålet er hvordan jeg som ordfører kan samarbeide med politiet, hvis jeg ikke har et operativt godt politi i kommunen å forholde meg til? Jeg opplever at for en del av de tiltakene kommunene iverksetter, så har ikke politiet ressurser til å følge opp sin del av avtalen. Dette er faktisk en eksisterende problemstilling i hele regionen, sier Woie.

Han stiller seg undrende til at det er så stille fra grastrota i politiet rundt det som er i ferd med å skje.

– Er det slik at de mange dyktige politifolkene føler at de ikke får komme på banen i prosessen som går nå? spør Woie.

Den manglende deltagelsen fra lokale politifolk svekker hans tillit til politiet, understreker han. Woie aksepterer heller ikke politidirektør Odd Reidar Humlegårds utsagn om at det ikke er mye trygghet i tomme politibygg.

– Dette er omskriving av den faktiske situasjonen. Hadde vi hatt to politi per 1000 innbyggere, hadde vi ikke hatt tomme politibygg. Jeg er redd for at man nå tilpasser dagens struktur til dagens politibemanning, til tross for at både Stortinget og regjeringen fastholder at målet er langt flere politifolk, og at politiet skal være lokalt. Kommunen her ønsker en lensmann som mottar tips om ulovligheter, og som tar kontakt med gjerningsmenn, og om mulig gir dem en sjanse til å justere kursen, før det blir en sak som krever et dagsverk i politiet. Ordføreren er ordfører 24 timer i døgnet. Det samme er brannsjefen og kommunelegen med flere andre. Jeg forventer at politisjefen er det samme, sier Woie.

Eidskog kommune ligger i Hedmark fylke, like ved svenskegrensen: