Politidirektoratet skjerper beredskapen

Politidirektoratet melder i dag at de går fra linjeledelse til stabsorganisering.

Grunnen er utviklingen i Ukraina, og et ønske om å kunne følge situasjonen tettere opp, skriver POD i en pressemelding.

I og med at flere aktører, som DSB (Direktoratet for sivilt beredskap), Sivilforsvaret, kommunene og andre, har ansvar for å ivareta Norges sivile interesser, skriver POD at en stabsorganisering gir det viktige koordinerende arbeidet nødvendige arenaer for samarbeid og rapportering, og at dette er i tråd med politiets beredskapsplanverk.

− Situasjonen i Ukraina utvikler seg fortløpende, og det er derfor spesielt viktig at dialogen mellom ulike samvirkeaktører er tett og god. En stabsorganisering vil muliggjøre en enda bedre informasjonsflyt mellom aktører som har en rolle eller oppgaver med å ivareta den sivile beredskapen i landet, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Alvorlig fra Støre

Få dager etter Russlands invasjon av Ukraina, spurte professor Odd Jarl Borch ved Nord Universitet i en kronikk i Politiforum om Norge er forberedt på aggressive handlinger fra fremmede makter.

Han viste til at statsminister Jonas Gahr Støre under en nylig avholdt pressekonferanse ga uttrykk for at også Norge ville være utsatt for og sårbare for sammensatte trusler i bredt.

− Det er jo alvorlig når landets statsminister advarer mot at vi kan bli utsatt for sammensatte trusler i bredt. I en tid da det er stor usikkerhet er det viktig at noen må gå ut å klargjøre hva man skal være på vakt overfor, og hvem som skal bygge beredskapen. Dette gjelder ikke minst i regionene lengst fra Oslo. Må Finnmark som er langt fra Oslo bygge opp ressurser og klare seg selv, fordi de vet det kan ta tid å få hjelp fra sentrale myndigheter, slik som under asylkrisen i 2015? spør Borch.

Sårbarhet i nord

Siden Støres pressekonferanse, har det blitt besluttet at Norge skal sende våpen til Ukraina. På spørsmål om hvor utsatt dette vil kunne gjøre Norge for aggressive handlinger fra fremmede makter, sier Borch:

− Det synes jeg er vanskelig å svare på, men det er jo en grunn til at en fra øverste hold går ut og advarer. Vi kan ikke være trygge på at det ikke kan skje. Russland har jo alt vist vilje til å gjennomføre cyberangrep og andre virkemidler som GPS-jamming som kan komme under begrepet sammensatte trusler, også i Norge. Og vi ser jo hvordan de truer med det.

Borch tror i utgangspunktet dette er en overordnet generisk trussel, altså en generell holdning fra Russland, men peker på at det en dag kan bli rettet mot spesielle land.

− For Norges del har vi alt spenningen i nord knyttet til fiskerier, ressurser i havet og ikke minst Svalbard-sonen. Barentshavet er et strategisk viktig område for Russland. I det perspektivet kan det være at man kan være mer utsatt i nord enn i resten av Europa, sier Borch.

Finnmark PD: − Ingen økt aktivitet

Han trekker fram asylkrisen i 2015, da tusenvis av asylsøkere strømmet over grenseovergangen ved Storskog utenfor Kirkenes, med de belastningene det hadde for grensevakter, politi, kommunen og helseetater.

Dette var en situasjon som oppsto etter at Norge sluttet seg til internasjonale handelssanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krimhalvøya i 2014.

I tillegg har Finnmark erfart at russiske militære i perioder har slått ut GPS satellitt og navigasjonssystem med såkalt «jamming», noe som har et stort farepotensiale i seg for både flytrafikk og politiets redningsaksjoner.

− Nå har vi en lenge varslet og stor Nato-øvelse på gang. Dette er en øvelse nord i landet som russerne aldri har vært særlig begeistret for. Bare denne øvelsen gir grunn til å være årvåken, og ha et informasjonsapparat klart, sier Borch.

Visepolitimester Trond Eirik Nilsen i Finnmark politidistrikt melder til Politiforum at de følger situasjonen nøye.

− Vi opplever ingen økt spenning eller aktivitet knyttet til vårt grenseoppdrag, sier han.

− Er ekstra årvåkne

Politidirektoratet har ikke ønsket å stille til intervju i denne saken.

I pressemeldingen peker direktoratet på at politiet og Justis- og beredskapsdepartementet har etablert et samarbeid for vurdering og rapportering av et felles situasjonsbilde.

«Dette skal bidra til å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å sette samfunnet i stand til å respondere på en eventuell utvikling i trusselbildet», skriver POD.

− Som følge av situasjonen i Europa er norsk politi ekstra årvåkne når det gjelder hendelser som kan kreve oppfølging fra sivile myndigheter. Vi følger særlig med på hybride trusler eller bruk av sammensatte virkemidler som kan få betydning for den sivile beredskapen, og som vil kunne være straffbare handlinger, sier politidirektøren i pressemeldingen.

Pekte på russisk virksomhet

I PSTs årlige trusselvurdering, som ble publisert to uker før Russland invaderte Ukraina, påpeker PST at norske forhold på ingen måte er uberørt av den alvorlige situasjonen som Europa nå står oppe i.

I trusselvurderingen bekrefter PST at flere lands etterretningsvirksomheter opererer på norsk jord. De fremhever særlig russisk og kinesisk virksomhet som den største trusselen, og peker på faren for påvirkningsoperasjoner.

«Påvirkningsforsøk kan ta ulike former. Eksempelvis har Russland tidligere forsøkt å påvirke demokratiske prosesser i flere land», skriver PST i trusselvurderingen.

PST har ikke besvart Politiforums henvendelser i saken.

Politiet skal rapportere

I pressemeldingen definerer POD en trussel som hybrid «når en angriper kan ta i bruk flere virkemidler for å nå et mål».

«Både samfunnet, staten og næringslivet kan være potensielle mål. En hybrid trussel kan for eksempel dreie seg om cyberangrep eller GPS-jamming. I samarbeid med E-tjenesten er PST ansvarlig for å vurdere hvem som eventuelt står bak et hybrid angrep som rammer grunnleggende nasjonale interesser. For hendelser som treffer cyberdomenet har Felles cyberkoordineringssenter en sentral rolle. FCKS består av PST, Norsk sikkerhetsmyndighet, Kripos og den militære Etterretningstjenesten», skriver POD.

− Politiets rolle i arbeidet som nå er i gang, er først og fremst å rapportere informasjon og etterretningsopplysninger til PST. På bakgrunn av det som rapporteres kan det lages analyser og treffes eventuelle mottiltak, sier politidirektøren i pressemeldingen.

Viktigheten av åpenhet

Professor Borch peker på viktigheten av at myndighetene er tydelige og så åpne de kan i sin kommunikasjon om hva sammensatte trusler og hybride hendelser er, hvem som har ansvaret for å håndtere dette og hvordan de gjør det.

− For folk flest er dette et litt uklart område. Det er uklart hva det kan være, og det er uklart hvem som har beredskapsansvaret, og hvem det er som skal både informere og håndtere, sier Borch.

Han peker på at Justis- og beredskapsdepartementet, som har ansvaret for sivil beredskap, på dagen for dette intervjuet ikke har noen annen informasjon på sin nettside enn en invitasjon til en pressekonferanse.

Tilsvarende, sier Borch, er siste informasjon fra Nordland politidistrikt om enkelte reguleringer knyttet til allerede ferdigspilt fotballkamp, mens Finnmark politidistrikt publiserte sin siste pressemelding i januar.

Kan skape informasjonsvakuum

− Når myndighetene unnlater å informere, blir det et informasjonsvakuum som gjør det mye lettere å drive desinformasjon. Vi har sett hvordan både russisk media og russiske myndigheter har håndtert de nordiske land med mye fokus på hva som er spenningen i samfunnet, og vi så hvordan den russiske ambassadøren drev gjøn med myndighetene i Oslo under Kirkeneskonferansen i februar, sier Borch.

Han sier at slik situasjonen er nå, kan man trygt si at folk er urolige og lurer på om noe kan skje i Norge.

I Vardø kommune sjekker nå kommunen status og kapasitet på kommunens tilfluktsrom. På toppen av den lille øykommunen ligger de karakteristiske kuplene som huser store radaranlegg egnet til å holde øye med russisk aktivitet.

− Det er klart lokalbefolkningen er bekymret, sier ordfører Ørjan Jensen til NRK.

Han sier kommunen får spørsmål om både jodtabletter og tilfluktsrom. Kanskje ikke helt uten grunn. Russiske fly har flere ganger simulert angrep mot anlegget - både i 2017 og 2018.

Trenger korrekt informasjon

Borch sier det derfor er så viktig at myndighetene passer på å gi ut en strøm av korrekt informasjon - både fra departementer, direktorater og politidistrikter.

− Med informasjon om de mulige trusler som både statsminister og PST i sin trusselvurdering har hintet om, sier Borch.

Han mener Sør-Varanger kommune har vist hvordan dette bør gjøres i den informasjon om situasjonen i Ukraina som er lagt ut på deres hjemmesider.

Borch forteller at NORDLAB ved Nord Universitetet har utviklet et skreddersydd kurs for kommunale beredskapsledere i stab som har fått enorm oppslutning.

−Der opplever vi veldig stor usikkerhet fra kommunenes side, og samtidig en stor forventning om at man informerer befolkningen om hva som er trusselbildet. Kommunene må få påfyll av informasjon om hva man gjør i de ulike etater og på ulike nivåer. Slik sivil beredskap er organisert, er det statsforvalteren og politiet som må være bindeledd lokalt mot kommunene. Politiet må sørge for at ting er på dagsorden, og berolige lokalsamfunnet gjennom sin informasjon, sier Borch.

Han råder myndighetene til å ta innbyggernes bekymringer på alvor.

Viktige ressurser i politiet

Han peker på politiråd og politikontakter.

− Dette er viktige ressurser, spørsmålet er bare om de utnyttes godt nok i samhandlingen mellom politi og kommune. Disse funksjonene bør være både en lyttepost og en kommunikasjonskanal, samt et sted der partene fører en dialog for hva som er responsen når noe skjer, sier Borch.

Han er opptatt av at det skapes en god situasjonsforståelse lokalt.

− Det er behov for et mer finmasket nettverk med kommunen som møteplass for å kunne håndtere de mulige sammensatte trusler som kan komme.

− Hva tenker du man må gjøre på nasjonalt nivå i politiet?

−Jeg ser at justis- og beredskapsministeren har opprettet en gruppe bestående av PST og politiet. Men jeg hører lite om hvordan politidistriktene skal bygge opp et apparat. Dette burde vært gjenstand for dialog i mye større grad, sier Borch.

Sammensatte trusler og hybride hendelser

Borch peker på at sammensatte trusler og hybride hendelser er to sider av samme sak.

− Når det beveger seg fra trusler til å begynne å bli fysisk, da er det en ekstra dimensjon hvis det er en fremmed makt som står bak. Det vil være som en flytende materie fra trusler til fysiske hendelser og overgang til krigføring.

Han bruker GPS-jammingen i Finnmark som eksempel.

− Dette har ikke vært en uskyldig lek. Er det gjort kun som en del av en sammensatt trussel om å vise en kapasitet, eller er det testing før krigføring? Det man ønsker å se er hvor trusselen er i det sammensatte trusselbildet. I Ukraina så vi at russerne gikk fra å drive styrt strategisk kommunikasjon via kommunikasjonskrigføring til en ødeleggende krig. I og med at starten er vag, gir det betydelige gråsoner som gjør at man må være god til å informere og presisere, klargjøre hva man kan bli utsatt for, hvilket apparat man har, og hvem som er ansvarlig, sier Borch.

− Har Norge vært for forsiktige i å adressere skadevolder ved både asylkrisa og GPS-jammingen?

− Det vet jeg ikke om vi nødvendigvis vil si. Norge har jo sagt klart ifra til Russland når vi har kunnet. Samtidig vil det være et spørsmål om vi som nasjon skulle stilt større ressurser tilgjengelig for politiet til disse tingene, svarer Borch.

Mer ressurser i Forsvaret

Borch peker på forskjellen mellom politiets ressurser og Forsvarets ressurser.

− Se bare på innkjøp av erstatningsflyene P8 som skal overta etter Orion-flyene. Norge kjøpte fem fly med en stykkpris på to milliarder kroner. Innenfor politiet er mitt inntrykk at man har rasjonalisert ressursene og at man kanskje ikke har bygd ut så mye ressurser for å imøtekomme de ulike sammensatte truslene lokalt. Det hjelper lite å ha helikopterkapasitet og beredskapstropp på Taraldrud, hvis det braker løs i Finnmark. Jeg etterlyser refleksjoner rundt hva slags ressurser som er mest egnet til å virke avskrekkende, sier Borch.

Han er opptatt av at den sivile beredskapen må bli bedre til å tenke på trusler innenfor det nye trusselbildet som krever en bedre dialog og forståelse.

− Mangelen på respons og informasjon, og et apparat overfor befolkningen, et uttrykk for at det er et nytt fenomen som man ikke helt har taket på. Han oppfordrer de med beredskapsansvar på nasjonalt og lokalt nivå i politiet til å tenke i nye baner og utenfor boksen når det gjelder å utvikle beredskapsenheter. Både militært og sivilt. Fordi overgangen fra en situasjon som skal håndteres av politiet og det sivile apparatet kan gå over til en militær operasjon. Vi har et behov for nytenkning mot et trusselbilde i bredt, sier Borch.