Helikoptertjenesten driftes på minimumsbemanning

I fjor sto politiets splitter nye beredskapssenter på Taraldrud klart. Prestisjebygget til 2,6 milliarder kroner er lokalisert noen kilometer sør for Oslo, og huser de nasjonale bistandsressursene: Helikoptertjenesten, Beredskapstroppen, Bombegruppa og Krise- og gisselforhandlertjenesten.

Allerede et knapt år etter åpningen er Anders Temmerud, tillitsvalgt for Politiets helikoptertjeneste, bekymret.

– Vi har et ansvar for å levere en spesialkompetanse til politi-Norge, og vi skal være en god tilleggsressurs for politidistriktene. Men nå etter ett år i drift begynner jeg å bli litt bekymret. Jeg er bekymret for at noen tenker at det senteret har kostet nok allerede, for at vi kan fryse fast i 2021, ikke utvikle oss videre, at vi får nok med oss selv og ikke møter resten av politi-Norge på de behovene de har, sa Temmerud da han gikk på talerstolen under Politiets Fellesforbunds landsmøte i november.

Bakgrunnen er trange rammevilkår.

– I patruljetjeneste kreves det ni ansatte på turnus for å få en tjenesteperson i «gata» døgnet rundt. Altså 1/9. Vi jobber med brøken 1/6 for å få ett helikopter opp i lufta døgnet rundt, året rundt. Vår arbeidsplan går kun opp hvis ingen tar ut ferie, ingen blir syke eller drar på kurs for å videreutvikle seg. Ethvert fravær må dekkes med overtid, fortsatte han.

Temmerud presiserte at mannskapenes gode innsats gjør at de leverer på den beredskapen de skal. Han trakk i tillegg frem at alle luftfartsorganisasjoner i Norge er pålagt bestemte stillinger for å drive sikkert, og at helikoptertjenesten ikke har noen ansatte som er satt av på fulltid for å drive luftfartsorganisasjon deres.

– De fleste pålagte oppgavene gjøres på overtid av piloter som har 100 prosent beredskapstjeneste. Vårt kontrollorgan, Luftfartstilsynet, er meget skeptisk til dette, sa han videre.

Temmerud er bekymret for om helikoptertjenesten og politiets beredskapssenter vil greie å møte fremtiden på en god måte.

– Jeg er rett og slett bekymret for at vi ikke klarer å være den tilleggsressursen for distriktene som vi ønsker å være, både i hverdagsberedskapen og når krisen treffer, avsluttet han.

LES OGSÅ: Bli med på innsiden av beredskapssenteret

- Slitasje over tid

Politiforum snakker med Temmerud etter landsmøtet. Han forteller at mannskapet på helikoptertjenesten er vant til å forholde seg til en stram bemanningssituasjon, men at de nå merker at det er ytterligere strammet til.

–Da vi flyttet til beredskapssenteret mistet vi en fast dagtidsstilling. På Gardermoen hadde vi brøken 1/7 som driftet én maskin. Når vi nå drifter to maskiner, har vi 1/6. Det betyr at den definerte minimumsbemanningen er den samme som den daglige bemanningen. Når alle er friske og raske, går det greit, og vi er innforstått med at vi dekker opp hverandres fravær med overtid. Det vi nå opplever, og som gjør situasjonen prekær, er at vi gjennom året har hatt flere langtidssykemeldinger, forteller han.

Det innebærer at hvis en operativ er ute med sykdom i seks uker, må de andre mannskapene dekke opp disse seks ukene med overtid.

– Så plutselig kommer en sykemelding til og da begynner det å bli stort press på mannskapet. Det å få noen ekstra kroner ved å jobbe overtid, blir plutselig et jag om å måtte dekke opp turnusen, sier han.

Temmerud merker at det begynner å bli slitasje i gruppa.

– En pilot fortalte meg at han i løpet av de siste seks ukene hadde jobbet i fem av helgene. Det blir mye. Hvis jeg har lyst til å gjøre noe i helgen og ta meg fri, vet jeg at det er en annen som må inn og dekke opp for meg. Spesielt blir feriene krevende å få til å gå opp, og veldig lite familievennlige, fortsetter han.

Temmerud roser mannskapet som hiver seg rundt og har null nedetid.

– Folk snur seg rundt og stiller opp for hverandre. Men hvis det ikke skjer noe med bemanningssituasjonen snart, er jeg redd for at det vil få konsekvenser. Vi ser at det nå begynner å butte litt. Etter landsmøtet fikk jeg høre at det var gitt rom for en ekstra pilotstilling, og da ansetter de to i stedet for én, som var planen. Det er tommel opp, avslutter han.

Positivt med tilsyn

Bemanningen var også et tema da Luftfartstilsynet i september i år holdt tilsyn med helikoptertjenesten. Hilde Hognestad Straumann, som er leder for helikoptertjenesten, sier de driver et flyselskap, som er under tilsyn fra Luftfartstilsynet for å se om flysikkerheten blir ivaretatt.

– Det er bra at de er på tilsyn og følger med på hva vi driver med. Vi ser på det som positivt. Også fikk vi et avvik, hvor de spurte om hvordan vi driver dette flyselskapet, og om de som har dedikerte roller har nok tid til å drive flysikkerhet. Vi har tatt en runde på det, og sett at de som er såkalte nominerte personer hos oss bør ha bedre vilkår for å drive dette flyselskapet, forteller hun.

Hognestad Straumann legger til at Helikoptertjenesten får flere ressurser som skal dekke opp for dette arbeidet.

– Vi får mer ressurser slik at de kan drive mer med flyselskapet, samtidig som at beredskapen blir ivaretatt. Vi er på samme lag som Luftfartstilsynet med tanke på flysikkerhet. Dette har vi tatt på alvor, og derfor har vi har fått mer ressurser slik at flysikkerheten kan ivaretas, fortsetter hun.

Hognestad Straumann svarer ut Temmeruds uttalelser på denne måten:

– Noe av dette har vi møtt med å få mer ressurser til å drive flyselskapet. Når det gjelder mannskapssituasjonen på helikoptertjenesten, er det slik at vi driver statsluftfart med et sivilt kostnadsnivå, så vi driver veldig effektivt på godt og vondt, fortsetter hun.

Hognestad Straumann legger til politihelikoptrene gjør en forskjell i mange oppdrag.

– Det er en stor kostnad ved å drive tjenesten, men vi ser også at vi gjør en forskjell i dagliglivet, sier hun.

LES OGSÅ: Hun er ny leder for Helikoptertjenesten