Overveldende flertall av politifolk vil bære våpen permanent
Åtte av ti sier ja, ifølge ny undersøkelse. Og mer forskning er på vei – etter Bevæpningsutvalgets rapport.
Publisert
Bevæpningsutvalgets rapport konkluderte med at norsk politi ikke burde være permanent bevæpnet. Kun tre politimestre er uenige, men politifolk flest ønsker seg bevæpning, viser en undersøkelse fra Politihøgskolen.
PHS-forskerne har spurt medlemmer i Politiets Fellesforbund om politifolk alltid bør bære våpen i tjenesten og har fått 5000 svar.
Etter at 60 prosent svarte nei og bare 20 prosent svarte ja på samme spørsmål i 2011, har vinden snudd. Nå sier hele 80 prosent ja til bevæpning, mens kun 15 prosent sier nei.
Se alle tallene nederst i saken.
Tor-Geir Myhrer er blant forskerne som ser nærmere på bevæpningsspørsmålet ved PHS. Han savner at Bevæpningsutvalget har sett på hvordan politifolk totalt sett opplever situasjonen de står i til daglig.
– Bevæpningsrapporten tar opp en rekke enkeltelementer og viser til at hver og en av dem ikke tilsier at politiet bør bevæpnes, men må man stille spørsmål til totalen. De har ikke sett på hva alle disse momentene betyr sammen. Og noe må det være, for det er tydelig at politifolk opplever situasjonen annerledes i dag enn i 2011, sier Myhrer.
– Man må spørre seg hvorfor politifolk ønsker å bevæpne seg. Det er ikke fordi de vil bære våpen for våpenets skyld, legger Bjørn Barland til, en annen av forskerne.
Også PHS-studentene har vært gjennom en lignende utvikling, viser en masteroppgave fra juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo i år. I 2013 sa 32 prosent av sisteårsstudentene ja til bevæpning. I 2016 sa 83 prosent ja, ifølge oppgaven.
Splittet publikum
Forskerne har også spurt publikum om politiet bør bære våpen. Det finnes ikke noe godt sammenligningsgrunnlag utover spørreundersøkelser i mediene, og disse er ikke alltid representative.
Men PHS-forskerne har gjennomført en representativ undersøkelse der 1000 personer er spurt. Også denne undersøkelsen er klar først etter Bevæpningsutvalgets rapport.
– Publikum er delt og forholdet mellom de som sier ja og nei har ikke endret seg så mye, ut ifra det vi ser på nåværende tidspunkt. Det som er interessant er at publikum er minst positive til bevæpning i Oslo, der politiet er mest for, sier Pernille Skjevrak, som sammen med Tor-Geir Myhrer, Bjørn Barland, Jon Strype og Gunnar Thomassen nå undersøker politifolks og publikums holdning til bevæpning nærmere.
– Det er interessant fordi det kanskje er her man er mest vant til at politiet bærer våpen, der det er flest potensielle terrormål og mest kriminalitet, sier Barland.
Publikum er mest positive til bevæpning sør i landet. På Sørlandet, inkludert Telemark, er 54 prosent av de spurte positive til et bevæpnet politi.
Vil få flere svar
Men tallene fra PHS kommer altså etter at bevæpningsrapporten er levert og kort tid før høringsfristen.
– Dette må være tall som kunne vært relevante for bevæpningsutvalget. Burde man ikke ventet?
– Utvalget kunne hatt bedre tid. Man kunne ventet, sier Barland
– Vi har gjennomført en spørreundersøkelse innenfor en fornuftig tidsramme, og det kunne bevæpningsutvalget også fått tid til å gjøre. Jeg sliter litt med å se hva som var hastemomentet knyttet til denne utredningen. De burde fått flere måneder å jobbe på, sier Myhrer.
PHS-rektoren skriver i sitt høringssvar at man ikke bør konkludere i bevæpningsspørsmålet på bakgrunn av bevæpningsrapporten. Det kan forskerne si seg enig i.
– Utredningen viser at ikke alt er ferdig utredet ennå, sier Jon Strype.
– Men det viktigste er at kunnskapen om bevæpning samles inn før Justis- og beredskapsdepartementet skal ta en endelig beslutning, påpeker Barland.
Og mer kunnskap vil det bli. Forskerne vil blant annet se nærmere på hvorfor politi og publikum mener det de gjør. De håper å ha flere resultater å legge fram i løpet av vinteren.
– Det vil komme mer forskning på dette framover. Vi har fått et stort datamateriale å dukke inn i, sier Skjevrak.
