– Tiden er inne for andre bevæpningsløsninger for norsk politi enn dagens løsning

Debatten om bevæpning har rast de siste ukene, og fredag 1. desember gikk høringsfristen ut. Flere institusjoner og en rekke innad i politiet har sagt sin mening, og i dag offentliggjorde Riksadvokaten sitt høringssvar.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch er tydelig, og mener det er på høy tid å se etter en annen løsning:

«Tiden er nå inne for andre bevæpningsløsninger for norsk politi enn dagens fremskutte lagring. Vårt syn er at norsk politi i fremtiden bør være bevæpnet i daglig tjeneste».

Men presiserer at politiet ikke trenger å være bevæpnet til enhvert tid:

«Man må derfor spørre seg om det kan virke for dramatisk om lokalt politi på et mindre sted eller øysamfunn skulle gå bevæpnet i daglig tjeneste? Kan det tenkes at det noen steder er tilstrekkelig med fremskutt lagring som i dag, og at det gis bevæpning ved større arrangementer eller planlagte hendelser?».

Stor variasjon mellom by og bygd

Blant annet mener Riksadvokaten at det ved geografiske forskjeller kan være aktuelt med en lavere terskel for å bevæpne politiet.

Ifølge høringssvaret kan dette løses med alminnelig bevæpning i større byer, og at andre mindre steder kan ha et visst antall bevæpnede patruljer tilgjengelig. 

«Det er åpenbart at det ved en lang rekke politioppdrag verken passer seg, er hensiktsmessig eller ønskelig å være bevæpnet».

Dersom det innføres alminnelig bevæpning av norsk politi, advarer Riksadvokaten mot en utvikling som innebærer at alt uniformert personell i alle sammenhenger må være bevæpnet.

I forrige uke ga også Politidirektoratet sitt høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet.

Politidirektør Humlegård mener at politiet i Norge hovedsaklig skal fortsette å være ubevæpnet, men at politidistriktene skal ha mulighet til å bevæpne seg i utsatte områder.

• LES OGSÅ: Ønsker bevæpning på Oslo S

– Et spørsmål om når et terrorangrep skjer

I Riksadvokatens begrunnelse for bevæpning av norsk politi, legges blant annet terrortrusselen til grunn:

«Det er en nærliggende og aktuell fare for at vårt land vil bli rammet av terrorangrep, og hvor myke mål er svært utsatt. Det er mer et spørsmål om når en slik handling vil finne sted enn om den kommer».

Riksadvokaten mener at trusselen fra blant annet terrororganisasjonene IS og al-Qaida, må sies å kunne rette seg mot hele Europa, og at Norge også er berørt av trusselbildet.

Her trekker Riksadvokaten fram et eksempel med en nylig avsagt som fra Oslo tingrett, hvor en 17 år gammel gutt i Russland er dømt for overtredelse av straffeloven § 191a, det vil si befatning med skytevåpen eller eksplosiver i den hensikt å begå en straffbar handling.

«Det fremgår av dommen at domfeltes radikaliseringsprosess hadde skjedd uten at de nære omgivelser hadde lagt merke til det. Slik skjult radikalisering er ikke ukjent, og PST har beskrevet denne fare ved flere anledninger. Dommens beskrivelse gir et konkret og ferskt eksempel, og viser at vi ikke er en isolert øy i Europa».

Dommen er ikke rettskraftig.

– Våpen forhindrer ikke terror

Likevel understreker Riksadvokaten at bevæpning av norsk politi ikke kan forhindre et terrorangrep, og at flere land som har hatt terrorangrep i all hovedsak har hatt bevæpnet politi.

«Men et bevæpnet politi som har mulighet til øyeblikkelig innsats, vil kunne utgjøre en avgjørende forskjell, endre et hendelsesforløp, lede til at en får pågrepet eller uskadeliggjort en eller flere kriminelle og kanskje redde ett eller flere liv».

Riksadvokaten understreker at bevæpningsløsninger ikke ligger direkte under deres ansvarsområde, men at politiets oppdragsløsning, taktikk og metodikk likevel vil kunne tangere og overlappe Riksadvokatens ansvar for straffesaksbehandlingen.

«Den viktigste årsaken til at vi har prioritert å avgi høringsuttalelse i denne saken, er at man står overfor et veivalg som – uansett hvilken løsning som velges – vil påvirke publikums tillit til politiets virksomhet i sin alminnelighet i årene fremover, inkludert etterforskingen av straffesaker».

Høringsfristen gikk ut 1. desember, og senere skal Justis- og beredskapsdepartementet legge fram sitt forslag for Stortinget.