Ny felles utdanning for nødetatene skal bedre beredskapen

I forrige uke åpnet det første av tre samvirkestudier for nød- og beredskapsetatene på Politihøgskolen (PHS) i Oslo.

Utdanningene skal støtte opp under samvirkeprinsippet (se faktaboks), og utvikles i samarbeid mellom Politihøgskolen (PHS), Forsvarets høgskole, Helsedirektoratet, Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, og Politidirektoratet.

Det er PHS som har fått ansvaret for å etablere og gjennomføre de felles utdanningene.

– Kjære gjester, kolleger og studenter. Gratulerer med dagen og velkommen til Politihøgskolen. Dette er en høytidsdag, åpnet rektor Nina Skarpenes ved PHS med å si.

Bare til den første samvirkeutdanningen, «Felles utdanning i undervisning, trening og øvelse innen samvirke for nød- og beredskapsaktørene», kom det inn 150 søkere til de 18 studieplassene.

– Det sier noe om at dette er en utdanning som det er behov for, fortsatte Skarpenes.

De to andre felles utdanningene tar for seg samvirkeledelse og krisekommunikasjon, og har først oppstart til høsten. Søknadsfristen er 1. mars.

– Skritt i riktig retning

Også justisminister Emilie Enger Mehl var der.

– Kjære alle sammen, gratulerer så mye med åpning av felles utdanning innen samvirke for nød- og beredskapsaktørene. Jeg er veldig glad for å få dele denne dagen med dere som er en stor dag for beredskaps-Norge, og et viktig skritt i arbeidet med å sikre et godt samarbeid mellom nødetater og andre beredskapsorganisasjoner, sa hun.

Statsråden trakk frem at det nå er litt over ti år siden samvirkeprinsippet ble implementert i beredskaps- og sikkerhetsarbeidet.

– Dette som et resultat etter 22. juli. Samvirkeprinsippet pålegger myndigheter, virksomheter og etater å sikre best mulig samvirke. Denne fellesutdanningen er et ekstra ledd i å ta dette ansvaret på alvor, sammen, fortsatte hun.

Videre trakk justisministeren frem at hun tror utdanningene vil bidra til bedre beredskap både lokalt og nasjonalt.

– Sammensatte kriser det krever også sammensatte innsatsmidler. Det krever at beredskapsaktørene står sammen, jobber sammen og spiller hverandre gode. Denne videreutdanningen legger absolutt til rette for det. Jeg har stor tro på at utdanningen vil gjøre oss bedre rustet til kriseledelse ved fremtidige kritiske hendelser, både før hendelsen, under og ikke minst i tiden etter, avsluttet hun.

Langt engasjement

For Bjørn Danielsen, prosjektlederen for felles etter- og videreutdanninger for nød- og beredskapsaktørene på PHS, er dette en helt spesiell dag. Primus motoren til samvirkestudiene har jobbet for å bedre kompetansen til de som er satt til å redde liv i en årrekke.

Det hele startet for 30 år siden i 1993, da var Danielsen politibetjent og rykket ut til en trafikkulykke i Tromsø. Tre personer satt fastklemt i en bil, og det var en ung jente på 17 år som de ikke fikk ut av bilen.

– Samvirke fungerte ikke, og vi hadde hadde ikke et akuttmedisinsk apparat. Vi som var der fra nødetatene verken kjente hverandre godt nok eller hadde ressursene vi trengte. Det skjedde i tillegg om natta og det var få folk på jobb. Vi gjorde så godt vi kunne. 17-åringen var datteren til vaktsjefen som var på jobb denne kvelden. Da startet på mange måter denne reisen for egen del for å bedre samvirke mellom nød- og beredskapsaktørene, forteller Danielsen.

Like før Danielsen dro ut på oppdrag den samme kvelden, snakket han med vaktsjefen og datteren hans, som var innom politistasjonen for å få penger av sin far.

I etterkant av ulykken oppstod det en større debatt i Tromsø om nødaktørenes manglende kompetanse og ressurser.

– Det var en sterk historie som førte til et langt engasjement for min del. Ambulansen ble i etterkant flyttet fra brannvesenet til sykehuset i Tromsø. Det er nå en kjempebra tjeneste med riktig fokus på akuttmedisin, forteller han.

Danielsen opprettet også et minnefond for jenta. Året etter, da jenta skulle ha vært russ, svarte russen med å utnevne ham til årets æresruss.

Problem siden 1953

Da Danielsen holdt sin tale for de nye studentene kunne han fortelle at kritikken om at nød- og beredskapsaktørene ikke finner hverandre har pågått en stund.

– I 1953 så står det faktisk i stortingsmeldingen som er grunnlaget for opprettelsen av hovedredningssentralen i Norge, at de private og offentlige ressursene ikke fant hverandre. Jeg håper vi snart er ferdig med å lete og at vi finner hverandre bedre i fremtiden. Vi har stor tro på å ha felles utdanning og vi er veldig glad for at dette skjer i dag, fortsatte han.

Danielsen forteller at målet med utdanningene er at etatene skal møte hverandre imellom hendelser for å finne felles språk og felles situasjonsforståelse.

– Jeg tenker at den dagen en ulykke skjer eller det smeller, så er vi helt avhengig av dem som er på jobb den dagen. Og som innsatsleder i politiet så trenger jeg ikke å kjenne de fra brann eller helse, men jeg må kjenne strukturen og systemtenkningen deres. Vi er helt prisgitt de som kommer den dagen ulykken skjer, og her ser vi at vi har et forbedringspotensialet, sier han.

Danielsen understreker at den viktigste forutsetningen for å lykkes i felles oppgaveløsning nettopp er at aktørene forstår hverandre.

– Vi i politiet må kjenne de andre etatene og kjenne deres muligheter og ressurser og de må kjenne oss. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Jeg tror det er vanskelig fordi vi er så ulikt organisert. Vi har ulike skiftordninger, ulike fagdirektorat og departement. Vi er litt sånn i siloen, men på skadestedet er det ingen silo. Der er alle på jobb og man må jobbe sammen på tvers av etatene og det er det som er utfordringen når den store hendelsen skjer, sier han.

– Samvirke har blitt pekt på av flere kommisjoner og utvalg at er helt sentralt under kriser, vil denne utdanningen gjøre at nød- og beredskapsaktørene løser kriser bedre sammen i fremtiden?

– Vi har et ønske om det at de på denne måten skal finne tonen bedre når den store prøvelsen skjer. Vi har hatt Utøya, masseskytingen i Oslo, naturkatastrofer som skogbranner i Trøndelag eller snøskred i Nord-Norge, men vi vet ikke hvor den neste store hendelsen skjer. Det er utfordringen til beredskap, altså hvordan være god nok når det smeller der du ikke skulle tro at smellen kommer fra, avslutter han.

– Bedre rustet

Under åpningen av det nye studiet treffer Politiforum også på flere av de nye studentene.

Martin Kristiansen er en av dem. Han er til daglig leder for IP3- og instruktørseksjonen, og UEH-leder i Øst politidistrikt, GDE Romerike.

– Vi gjennomfører trening og øvelser sammen med andre etater og aktører i dag. Vi skal eksempelvis nå i uke seks, syv og ni ha PLIVO i Romerike. Man har tendens til å gjøre ting på den måten man alltid har gjort og da er det viktig å få inn andre og nyere perspektiver, er bakgrunnen for hvorfor Kristiansen søkte på studiet.

Medstudent Espen Huset, som er innsatsleder ved Fagernes politistasjons, er inne på mye av det samme.

– I mange oppdrag så krever det samvirke og en ser at samvirke kunne blitt utført på en bedre måte. Ved å ta dette studie her så kan vi øve og bli bedre sammen, sier han.

Huset står sammen med studentene Anders Halvorsen, som til daglig er fagansvarlig for arrest i Oslo politidistrikt, og brannkonstabel Ingunn Selvåg i Oslo brann- og redningsetat.

Halvorsen jobber blant annet med fagutvikling på tvers av seksjonene i Oslo politidistrikt.

– Vi har behov for å lære de andre aktørene i beredskapssystemene bedre å kjenne, og knytte kontakter med hverandre, og at vi på den måten blir bedre i samvirke, sier han.

Selvåg trekker frem at de alle kommer fra etater eller er aktører som øver mye i hverdagen for å bli bedre.

– Vi har noen arenaer hvor vi trener eller øver sammen, men de kan gjerne bli flere og mer variert. Jeg håper vi kan lære å utvikle hvordan vi bruker de arenaene til å bli bedre sammen, sier hun.