Trening med VR-briller kan bli en del av politiets framtid

Med VR-brillene foran øynene og hodetelefoner på ørene, tas visepolitimester i Trøndelag politidistrikt, Marit Fostervold, inn i en annen verden. I den virtuelle virkeligheten får hun beskjed om å se etter mistenkelige personer på et kjøpesenter. Hvilke scenarioer oppstår? Er hun skjerpet og oppmerksom?

I framtiden håper Fostervold at også hennes ansatte i politidistriktet kan dra nytte av øvelser gjennom VR-brillene. Politidistriktet er nå i startfasen av et prosjekt, der både NTNU samfunnsforskning og selskapet Coperio, som leverer bedriftshelsetjenesten i distriktet, er med. Målet er å få undersøke om VR-brillene kan være noe for politiet. Og så langt er Fostervold svært positiv.

– Samfunnet forventer i dag at politifolk skal løpe inn der alle andre løper ut. Spørsmålet er imidlertid om politifolk i større grad burde øve den mentale kapasiteten til å takle de ekstreme hendelsene. Sånt vil man kunne trene på i VR-brillene, og man kan gjøre det ubegrenset og uavhengig tid og sted, sier Fostervold, som onsdag forteller om politiets bruk av VR under en teknologimesse i Trondheim.

Hva er VR? Se faktaboks øverst i saken.

Trener de grunnleggende hjernefunksjonene

Sentralt i prosjektet sitter Tore Stiles. Professoren i psykologi er hjernen bak Coperio som nå jobber sammen med politiet om å utvikle treningskonsepter innen VR-teknologien.

– Dette bygger på vitenskap om hvordan hjernen fungerer. Å trene de grunnleggende hjernefunksjonen er viktig hos alle mennesker, men det som er spesielt for politiet, er at man befinner seg i krisesituasjoner der man må kunne omstille seg raskt. Det krever god oppmerksomhetskontroll, at man vet hvordan man reagerer følelsesmessig og er forberedt mentalt på situasjoner der man ikke helt kjenner spillereglene, sier Stiles.

Det krever enormt med mental styrke, og det bør politifolk bruke tid til å trene på, mener Stiles. Først og fremst dreier det seg om evnen til å fokusere på det du skal gjøre og å ikke la seg distrahere av forstyrrelser, har han og de andre forskerne kommet fram til.

Både de grunnleggende hjerneferdighetene og trening på spesifikke roller og scenarioer, er mål for prosjektet Stiles og politidistriktet nå er i gang med.

– VR-teknologien gir mulighet til å gå inn i en annen virkelighet der vi kan simulere kritiske øyeblikk. For politifolk gir det en mulighet til å bli kjent med situasjonen. Scenarioene vil være et kritisk øyeblikk i hendelsesforløpet hvor politibetjentens mentale håndtering er avgjørende for prestasjonen. Dette kritiske øyeblikket betegnes derfor også ofte som vippepunktet. Håpet er at VR-scenarioene skal bli virkelighetsnære og bestå av relevante vippepunkter, sier han.

– Vil trening med teknologien også kunne brukes i andre sammenhenger enn operativ trening?

– Ja, for det er de grunnleggende hjernefunksjonene vi vil trene nå først. Det har alle nytte av, samtidig som man kan trene på sine spesifikke funksjoner i ulike situasjoner, forteller Stiles.

Med briller og hodetelefoner på, stenges alle andre sanser ute. Det kan gjøre hele VR-opplevelsen mer intens enn andre øvingssituasjoner. Nettopp derfor vil hjerneekspertene gå sakte fram for å finne ut hvordan teknologien, som få har prøvd, kan benyttes i øvingsøyemed. Samtidig som det gir muligheten for svært realistiske øvingsopplevelser.

– Man lurer hjernen til å tro at dette er ekte. At vi har med politiets eksperter når vi utvikler VR-konseptene gjør at vi kan lage relevant mental trening, sier professoren.

Det er selskapet Headspin Productions som sammen med Coprio lager verdenen som vises i VR-brillene.

Kan ta teknologien inn i beredskapsplanlegging

VR-teknologien kan også bidra til å heve grunnberedskapen, ved at kompetansen i ulike fag hos flere ansatte samtidig styrkes, håper politidistriktet. Trygve Duun, som er seksjonsleder for operasjonssentralen i Trøndelag, ser for seg at operasjonsledere kan ha sett seg opp på hvordan objekter der mannskapene ute jobber, ser ut på forhånd. Det kan bli spesielt viktig med større avstander i nye distrikter, der politifolk kanskje må operere i områder de ikke er kjent med til daglig.

– De ansatte på sentralene kan forstå hva patruljene mener i større grad, samtidig som de kan veilede politifolk ute i bilene bedre.

Torgeir Moholt, stabssjef i Sør-Trøndelag politidistrikt, ser også for seg at forberedelser med VR-briller kan tas inn i beredskapsplanlegginga.

– Vi kan se for oss at man legger ved VR-fila i beredskapsplanverket. På den måten kan ansatte på forhånd ha gått seg en tur på steder der patruljer skal operere.

Andre måter å trene på, kan være å trene på publikumskontakt, forteller visepolitimester Marit Fostervold.

– Man må være mentalt forberedt på at publikum filmer deg og reagerer på det du gjør, selv om du opptrer helt korrekt. I en VR-video kan vi se for oss at vi kan legge på kommentarer og handlinger fra publikum. Hvis man kan forberede seg på det, så vil man kanskje kunne møte det bedre ute. Det vil igjen kunne bygge tillit mellom politi og publikum, håper visepolitimesteren.

Et middel for å ivareta de ansatte

Det var da Sør-Trøndelag politidistrikt skulle anskaffe ny leverandør av bedriftshelsetjenester, de valgte å legge inn krav om et fokus på mental trening.

– Det er i etterdønningene av 22. juli at vi så på om politiansatte er rustet mentalt til å stå i det den dagen noe skjer. Vi satt som utgangspunkt at man ikke skal utsettes for så store belastninger at man blir syke. I dag trener vi godt operativt og på taktikk, men er kanskje ikke så bevisste valgene vi tar mentalt, sier Tone Elden Sørli, HMS-rådgiver i Trøndelag politidistrikt.

Dette innebærer blant annet at ansatte skal kunne trene og øve på mentale forberedelser og å ta gode valg i usikkerhet og krevende situasjoner, mener hun.

– Vi som arbeidsgiver må være bevisst ansvaret vi har for å sette folk i mentalt god stand.

Med erfaring fra beredskapstroppen vet driftsenhetsleder Svenn Ingar Viken hva som kreves for å være forberedt. Han er leder for de lensmannskontorene i distriktet som er lengst unna Trondheim og kjenner derfor til belastningen trening kan være for ansatte.

– Vi er et geografisk stort distrikt. For de som reiser hver vei for én trening eller kursing i et fag, så er det fort fem timer i bil hver vei. Derfor kan dette være veldig nyttig, ikke minst i et HMS-perspektiv der man slipper lang kjøring. Politiet har flere treningsfasiliteter i dag men utfordringene er å få aktivisert alle deltagere for å få mest mulig læring ut av treningstiden. For eksempel har mange kanskje sett filmskytebanen ved PHS. Der får én av kanskje 20 aktivisert seg om gangen. I et slikt aspekt har VR-teknologien stort potensiale, når man kan trene så mye man vil og flere kan gjøre det om gangen. Dessuten kan politiet etterhvert gjennomføre denne treningen uten instruktør og på de tidspunkt det passer betjentene best, sier Viken.

Noen politifolk er dyktige på mental trening, påpeker han. Men der operative mannskaper har timeantall for hvor mange timer de må trene våpen og taktikk, er det få håndfaste krav til mental trening.

– Avstanden mellom de som er gode og de som ikke trener mentalt blir stor. Mental trening er kultur, men med VR-teknologien får man lettere tilgang til å trene mentalt, tror Viken.

Forsker videre

Med NTNU samfunnsforskning på laget, vil det kunne forskes på hvordan VR-teknoligien bidrar i treninga. Martin Rasmussen ved NTNU sier man kan måle effekten på flere måter.

– Det er enkelt å måle folk på om de er forberedt på å gå inn i en bygning eller ikke. Man kan se for seg å sende to grupper inn i et oppdrag, der en av dem har gått gjennom bygget på forhånd i en virtuell virkelighet, og den andre ikke har gjort det. I tillegg kan vi forske mer kvalitativt, der man gjør seg ettertanker eller deler refleksjoner etter øvelsene, sier Rasmussen, og legger til:

– Ny teknologi kan gjøre treninga mer effektiv. Men først og fremst må målet for prosjektet være å gjøre politifolk bedre.

– Vi ser i alle fall mulighetsrommet for hva dette kan brukes til, sier visepolitimester Marit Fostervold.

– Hvor langt fram er det til politifolk kan tre inn i en virtuell virkelighet de vi enten befinner seg i en skarp situasjon eller sitter på operasjonssentralen mens de må takle et krevende situasjonsbilde?

– Det er langt fram dit. Før det må vi ha finansiering på plass og vi må få testet det godt ut i politisammenheng. Men vi er veldig interesserte, og ønsker å gjøre dette i samarbeid med både Politihøgskolen og annen forskning, sier Fostervold.

Politiet er ikke skapt for å drive innovasjon. Likevel tror Fostervold at en satsing på VR-teknologi kan være svært gunstig for etaten.

– Dette vil kunne være svært kostnadseffektivt. Vanligvis er det begrenset hvor mange mannskaper du kan ha gjennom et antall repitisjoner av øvelser. Det kan vi ha mulighet til å endre på nå, avslutter Fostervold.