Frykter skarpskyttere slutter

Fredag 10. desember er det duket for nok en utdeling av Nobels fredspris. Prestisjeprisen gikk denne gangen til journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov for deres innsats for ytringsfriheten.

Overrekkelsen blir overvært av medlemmer fra kongefamilien, kjendiser og toppolitikere. Folk fra hele verden venter spent på å følge utdelingen. Utenfor rådhuset kjører den ene sorte bilen etter den andre fram til inngangen med de celebre gjestene.

Alt liveoverføres på TV. Og det er da det smeller fra politiets skarpskytterrifle. Men det er ikke skarpskytteren selv som avfyrer skuddet. Det er rifla hans. Som går av – helt av seg selv – og uten at han har rørt avtrekkeren.

Heldigvis er dette bare hypotetisk. Nobelprisutdelingen gikk udramatisk for seg. Men det er skremmende nært å kunne ha skjedd i virkeligheten.

Bare noen uker før prisutdelingen, på onsdag 24. november, skjedde det som ikke skal skje. Igjen. For tredje gang gikk politiets skarpskyttervåpen Steyr SSG 08-A1 av uten at skarpskytteren berørte avtrekkeren.

LES OGSÅ: Politiets skarpskyttervåpen avfyrte seg selv

– Helt tragisk

Dette tredje vådeskuddet gikk av under en skytetrening på Politihøgskolen (PHS). Samme dag la Politidirektoratet (POD) igjen ned bruksforbud for rifla, med den konsekvensen at store deler av landet sto uten skarpskyttervåpen.

Istedenfor ble det Beredskapstroppen som tok skarpskytteroppdraget under prisutdelingen. Dette får Politiforum bekreftet fra flere kilder.

– Det er helt forferdelig, sier en skarpskytterinstruktør til Politiforum.

Han ønsker ikke å stille opp med navn.

– Denne gangen skjedde det utilsiktede skuddet da en skarpskytter tok ladegrep. Heldigvis skjedde det med en rødfis, altså patron uten kule i kammeret, fortsetter han.

Instruktøren forteller at våpenet ble testet med ulike tilnærminger kort tid etter.

– Rifla gikk av automatisk da det ble ladet hardt, ladet forsiktig, men avsikret hardt, og da det ble banket på med knokene litt på sidene av våpenet, forteller han.

Instruktøren sier det kunne blitt farlig.

– Våpenet ble brukt i nær tre uker under flere skarpe treninger og øvelser før det avfyrte seg selv. Under disse øvelsene beveger skarpskytterne seg i felt, skal lade våpen og avgi skudd mot mål. Vi har heldigvis en god våpenkultur i politiet, fortsetter han.

Selv var han ikke til stedet under hendelsen på skytebanen på PHS, men miljøet er lite og han har fått historien gjenfortalt fra skarpskyttere som var tilstede.

Politiforums kilder bekrefter hendelsesforløpet.

Politiets skarpskyttere er ingen hvem som helst i norsk politi. De er trent opp til å kunne håndtere trusler på lengre avstander, og blir ofte satt inn som observatører fra tak og høye bygg, for å formidle situasjonsbildet til andre mannskaper. Observasjonene gjøres gjennom kikkertsiktet på våpenet eller ved bruk av kikkert. Hvis en trussel identifiseres, avsikres rifla. Skarpskytterne har derfor en utfordrende tjeneste med stort personlig ansvar, hvor de polititaktiske vurderingene ofte må tas i løpet av svært kort tid.

– Hva hvis dette våpenet med denne feilen ble brukt i tjeneste i Oslo sentrum eller et annet sentrum? Hvor man lader eller avsikrer våpenet, og skuddet hadde gått mot en folkemengde? Kula kunne potensielt ha skadet flere personer. Det er en helt grusom tanke, for det er et potent våpen vi har, advarer instruktøren.

«Skal ikke skje igjen»

Da Politiforum omtalte de to første utilsiktede skuddene i 2020, uttalte Politiets Fellestjenester (PFT), som har ansvaret for våpenanskaffelser i politiet, at det er «gjort grep fra produsenten for at dette ikke skal kunne skje igjen.» «I tillegg har produsenten skjerpet sine rutiner for etterkontroll av avtrekk», sa PFT.

Samtlige skarpskytterrifler ble levert inn og kontrollert. Denne kontrollen avdekket «ingen øvrige feil» og i etterkant ble «alle operative rifler godkjent», ifølge PFT.

– Feilen skjedde med et våpen som hadde vært inne til sjekk. Vi håper vi slipper å ha noe med dette våpenet å gjøre igjen, sier skarpskytterinstruktøren.

Han har sikkerheten til sine politikollegaer i tankene.

– Skarpskytterne skal holde et område sikkert, slik at andre politifolk kan komme tettere på situasjonen for å gjøre pågripelser. All den tid politiet mister rekkevidden og muligheten til å sikre området, vil det påløpe en større risiko for dem, som skal inn i området og gjøre pågripelsen, sier han.

Politiforum er kjent med at ansatte fra PFT kort tid etter det siste vådeskuddet dro til våpenprodusenten i Østerrike for å kartlegge feilen.

– Mange skarpskyttere har manglende tillit til våpensystemet og kvier seg for å bevæpne seg med rifla, uavhengig av hva som måtte komme ut av undersøkelsene denne gangen. Flere av skarpskytterne har aldri stolt på våpenet. Det har vært for mange feil, og selv om noen av feilene bare har handlet om presisjonen på våpenet, så påvirker det selvtilliten i oppdraget, sier han.

Instruktøren legger til at de grovere feilene gjør at skarpskytterne heller ikke stoler på våpenets sikkerhet.

– Det har skjedd flere ganger og med ulike våpen, så du kan jo tenke deg selv hvordan det er å være skarpskytter og ligge på hustaket. Da tenker du på om du drar med deg to mennesker i det du avsikrer eller lader våpenet. Tilliten til dette våpenet er så lav at noen har uttalt at de ønsker å si fra seg oppgaven som skarpskytter, hvis de må fortsette å bruke våpenet. Rett og slett fordi de ikke stoler på det, fortsetter han.

Politiforum får bekreftet fra flere kilder at en rekke skarpskyttere vurderer å slutte hvis de må ta i bruk Steyr-riflene igjen.

Instruktøren forteller at politiet tok imot de nye skarpskytterriflene med åpne armer, men at det var en voldsom skuffelse at valget falt på dagens skarpskyttervåpen, en bolt action-rifle.

– Det innebærer at våpenet må lades manuelt for hver gang man skal skyte med det. Vi hadde ønsket oss et smidigere våpen som var halvautomatisk, men istedenfor fikk vi et stort og tungt våpen, som leverer dårligere enn hva kravspesifikasjonene krevde. Det har vært skrevet flere avviksmeldinger om dette, men PFT svarer at ammunisjonsleverandøren har forsøkt å utbedre, uten at noe har blitt bedre, avslutter han.

Rifla ble kontrollert

Seksjonsleder Dag Willy Minsås for polititeknisk materiell i PFT, sier det ikke er noen direkte sammenheng mellom de tre hendelsene, selv om det for bruker kan oppleves som samme feil.

– Arbeidet med å kartlegge hendelsesforløpet, årsak og løsning pågår, og PFT undersøker våpenet rutinemessig sammen med produsent og vår avtalepartner på våpenvedlikehold. Så snart fullstendig rapport er klar, kan vi gi mer informasjon, sier han i et skriftlig svar på e-post.

Minsås mener det ikke er riktig å si at rifla har «gått av» av seg selv.

– De tre hendelsene har oppstått ved at noen har håndtert riflen, sier han videre.

Da den forrige skarpskytterrifla avfyrte seg selv i 2019, skyldtes det «feiljustering av avtrekksmekanismen fra fabrikken». I et intervju med Politiforum sa PFT da at dette var et engangstilfelle.

– Ved kontroll av samtlige rifler i 2019 var det ingen flere rifler som hadde feil i avtrekkermekanismen unntatt den ene. Når det gjelder denne siste hendelsen, er det ikke en feil på selve rifla. Feilen oppstod som en følge av fremgangsmåten som vi hadde blitt enige om med produsenten. Denne feilen var ukjent for både produsenten og PFT, og ble avdekket under kontroll av rifla. Når vi er ferdige med å sjekke alle riflene, vet vi om dette gjelder flere eller om det kun er det ene våpenet, sier Minsås.

Rifla som gikk av under lading den 24. november, ble utlevert i november 2019.

– Hva er bakgrunnen for at denne rifla ble operativt godkjent? Og at feilen hverken ble oppdaget da eller ved den årlige kontrollen av riflene?

– Alle rifler sjekkes en gang per år eller etter 1000 skudd. Alle rifler går igjennom avtalt service og avtrekkerkontroll, og alle rifler er godkjent etter gitte retningslinjer godkjent av produsent før de blir levert ut igjen fra leverandøren av våpenvedlikehold, skriver Minsås i e-posten, som ikke direkte besvarer spørsmålet.

Seksjonslederen kommenterer skarpskytterens uttalelser om avviksmeldinger slik:

– Det er ikke slik at PFT har mottatt avviksmeldinger som er knyttet til «dårlig leveranse». Som på mange andre områder vil det alltid være ulike oppfatninger i fagmiljøet om hvilket våpen som er best egnet til formålet. PFT ønsker ikke å gå inn i en diskusjon om dette i media, men vil påpeke at vi er uenige i flere av synspunktene som kommer frem her, fortsetter han.

– Hvor mange og hva slags avviksmeldinger har det kommet inn på riflene siden de ble kjøpt inn?

– Det har vært tre uønskede avfyringer siden inngåelse av avtalen i 2015, hvis man regner med hendelsen med testvåpenet i 2016. Våpenet var et testvåpen på utlån fra produsent. Testvåpenet ble brukt av instruktører for å verifisere programmer og øvelser som skulle brukes på kurs. Våpenet var ikke i bruk i politiets tjeneste og var heller ikke eid av politiet. Hendelsen ble allikevel rutinemessig meldt inn til produsenten, sier Minsås videre.

– Har PFT terminert kontrakten med Steyr Arms? Dersom kontrakten er terminert; vil det nå settes i gang en ny anbudsprosess for å kjøpe inn nye rifl er, og hvor lang tid vil det kunne ta? Eller har PFT en backup-løsning/midlertidig løsning, gitt at dette er tredje gang dette skjer?

– Avtalen med Steyr Arms er nå utløpt, og politiet har fått det antall rifler som er bestilt innenfor avtaleperioden. Det er ikke PFT som avgjør om anskaffelse på nytt våpen skal igangsettes, skriver han.

Politiforum har også spurt PFT om hvem som plukker opp regningen og dekker de tidligere og nåværende ekstrautgiftene, samt hvor store de er.

– Ettersom dette er en pågående sak, vet vi ikke hva utgiftene vil komme på. Hvordan fordelingen av utgiftene vil bli, er noe vi vil ta stilling til senere. Per i dag er det viktigere å finne årsaken og en løsning, svarer Minsås.

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra Steyr Arms.

Oppheves fortløpende

Seksjonsleder Elisabeth Rise i PODs politioperative seksjon, sier at selv om bruksforbudet innebærer noe redusert beredskap, så avviser hun at politiet står uten skarpskytterkapasitet. Rise viser til at skarpskytterkapasiteten finnes hos de nasjonale bistandsressursene, som har et bistandsansvar for hele landet, og at bruksforbudet innebærer at politiet i noen tilfeller må forberede oppdrag i tett samarbeid med nasjonale beredskapsressurser – noe som var tilfelle da Nobels fredspris ble delt ut.

– Vi synes ikke at dette er noen «all right» situasjon. Dette er den tredje gange vi har en uønsket hendelse med riflene. Det er viktige for oss er at vi får så god og så mye informasjon som mulig om hva som har skjedd. I påvente av hva som er årsaken til dette, valgte vi å nedlegge bruksforbud. Det gjorde vi samme dag som hendelsen skjedde, sier Rise.

I skrivende stund er status at alle politidistriktene og PHS har levert inn skarpskytterriflene til kontroll hos Våpensmia, politiets leverandør av våpenvedlikehold. Etter hvert som riflene godkjennes og returneres, oppheves også bruksforbudet på den enkelte rifla.

– Dette er tredje gang dette skjer, med tredje type feil. Hvilken garanti har man for at våpenet ikke går av med en annen type feil?

– Det som er saken når det gjelder våpen, og for så vidt ganske mye annet også, er at det alltid vil være en mulighet for at noe kan skje når man tar det i bruk. Dette er ikke noe vi ønsker. Vi prøver å ha gode rutiner for både vedlikehold, kontroll og ikke minst bruk av våpenet, slik at man unngår slike situasjoner, fortsetter hun.

Denne type hendelser skal ikke ha skjedd med Beredskapstroppens skarpskytterrifle, som er av et annet merke.

Rise er glad for at ingen har blitt skadet, men mener det ikke bare handler om flaks. Hun viser til at politiet har gode rutiner og krav til personellet som skal håndtere våpen.

– Det ligger inne mye kompetanse om dette fra utdanningen, men også gjennom kontroller og sertifiseringer i den årlige vedlikeholdstreningen som alt innsatspersonell gjennomgår. I dette ligger det god våpenhåndtering og gode rutiner for all bruk av våpen og ammunisjon. Det handler om begrensninger av ulykker og hendelser både på skytebanen og i operativ tjeneste, fortsetter hun.

Rise har ikke selv snakket med skarpskytterne om hva de tenker om å ta i bruk dette våpenet igjen.

– Når er det nok for POD, og Steyr-riflene byttes ut?

– Kontrakten med Steyr har gått ut, så det er uansett naturlig å se på en ny anskaffelse av skarpskyttervåpen for våre skarpskyttere. Jeg er i dialog med ledelsen om å starte med anskaffelsen så fort som mulig, sier hun.

Rise kommenterer uttalelsene fra skarpskytterinstruktøren slik:

– Det er trist å høre at man har kommet dit og at det uttales. Det er ikke noen ønsket situasjon i det hele tatt. Det er viktig for oss at vi lytter til det de har å si. Samt at vi har en god dialog og kontroll med PFT og Våpensmia, og ikke minst leverandøren, for å være sikre på at vi har avdekket det som er av utfordringer med rifla, avslutter hun.

Har gitt sin velsignelse

Hovedverneombudet for politiet, Audun Buseth, uttalte forrige gang skarpskyttervåpenet avfyrte seg selv at han nå følte seg trygg på at politiet kunne stole på skarpskyttervåpnene. Han viste da til tiltakene som var innført.

– Det er høyst betenkelig og alvorlig når et våpen går av. Det er særlig alvorlig at det skjer med et skarpskyttervåpen. Når det nå har skjedd, må det risikovurderes og følges opp. Jeg ble involvert samme dag som hendelsen skjedde, og det har vært en god prosess med PFT og POD siden da, sier Buseth nå.

Han sier videre at tilbakemeldingene han nå har fått, og som han legger til grunn, er at årsaken til den utilsiktete avfyringen er funnet og at det er utarbeidet nye sikkerhetsrutiner som skal eliminere feilen.

– Våpnene tas inn for en våpenteknisk kontroll i tråd med de justerte sikkerhetsrutinene. Deretter oppheves bruksforbudet på det enkelte våpen. Jeg støttet vurderingene om både bruksforbudet og opphevelsen av det, fortsetter Buseth.

– Hvorfor gjør du det?

– Det som er beskrevet av årsak og tiltak virker forsvarlig. Det faktum at det har vært tre uheldige hendelser i Norge med slike våpen, gjør at det er en usikkerhet knyttet til våpenet. Et viktig moment for min del er hvordan dette oppfattes av brukerne, som tross alt holder i våpenet. Det er avgjørende for hvordan dette blir fremover, men per i dag, og med de tekniske forklaringene som jeg har fått om årsak og sikkerhetsrutiner, så støtter jeg beslutningene om å ta våpenet i bruk igjen, svarer Buseth.

Han har snakket med noen skarpskyttere og vært i møte med UEH-ledere sammen med POD og PFT.

– Jeg er opptatt av å ha dialog med fagmiljøet. Hvordan det tas imot at Steyr-riflene skal brukes, har betydning for veien videre. Hvis det er sånn at det ikke er mulig å gjenskape tilliten, så må en ta en ny vurdering, men jeg tror det som er teknisk beskrevet skal være tilstrekkelig til å kunne bruke våpnene. Det har en stor konsekvens å være uten skarpskyttervåpen landet over. Det er dilemmaet her, sier han.

Når Politiforum forteller ham om hva skarpskytterinstruktøren sier, svarer Buseth.

– Jeg er helt avhengig av at brukerne har tillit til våpenet og så har jeg tro på at dokumentasjonen og forklaringen på bruk og rutiner skal være tilstrekkelig til å bruke våpenet videre. Tiden er uansett inne for å starte en ny anskaffelse av skarpskyttervåpenet, med utgangspunkt i politiets behov, funksjonalitet og sikkerhet, avslutter han.