På 48 sekunder kan alt være over

Bergens Tidende skriver i sin leder av 6. november at Politimester Kaare Songstad ikke bør få viljen sin nå som han har snudd i bevæpningsspørsmålet.

Songstad er øverste ansvarlig for rettsikkerheten til borgerne i Hordaland og Sogn og Fjordane. Politimesteren er også ansvarlig for at alle ansatte i Vest politidistrikt har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

I Vest politidistrikt sitt høringssvar kan man lese politimesterens velbegrunnede og gode vektinger for og mot et generelt bevæpnet politi. Han har løftet blikket fra vår hverdag og sett mot Europa og deretter tilbake mot de farene som kan oppstå i vårt distrikt.

Terrorangrepene i London, Paris, Barcelona, Nice, Manchester, København, Stockholm og til sist Oslo/Utøya har gjort noe med Norge og med norsk politi. Politiet ser og politiet tar lærdom. Av egne og andres feil, men også av andres suksess. I all hovedsak har alle nevnte terrorangrep blitt stanset en felles kraft; bevæpnet politi.

Politimesteren har på sin korte tid i gjerningen bevæpnet mannskapene ved en rekke forhåndsplanlagte arrangementer i distriktet på grunn av terrorfare. Sykkel VM, nasjonaldagsfeiringen og større konserter er slike arrangementer.

Jeg vil minne om at det er fem år siden at Politiets Fellesforbund vedtok at norsk politi burde være generelt bevæpnet.

Da var en samlet og konsensustynget ledergruppe i politiet mot generell bevæpning. 
Politiets Fellesforbund Vest er glad for at vi nå ser en ledergruppe i politiet som viser takter til å være uenige seg i mellom. Det er sunt.

BT maler videre på argumenter som ikke passer til en norsk virkelighet hvor det skapes bilde av at kriminelle ikke har tilgang på våpen.

I Norge mener jeg vi har en fornuftig og edruelig våpenforvaltning. Og en sunn våpenforvaltning gjør at politiet sjeldnere møter gjerningsmenn som er bevæpnet med skarpe våpen enn land vi kan sammenligne oss med.

Et annet forhold som BT ikke drøfter er politiets årlige godkjenningsprogram for vårt innsatspersonell. Norsk politi har en av de mest krevende godkjenningsprogrammene for politiets innsatspersonell. Vanlig innsatspersonell har minimum 40 timer obligatorisk trening og Utrykningsenheten (UEH), har minimum 100 timer trening i året. I tillegg kommer trening for spesialfunksjoner, egentrening på fritid og i arbeidstid.

På toppen kommer alle de tusenvis av oppdrag som mannskapene utfører hvert år og den erfaringsutveksling kollegaene har seg i mellom. Dialog, smil og et håndtrykk vil alltid være politiets mest brukte våpen, men noen ytterst få ganger er ikke dette tilstrekkelig for at gjerningsmannen skal endre mening.

Trening og erfaring gir resultater. Bare i Hordaland fylke hadde vi 466 bevæpnede oppdrag i 2015. Vi har løsnet skudd ved to oppdrag de siste årene.

Begge skuddene har mannskapene skutt for å stanse gjerningsmannen, men samtidig begrense skade.

Bevæpningsutvalget har målt tiden det tar for en patrulje å bevæpne seg. Det tok 48 sekunder. 

BT gir utrykk for at dette er uvesentlig tidstap.

Vi vet også at dette betinger nærmest optimale forhold, noe som sjeldent er tilfelle for våre politifolk som arbeider der ute for å beskytte publikum. Heldigvis ser vi nå at politilederne i de største politidistriktene og nå også ledelsen i PST deler anbefalingen om en generell bevæpning av norsk politi.

Når drønnene fra tunge automatvåpen stod mot inngangspartiet til Charlie Hebdo eller varebilen raste over mennesker i Drottninggatan må hvert sekund ha vært en evighet for de som var i nød.

På 48 sekunder kan alt være over.