Slutter etter 25 år i Delta: - Det er jo litt vemodig når man har jobbet så lenge for et beredskapssenter, og så gir man seg rett før

Det var en ekstremt stolt, ung mann som satte sine ben inne i Beredskapstroppens lokaler, for første gang en maidag for 25 år siden. Stolt over å ha bevist at han hadde fortjent å være der, og klar til å ta fatt på de vanskelige oppdragene som skulle komme. 

- Jeg følte på en måte at jeg gikk fra å være på utsiden, til å komme på innsiden med en gang. Når man passerer den terskelen er man en del av miljøet, og den stoltheten du føler når du får dette spesialutstyret og blir tatt godt imot, det er en opplevelse du husker hele livet, sier Helge Mehus. 

I dag kan han se tilbake på en 25 år lang karriere i Beredskapstroppen, også kalt Delta, hvor seks av dem var som nestkommanderende og seks av dem som leder. På nyåret forlot han den delen av politiet hvor han har jobbet nesten hele sitt yrkesaktive liv, og startet i ny jobb som leder for livvaktseksjonen i PST. 

- Hva gjør at du søker deg bort fra Beredskapstroppen etter så mange år? 

- Hovedårsaken er timing. Jeg har vært der så lenge at jeg tenkte at hvis jeg skulle gjøre noe annet, måtte jeg gjøre det nå. Og så tenkte jeg at hvis jeg ikke skulle jobbe der jeg gjorde, virket PST som en veldig spennende arbeidsplass. Så da den sjansen kom, med stillingen som sjef for livvaktene, kunne jeg ikke la den sjansen gå fra meg, sier han. 

- Å jobbe i PST er noe jeg hadde lyst til. Det har jeg tenkt lenge, legger han til. 

Lærdom fra 22. juli

Gjennom 25 år i troppen er det mange ting han husker godt. Det første skarpe oppdraget, for eksempel, som fant sted et par måneder etter at han hadde startet der. 

- Man husker gjerne det første skarpe oppdraget man er på. Det var i Skippergata, hvor en ruset person gikk rundt og skjøt etter publikum på en fredagskveld. Vi lokaliserte gjerningsmannen, som kom mot oss med skarpladd våpen. Da er du veldig fokusert. Det var det første oppdraget, og du ser også at trening hjelper. At du faktisk har selvtillit til å gå inn i oppdraget, føle mestring og klare å pågripe ham uten å løsne skudd. Det er en erfaring man vokser veldig på. Når man får en sånn erfaring i banken, hvor man føler man har taklet det, og hvor det også får et lykkelig utfall, da setter det seg. Det var en milepæl for meg, sier Mehus. 

Men det som har brent seg mest fast i hukommelsen er en hendelse som også inngår i hele nasjonens kollektive hukommelse. 

- Det er 22. juli, og arbeidet med læringspunktene fra 22. juli. Vi ble jo satset veldig på etter det. Det var akkurat i momentet hvor jeg ble leder, så jeg har fått lov til å være med på å utvide og bygge opp, og tette gap, sier Mehus. 

Han var fungerende leder for Beredskapstroppen 22. juli, siden daværende sjef Anders Snortheimsmoen var på ferie. Mehus satt dermed i politimesterens stab i Oslo, og var med på aksjonen da terroristen ble pågrepet. 

- Hvordan opplevde du denne dagen? 

- Akkurat under hendelsen er du veldig i bobla. Da er du veldig fokusert på det du skal gjøre, så realitetene går ikke opp for deg før du får det litt på avstand. Da tror jeg at jeg opplevde det på akkurat samme måte som resten av befolkningen. På den ene siden har jeg en profesjonell opplevelse av det, men samtidig er jeg jo også far. Det var en tragisk hendelse som har satt sine spor, både i politietaten og i publikum generellt, sier han. 

I ettertid fikk politiet mye kritikk for å ha brukt for lang tid før de aksjonerte på Utøya, blant annet i 22. juli-rapporten. I boken «På vår vakt - Beretninger fra politiets beredskapstropp» fra 2017, tok politifolkene som deltok i aksjonen et oppgjør med det de mente var faktiske feil i 22. juli-kommisjonens rapport. 

Kommisjonen skrev at den rådende oppfatningen «på taktisk nivå» var at det kun var en gjerningsperson. De 20 operatørene som er intervjuet i boken sa derimot at oppfatningen var at det var tre til fem gjerningsmenn med automatvåpen på Utøya, og muligens eksplosiver. 

LES OGSÅ: Ny 22. juli-forskning: Derfor mobiliserte ikke politiet raskere

Omorganisering etter trusselbildet

Mehus begynte som leder av Beredskapstroppen 1. februar 2014. Når han nå ser tilbake på tiden som leder, tror han hovedfokuset hans i stor grad har blitt styrt av den fasen enheten var i da han overtok - Og i 2014 var fasen å oppgradere.

Beredskapstroppen skulle rustes til å aksjonere mot en ny type trusler, som ikke hadde vært vanlig i Europa tidligere. 

- Før hadde jeg kanskje en formening om at man som leder til en viss grad kunne styre fokuset selv. Nå tenker jeg at det bare til en viss grad er riktig, for du styres etter hvilken fase enheten til enhver tid er i, og i min fase var det utvidelse, omorganisering og profesjonalisering av nye fagområder etter 22. juli. Vi skulle organiseres tidsriktig etter trusselbildet, sier Mehus. 

Under hans ledelse ble Beredskapstroppen utvidet med 60 prosent. Det betydde mange nye politifolk som skulle selekteres, trenes og utdannes, utstyres og settes inn i team. 

- Så vi har stått i en kontinuerlig endringsprosess siden da, sier han. 

LES OGSÅ: Forlater Beredskapstroppen

Fra gisseltaking til terror

- Hvordan vil du si at Beredskapstroppen har utviklet seg mens du har vært der? 

- Da jeg begynte var behovet preget av et litt annet trusselbilde enn det vi så etter 9/11 og utover 2000-tallet. Avdelingen var veldig god da jeg begynte, men den var god på det trusselbildet som var da. Det var mer statiske situasjoner med beleiring og forhandling, mer som de klassiske gisselsituasjonene man så på 80- og 90-tallet. Så det ble en radikal endring utover på 2000-tallet, da vi fikk det nye trusselbidet med massedrap og PLIVO-situasjoner («pågående livstruende vold», red.anm), hvor enheten var avhengige av å få mer hastighet og tempo inn i operasjonsmønstrene sine, sier Mehus. 

- Det har vært veldig spennende å få lov til å være med på utviklingen av det. Og jeg tror det som gjorde at vi var i stand til å respondere raskt, er at vi alltid har kjørt patrulje. Vi var vant til å være ute, og vant til å løse oppdrag som oppstår raskt og kaste oss ut i dem. Så derfor tror jeg Beredskapstroppen hadde en fordel da vi måtte endre operasjonskonseptene våre til mer hurtighet, sier han, og legger til at det også har vært en profesjonalisering både på teknologi, utdanning og selektering av mannskap. 

I motsetning til gisselsituasjonene på 80- og 90-tallet, hvor Beredskapstroppen hadde bedre tid til å forhandle med gisseltakere, skjer terrorhendelsene man har sett de siste årene mye raskere. 

- Man begynner bare å skyte, og hele målet er å drepe flest mulig. Det krever en helt annen hastighet, og et helt annet mindset hos politiet, som jeg mener Beredskapstroppen og resten av politiet har vært flinke til å tilpasse seg, sier han. 

- Det er skreddersøm

Til høsten vil det nasjonale beredskapssenteret stå klart på Taraldrud, i Ski kommune. Der skal både Beredskapstroppen, krise- og gisselforhandlerne, bombegruppen og helikoptertjenesten holde til. 

Mehus har jobbet mot realisering av beredskapssenteret gjennom hele perioden som leder, og innrømmer at det er litt synd å gi seg rett før det åpner. 

- Det er jo litt vemodig på en måte, når man har jobbet så lenge for et senter, og så gir du deg rett før. Men så tenker jeg at tilfredsstillelsen min henger mest sammen med at jeg har fått lov til å være med og realisere det. Vi er på oppløpssiden, og for meg personlig tenker jeg at jeg har vært med på å få det bygget. Men litt trist synes jeg det var, å ikke skulle være med på innflytningen, sier han. 

- Hvordan tror du det blir for Beredskapstroppen å flytte inn der? 

- Det kommer til å bli helt utrolig bra, for de lokalene Beredskapstroppen er i nå er ikke lenger egnet for en sånn avdeling. Det er blitt sagt mange ganger, så det er ikke en hemmelighet. Det Beredskapssenteret gir, er en mulighet til å stå i høy beredskap samtidig som du får kvalitetstrening. Det er skreddersøm det de gjør der ute. Det gir en helt annen mulighet for kosteffektiv drift, som vil øke innsatsevnen. Det er jeg helt sikker på, sier han. 

At politibelikoptrene også skal ligge på basen mener han er helt genialt, og vil gjøre at Beredskapstroppen kan omstille seg fra trening til å kunne rykke ut, enda raskere enn i dag. 

- Hva tror du blir viktigst for Beredskapstroppen framover? 

- Den nye lederen for Beredskapstroppen må omsette all den bygginga og alle investeringene i innsatsevne. Nå skal det tas ut gevinst av den satsingen som har vært. Jeg tror også at den nye lederen vil få det samme dilemmaet som jeg har stått i, som er å balansere mellom hvor mye tid som skal settes av til trening og utdannelse, og hvor mye som skal settes av til patrulje og beredskap. Det dilemmaet vil alltid være der, men Beredskapssenteret gir noen andre muligheter til å klare å holde bedre beredskap samtidig som man trener, enn det vi har hatt før, sier Mehus. 

LES OGSÅ: Våpenet var for dårlig for Beredskapstroppen - Brukes fortsatt i resten av politiet

Ønsket eget særorgan

I 2016 og 2017 var Helge Mehus et av medlemmene i utvalget for Særorgansutredningen. Utvalget foreslo at nasjonale beredskapsressurser, inkludert Beredskapstroppen, skulle etableres som et eget særorgan. Forslaget var at dette skulle bli underlagt Politidirektoratet, men dette ble ikke gjennomført. 

- Når vårt forslag om et særorgan for beredskap ikke ble besluttet, tenker jeg at det er mye viktigere å se fremover og fullføre prosessen med å etablere en god styring, og ledelse av senteret, sier Mehus. 

Han mener det også vil fungere godt at Beredskapssenteret blir liggende under Oslo politidistrikt, slik det legges opp til nå. 

- Det er gode prosesser som skal sikre en sømløshet, med tanke på å ta imot, resurssette og sende ut de nasjonale beredskapsressursene på oppdragene som kommer inn. Vårt forslag var det det var, men nå er det besluttet at det skal ligge i Oslo, og da må vi lage ordninger for at senteret skal fungere best mulig. Og det tror jeg det kommer til å gjøre, sier han. 

Å ha vært leder for Beredskapstroppen beskriver han som utrolig spennende, utrolig givende, lærerikt og krevende. 

- Det var en fantastisk mulighet da jeg fikk lov til å lede den avdelingen, sier han. 

Overgangen til jobben som ny leder for livvaktseksjonen i PST synes han også har gått bra. 

- Det er et veldig profft miljø. Det er mange likhetstrekk med de ansatte i Beredskapstroppen med flinke, dedikerte, profesjonelle folk, som vil utvilke seg. Jeg har fått en veldig god mottakelse, så jeg er superfornøyd. Men det er for tidlig for meg å si så mye om selve jobben. Jeg har startet året med studiepermisjon, siden jeg tar en master i kriseledelse, så jeg har bare jobbet her et par uker. Men jeg har fått et veldig godt inntrykk, både av livvaktseksjonen og PST, sier han. 

NK Torgrim Solberg i Beredskapstroppen fungerer i dag som sjef inntil stillingen er lyst ut og ny leder er ansatt. 

LES OGSÅ: Veien mot Delta