Er ikke politiet en beredskapsorganisasjon?

Da politireformen ble gjennomført for 11 år siden, ble antall politidistrikter redusert fra 52 til 27. Argumentet var at man skulle få mer slagkraftige enheter. Politidistriktene skulle i større grad kunne håndtere hendelser med egne ressurser. Tragedien på Utøya viser at det ikke har blitt virkelighet. I hvert politidistrikt er det en egen spesialtrent operativ gruppe som heter Utrykningsenheten, eller UEH på politisjargong. Dette er en gruppe som skal innkalles og brukes i skarpe og særlig farlige situasjoner.

Men de er ikke pålagt noe formelt krav til beredskap og tilgjengelighet. Ikke i Nordre Buskerud politidistrikt, og ikke i andre politidistrikter. Da skytingen startet på Utøya, var Nordre Buskerud politidistrikt i praksis uten tilgang til sin egen spesialstyrke. Uten noe krav til beredskap var de spredd i inn- og kanskje utland. Tilfeldigvis var noen få fra denne gruppen tilgjengelig, og politidistriktet så seg nødt til å be om bistand fra Beredskapstroppen i Oslo.

Er det slik i resten av landets politidistrikter også? Det finnes godt trente mannskaper, men det er høyst tilfeldig om de kan nås fordi det ikke eksisterer krav til beredskap hos de spesialtrente mannskapene. Om dette er tilfredsstillende beredskap må samfunnet nå ta stilling til. Lenge har det vært en oppmerksomhet mot et politi som kommer sent – etter både brannvesen og ambulanser – når hendelser skjer.

Ikke helikopterberedskap

Beredskapstroppen har på kort varsel ikke noe annet transportmiddel tilgjengelig enn egne biler. Politiets helikopter er uten oppegående beredskap, og kan dessuten heller ikke ta med Beredskapstroppen som passasjerer. Tilfeldighetene vil råde om det er tilgjengelig eller ikke. Forsvarets utmerkede helikopter er enten i Afghanistand med 15 minutters beredskap, eller med en beredskap i Norge som er for lang til å kunne være noen nytte i øyeblikkelige oppdrag. Uansett vil ikke Beredskapstroppen være et reelt alternativ i områder særlig langt fra Oslo sentrum når samfunnet får en situasjon som politiet definerer som «skyting pågår». I konseptet «skyting pågår» skal den enkelte tjenestemann som ikke tilhører den lokale innsatsgruppen selv være innsatsmannskap når hendelser lik den på Utøya oppstår.

Spørsmålet er om polititjenestemenn over det ganske land er godt nok trent til å gjøre en slik jobb. Tidligere har lokallagsleder Audun Buseth i PF Asker og Bærum påpekt til Politiforum at de 11 timene som er avsatt per år, trolig er alt for lite til at politifolk kan gjøre en tilstrekkelig jobb under «skyting pågår».

Kunne vært værre

Situasjonen på Utøya kunne vært enda verre om dette ikke hadde skjedd på et helt sentralt sted på Østlandet. Beredskapstroppen var allerede samlet på grunn av eksplosjonen i Oslo, og kunne nå frem på under en halv time. Hva om hendelsen hadde skjedd lenger unna? Skal politiet være i stand til å tilby befolkningen et minimum av beredskap, må UEH i politidistriktene være en reell innsatsgruppe som er tilgjengelig på en annen måte enn ved tilfeldighetene. Helt frem til årsskiftet var samfunnet villig til å bruke store penger på en innsatsgruppe i Heimevernet som skulle bistå politiet ved behov. Forsvarssjefen la dette ned, kanskje fordi politiet aldri ba om slik bistand. Den samme viljen til å bruke penger på en beredskap i politiet har ikke vært synlig.

Hvilken reaksjonstid kan andre deler av landet regne med med dagens beredskap?

I tiden som kommer påligger det politisjefene et ansvar om å være tydelig overfor den befolkning de skal gi sikkerhet. Kan politisjefene med hånden på hjertet si at de kan mobilisere tilstrekkelig trente politimannskaper hvis en ny skyteepisode skulle oppstå? For lokalsamfunnene er det legitimt å stille politisjefene det samme spørsmål. Så må det bli opp til politikerne og sammfunnet og bestemme om politiberedskapet er slik de ønsker.

Enda lengre reaksjonstid?

Den såkalte «Resultatreformen» som nå står foran innføring i politiet vil føre til lengre utrykningsavstander for politiet. Det planlegges en omfattende sentralisering av operativt politi hvor politiet skal fjernes fra mange små lensmannskontor, som allerede er sterkt svekket i forhold til tidligere år. En reform som i det vesentligste er planlagt gjennomført for å spare penger. På bakgrunn av det vi erfarte den 22.7, er det grunn til å spørre om hele lokalsamfunn skal få en vesentlig lenger reaksjonstid fra politiet. Er det en slik politimessig utvikling befolkningen ønsker?

Heldigvis var nødnettet på plass i Oslo da terroren rammet. Men Nordre Buskerud hadde det ikke. Det er grunn til i gi honnør til Regjeringen og Stortinget for at det tidligere i år ble bevilget penger til å bygge ut nødnettet over hele landet. Hvis Telenors mobilnett hadde vært nede fredag den 22. juli, slik det var bare uker i forveien hadde mye gått verre.

Økt belastning

Enkelte har i pressen reist kritiske spørsmål til politiets disposisjoner før de kom ut til Utøya. De som har stilt disse spørsmålene, har gjort det på en slik måte at det der ligger kritikk av de involverte tjenestemennene i forhold til om flere liv kunne vært reddet hvis politiet hadde løst oppgaven på en annen måte. Spørsmålene er åpenbart stilt uten kunnskap om hva politiet visste da avgjørelser ble tatt. Etter å ha vært i oppdrag med ekstremt spenningsnivå, og etter å ha utsatt seg selv for fare, trenger innsatspersonellet støtte, ikke kritikk. Dette kan virke svært tungt inn på dem når de har måttet stå til rette for unødvendige skarpe ord fra enkelte. Samtidig har dette vært med på å øke belastningen for involverte og pårørende. Det kan umulig være hensikten til de som spør.