Politistudentene er positive til bevæpning
Mer enn ni av ti studenter er positive til bevæpning av politiet. Dette er en tydelig holdningsendring siden sist gang studentene ble spurt, i 2013.
Funnene er gjort i en ny mastergradsavhandling som tar for seg politistudenters holdninger til rutinemessig bevæpning av politiet.
Den midlertidige bevæpningen var et tiltak som ble igangsatt for politiet, etter at det uniformerte politiet ble pekt ut som et sannsynlig terrormål i PSTs trusselvurdering i november 2014.
At samfunnets beskyttere blir uttalt mer sårbart enn noensinne, reiser spørsmål om hvordan studenter, som del av det fremtidige politi, opplever den iboende faren ved yrket. For å kunne si noe om holdning til bevæpning har jeg undersøkt studentene som gikk i B3 i 2016 og sammenliknet dem med de som gikk i B3 i 2013.
Disse to kullene er særlig interessante å sammenlikne, ettersom 2013-kullet var det siste kullet som gikk ut av PHS før midlertidig bevæpning, mens 2016-kullet var i sitt praksisår når den midlertidige ordningen ble innført.
Det ble gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse som ble sendt til alle B3-studenter ved Politihøgskolen i Norge våren 2016. Nær 46 prosent svarte på undersøkelsen.
2013-kullet inngikk i RECPOL-undersøkelsen, de to undersøkelsene hadde samme spørsmål om holdning til rutinemessig bevæpning.
Tydelig holdningsendring
Studiens hovedfunn er en tydelig endring i holdning til rutinemessig bevæpning fra 2013-kullet til 2016-kullet.
I 2013 svarte 32 prosent ja til at politiet alltid bør være bevæpnet. I 2016 svarer 84 prosent ja på samme spørsmål.
På videre spørsmål vises det at hele 95 prosent av B3-studentene i 2016 i større eller mindre grad er positive til bevæpning.
De videre analysene av hva som kan forklare synet på rutinemessig bevæpning viser at de som har planer om å arbeide operativt er mer positive til slik bevæpning, mens de som sikter mot administrasjon og ledelse er mer negative. Størst forklaringskraft har risikofaktorene sårbarhet og tiltakskonsekvens.
Det ble funnet at positiv holdning til rutinemessig bevæpning øker med økt opplevd sårbarhet i yrket. Tiltakskonsekvens innebærer tanker om potensielle nye farer som kan følge av rutinemessig bevæpning.
Jo høyere slike konsekvenser vektlegges, jo mindre positive er studentene til rutinemessig bevæpning. Dette viser noe av kompleksiteten i studentenes vurderinger knyttet til bevæpning og farer ved yrket.
Lite terrororientert
Funnene viser at studentene ikke er særlig orientert mot terrortrusselen, og anser ikke bevæpning som et spesielt relevant terrorforebyggende tiltak.
Basert på tidligere forskning var det antatt at kjønn og syn på politirollen har betydning. Menn har i tidligere studier blitt funnet å være mer positive til bevæpning enn kvinner. I denne studien blir det imidlertid ikke funnet en kjønnsforskjell. Syn på politirollen blir målt i form av en skala som går fra et legalistisk perspektiv til et autonomt perspektiv.
Basert på teori og tidligere forskning vil de som har et autonomt perspektiv lese større handlingsrom inn i politiyrket og i større grad være for bevæpning. Heller ikke et autonomt perspektiv på politirollen har signifikant forklaringskraft. Tvert imot er 2016-kullet mer legalistisk orientert enn 2013-kullet. Dette kan peke på at den midlertidige bevæpningen har forsterket hvordan avvik fra retningslinjer kan medføre store konsekvenser. Dette kan videre henge sammen med den nye våpeninstruksen, som i større grad åpner for midlertidig bevæpning.
Mange faktorer
Nærpolitireformen medfører en rekke formulerte krav, blant annet til responstid. Ikke minst har det blitt tydeliggjort politiets plikt til rask inngripen i farlige situasjoner.
Større krav, uten en opplevd tilsvarende vekst i verktøy og midler anses som en rimelig forklaring på holdningsendringen blant studentene.
Veileders holdning til bevæpning viser seg å henge sammen med studentenes holdning. Jo mer negativ veileder er, jo mer negativ er studenten. Dette viser betydningen av veilederrollen, og at veiledning bidrar til studentenes førsteinntrykk av yrket og potensielle risikosituasjoner.
Holdningsendringen knyttes opp mot den nye våpeninstruksen som åpner for et større handlingsrom, og dermed er det å være for rutinemessig bevæpning mer i tråd med et legalistisk syn på politirollen enn tidligere. I tillegg knyttes holdningsendringen opp mot studentenes praksisår og den midlertidige bevæpningen, der 96 prosent av studentene oppgir at erfaringene med den midlertidige bevæpningen gjør dem mer positive.
Tillit var også en forklaringsvariabel som var forventet å være av betydning. En hypotese om en lavere tillit til publikum basert på et høyere trusselnivå blir ikke støttet i analysene. Sammen med et økt ønske om rutinemessig bevæpning kan dette tyde på at de som anses som de farlige, er blitt farligere i politiets øyne.
De konkluderende betraktningene basert på analysene peker derfor på en holdningsendring som kan ha betydning for det fremtidige
Dette sammen med en positiv holdning til bevæpning, og et fokus på risiko og farer, kan indikere at vi vil se en ytterligere økning i antall bevæpningsordre, uavhengig av hvilken bevæpningsmodell det med tiden landes på.politiet. Beslutningen om bevæpning tas nå lavere ned i hierarkiet etter at den nye våpeninstruksen trådte i kraft.
Artikkelforfatteren har skrevet denne fagartikkelen på bakgrunn av en masteroppgave ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi. Selve masteroppgaven vil bli publisert i midten av februar.
Funnene er hentet fra Pernille Skjevraks masteroppgave «Bevæpning av det norske politi? – Om politistudenters holdning til spørsmålet etter å ha vært i praksis under midlertidig bevæpning».
