Samarbeid er løsningen mener danskene
Da en dansk studie viste at antall lovovertredelser begått av psykisk syke hadde økt med 61 prosent i løpet av ni år, besluttet danske myndigheter å gjøre noe.
År 2004: Klokken er tre om natten et sted i Danmark. Politiet mottar en melding om en mann som står halvnaken på gaten og roper. Da de ankommer til stedet, viser det seg at mannen er psykisk syk. Han prater høyt og usammenhengende, men er ellers ikke til fare for seg selv eller andre. Politibetjentene følger ham opp i hans leilighet og kjører hjem. Saken blir skrevet i politiets døgnrapport og glemmes. To måneder senere stikker mannen ned en fremmed person med kniv.
År 2010: Scenarioet over gjentar seg. Politiet skriver inn opplysningene om mannen og hans tilstand i døgnrapporten. En uke senere, i det månedlige møtet med psykiatri og sosialforvaltning, deler politiet informasjonen med de andre fremmøtte. Det besluttes hvem av de tre instansene som skal ha ansvaret for å følge opp mannen videre. Målet med møtet er å sikre bedre oppfølging av den psykisk syke og å hindre at han begår kriminalitet.
Det såkalte PSP-samarbeidet (Politi – Socialforvaltning – Psykiatri), som samarbeidet mellom politi, psykiatri og sosialmyndighetene kalles, ble nylig formalisert i hele Danmark.
Lovendring
Dette skjedde rundt ett år etter Folketinget vedtok en lov som krevde at det ble etablert et samarbeid mellom de tre myndighetene i alle politikretser. En endring i Rettpleieloven gjør det nå mulig for politi, psykiatri og sosialforvaltning å utveksle sensitive opplysninger om utsatte borgere.
Det var tall Socialministeriet la frem i rapporten «psykisk sykdom og kriminalitet» i 2006 som fikk politikerne til å innse at noe måtte gjøres.
Lokalt initiativ
Det var fra Fredriksberg politidistrikt, nå København politidistrikt, at myndighetene fikk ideen til PSP-samarbeidet. Der hadde daværende sjef for det operative arbeidet, Mikal Flemming Rasmussen, vært mer framsynt enn politikerne og allerede etablert sitt eget lokale samarbeid med lokal psykiatri og sosialtjeneste.
– Jeg så at politifolkene som jobbet under meg fikk flere og flere sosiale oppgaver som burde vært håndtert av andre. I flere tilfeller hendte det også at politimennene som ble sendt ut på disse oppdragene ble skadet, sier politioverbetjent Flemming som i dag jobber på Politihøgskolen.
En dag i 2004 inviterte han derfor sosialdirektøren og psykiatrisk overlege til et møte på sitt kontor. Møtet skulle bli spiren til dagens landsomfattende PSP-samarbeid.
– Gjennom PSP-samarbeidet stadfestes det hvem som har ansvaret for en syk person, noe som gjør arbeidet for politiet lettere. Dette er imidlertid bare en hyggelig bieffekt. Det viktigste er at psykisk syke som tidligere falt mellom alle stoler, nå får en bedre oppfølging slik at de slipper å komme i en situasjon hvor de begår kriminalitet eller blir enda mer syke uten at noen griper inn, sier Flemming.
