Regjeringen fikk viljen sin: Det blir permanent punktbevæpning av politiet på utsatte steder

Partiet med justisministeren har vært klare forkjempere for generell bevæpning av norsk politi. Bevæpningsutvalget som regjeringa oppnevnte i fjor sa nei. Onsdag ble det man kanskje kan omtale som regjeringens bevæpningskompromiss, permanent punktbevæpning på sårbare steder, vedtatt i Stortinget.

Det betyr at politiet vil bevæpnet ved utvalgte områder, som for eksempel Oslo lufthavn, trafikknutepunkter eller symboltunge bygg, uten noen tidsbegrensning.

– Et ubevæpna politi på Oslo lufthavn gir dårligere responstid. Vi ser at sårbare objekter sikres bedre rundt i verden. Vi ser ingen grunn til at vi ikke skal gjøre det her i Norge, og dette forslaget sørger for at man skal slippe å søke om forlengelse til bevæpning igjen og igjen. Vi må ha tillit til norsk politi og PSTs trusselvurderinger, sa Høyres Guro Angell Gimse fra talerstolen i Stortinget.

Hun sa seg dermed enig med justiskomiteen leder, Lene Vågslid.

– Dette endrer ikke at norsk politi som hovedregel skal være ubevæpna. Det er riktig og viktig. Beslutningen handler ikke om anledning til å bevæpne, men om at det ikke skal være tidsbegrensning. AP mener det finnes tilstrekkelig gode argumenter for punktbevæpning, som ved Oslo lufthavn. Vi har merket oss at Oslo er en av få lufthavner uten bevæpning, sa Vågslid.

Hun var også klar på hva punktbevæpning ikke vil gjelde.

– Sårbare objekter er ikke byer eller bydeler, og heller ikke så mange punkter tett-i-tett at vi egentlig innfører en slags generell bevæpning.

– Terrortruslene er for vage til å bevæpne

Støtte for forslaget fikk regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre fra alle partier, med unntak av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. SVs Petter Eide gjorde det klart at partiet så seg nødt til å stemme nei.

– SV ønsker å gi politiet ressurser for å løse situasjoner med minst mulig maktbruk. Vi understreker at vi ikke er i mot at politiet skal bære våpen på hofta ved utsatte steder når det er nødvendig, men vi stiller to krav. Det ene er at det gjøres en konkret vurdering av trusselen for hvert utsatt sted og det andre er at punktbevæpning skal være tidsbegrenset. På den måten kan man gå bort fra bevæpning når kriteriene for det bortfaller. Å basere bevæpning av politi ved enkelte punkter på generelle trusselvurderinger, blir for vagt, sa Eide.

Han mener det i realiteten er liten forskjell på punktbevæpning og generell bevæpning når politiet selv skal kunne vurdere når det er behov for våpen.

– De aller fleste oppgaver politiet står overfor er oppgaver de har klart uten våpen. Et mer bevæpnet politi vil gjøre flere oppdrag med våpen. Kriminaliteten i samfunnet går ned og det er ikke behov for å bruke mer våpen. Det pekes på terrorfare og hendelser i Europa, men jeg ber dere lese bevæpningsutvalgets rapport som peker på færre terrorhendelser enn for noen tiår siden. Vi må huske at vi er i en positiv situasjon, med mindre terror og mindre kriminalitet. Og den terroren vi har sett, med bomber, maskinpistoler og lastebiler, er ikke terror våpen på hofta nødvendigvis kan hindre.

Eide forsøkte å få justisminister Tor Mikkel Wara til å definere kriterier for hvilke områder som vil regnes som spesielt sårbare.

– Det er politiet som må gjøre den konkrete vurderingen, og det må gjøres fra objekt til objekt. Derfor kan ikke jeg si noen andre punkter som vil få bevæpning nå, utover Oslo lufthavn der vi ser vi må fornye bevæpningen gang på gang, svarte Wara.

Ønsket årlig tilbakemelding

Opposisjonspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet støtter innføring av punktbevæpning, men ønsker seg tilbakemeldinger på hvordan bevæpninga vil foregår. Justisministeren betrygget opposisjonen med at det er Justisdepartementet som vil ha siste ordet og godkjenne den bevæpning på de punktene som Politidirektoratet foreslår. Flere av partiene var opptatt av å sikre den politiske kontrollen over slike beslutninger.

Arbeiderpartiet tok videre i debatten til ordet for at egne tilbakemeldinger om erfaringene fra punktbevæpningen skal legges fram for Stortinget hvert år.

– Vi mener at man må høste erfaringer. Vi ønsker årlige tilbakemeldinger. Så ser vi at vi kanskje ikke får støtte for forslaget, og da vil vi støtte Senterpartiets forslag, sa Vågslid.

For Senterpartiet vil også ha en viss orientering, men går ikke like langt i sitt kontrollkrav som Ap. De krever blant annet ikke at orienteringen til Stortinget er offentlig tilgjengelige, og at regjeringa selv kan velge hvordan erfaringene fra punktbevæpning skal formidles.

– Vi ber regjeringa årlig og på en egna måte, holde Stortinget orientert om omfanget av politiets punktbevæpning. Dette forventer jeg blir fulgt opp fra justisministeren uansett om forslaget får flertall eller ikke, fordi diskusjonen rundt bevæpning av norsk politi de siste årene tilsier at også utviklinga av punktbevæpning er av interesse for landets øverste folkevalgte, sa Jenny Klinge fra Senterpartiet.

Også Kristelig Folkeparti varslet i debatten sin støtte til Senterpartiets forslag, og sikret at forslaget gikk gjennom, tross i at justisminister Wara mener det er overflødig.

– Stortinget kan når som helst be om en orientering, så det er et unødvendig forslag, mente Wara.

Ba om andre sikringstiltak

Justiskomiteens leder Lene Vågslid (Ap) viste i ordvekslingen med justisminister Wara til Riksrevisjonen som seinest i går på nytt påpekte at regjeringen ikke har gjort tilstrekkelig for å sikre sikringsverdige objekter her til lands. Hun mener sikringstiltak som ikke handler om punktbevæpning også må sees i sammenheng med bevæpningen, og vurderes før man bevæpner bestemte punkter.

– Jeg er enig i regjeringens forslag om tidsubegrensa punktbevæpning, men det henger også sammen med objektsikring i seg selv. Jeg håper regjeringaen kan se sammenhengen og vurdere andre sikringstiltak før punktbevæpning, sa Vågslid til Wara.

– Vi har gjort mye for å sikre objekter og beredskapssenteret som bygges vil ha mye å si for sikringen av flere objekter i Oslo. Men jeg opplever egentlig at det er en annen debatt enn debatten om punktbevæpning, svarte justisministeren.