Det er dessverre en utvikling i samfunnet som tilsier mer bevæpnet politi

Mandag 5. august ba helsevesenet om bistand fra politiet for å sjekke en person på Hadeland som de mente var psykisk syk. Hjemmelen for denne bistanden var psykisk helsevernloven og politiloven. 

Som kjent ble utfallet av saken at en person ble skutt av politiet, og at vedkommende dessverre døde av skadene.

Politiet bruker årlig mye ressurser på å bistå helsevesenet etter ovennevnte bestemmelser, og det er en bekymring at disse bistandene har økt fra år til år de senere årene. I perioden 2015 til 2018 var det en økning på 30% av disse oppdragene.

Denne bistanden binder opp mye ressurser for politiet, og det er svært krevende i en tid hvor det er ressursknapphet opp i mot andre viktige og prioriterte gjøremål som politiet har.

LES OGSÅ: Har vi bygget ned helsekapasiteten så politiet involveres i større grad?

Lettere våpnetilgang

I etterkant av ovennevnte hendelse stod nestleder i Forsvarergruppen, advokat Anne Elisabeth Kroken, frem og uttrykte blant annet at de var kritiske til at politiet skal ha lettere tilgang til våpen. Foreningen mener videre at lettere tilgang til våpen vil skape flere unødig farlige situasjoner, og for å underbygge påstanden viste hun til andre lands erfaringer hvor flere har blitt skadet når politiet har lettere tilgang til våpen.

Den konkrete hendelsen på Hadeland mente hun burde vært mulig å løse uten bruk av våpen.

Hvis man tar utgangspunkt i politiets bistand til helsevesenet etter ovennevnte lover, er det blant annet følgende å bemerke om hvilke plikter politiet har:

- Hjelpeplikt overfor personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv
- Varslingsplikt overfor helsetjenesten, og skal om nødvendig fremme begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern
- Bistandsplikt til helsetjenesten i forbindelse med tvungent psykisk helsevern
- kommunikasjon mellom politi og helsetjenesten for at det ikke skjer alvorlige hendelser

Dette innebærer at politiet har en ubetinget plikt til å bistå helsevesenet når en person blant annet antas å ville påføre seg selv eller andre skade og helsepersonellet ikke er i stand til å avverge dette, ved behov for fysisk maktutøvelse utenfor helsevesenets institusjoner, eller når det er nødvendig å bane seg adgang til hus, rom mv. for å komme i kontakt med person.

Alvorlige skader 

Ved bistand foreligger det noen ganger informasjon om vedkommende person som er av en slik art at det hjemler en bevæpning etter politiets våpeninstruks før oppdraget starter. I andre tilfeller kan det oppstå situasjoner som medfører at politiet bevæpner seg under oppdraget.

Formålet med bevæpningen er å sette politiet i stand til å beskytte tredjeperson og helsevesenets og politiets mannskaper dersom det skulle oppstå en kritisk situasjon som i verste fall må løses ved bruk av våpen.

I denne forbindelse må det nevnes at to kollegaer har blitt skutt og alvorlig skadet i forbindelse med «velferdssjekk» av antatt psykisk syke personer i to forskjellige oppdrag i løpet av noen få år i Innlandet politidistrikt. Dette er to for mye.

Det er mange meninger om bevæpning av norsk politi, og det er viktig å ha en levende debatt rundt et så viktig tema. Ideelt sett er det ingen som ønsker en generell bevæpning av norsk politi, men nå lever vi ikke i en ideell verden.

Alle må nok innstille seg på at det kan bli et mer vanlig syn å se bevæpnet politi i byer og lokalsamfunn for fremtiden. Det er dessverre en utvikling i samfunnet som tilsier det.

Tidligere hjelp

Norsk politi er blant de best utdannede politikorps i verden, og under tjenesteutøvelse er det et stort fokus på å løse alle oppdrag med minst mulig bruk av makt – herunder skytevåpen.

I en periode på 14 måneder fra november 2014 til februar 2016 var det en midlertidig bevæpning av norsk politi. I denne perioden ble det truet mindre med våpen og avfyrt færre skudd enn ved en normalsituasjon hvor man har hatt fremskutt lagring av våpen i bil. 

Ut fra disse forhold er det derfor viktig at man føler trygghet i stedet for frykt når man ser bevæpnet politi i Norge.

En sak som derimot burde være til stor bekymring, er det faktum at psykiatrien omorganiseres og bygges ned. Dette skjer til store protester fra pasienter, pårørende, ansatte m.fl.

Dette er alvorlig, og da særlig sett i lys av at mange av de personene som blir hentet med bistand fra politiet, kunne fått hjelp på et tidligere tidspunkt. Dette ville vært mer verdig for den enkelte person, og tatt bort unødig mye belastning for pårørende av denne personen.

Politiet er i alle fall bekymret over denne utviklingen, og det er definitivt ingen ønskesituasjon at man om nødvendig tar med seg et familiemedlem med tvang mens pårørende i verste fall er til stede – dette skjer tidvis fordi denne personen ikke fikk hjelp fra helsevesenet i tide.