– Taser er det beste verktøyet de har fått

Mens politiet i Norge har hatt et prøveprosjekt med bruk av elektrosjokkvåpen siden januar 2019, har svensk politi testet ut taseren siden starten av 2018. Nå er svenskenes evaluering av testperioden ferdig, og konklusjonen er klar.

Svenske politifolk omtaler elektrosjokkvåpenet som «det beste verktøyet de har fått», skriver det svenske fagbladet Polistidningen. Tjenestepersonene som har deltatt i prøveprosjektet mener elektrosjokkvåpenet gir økt trygghet og reduserer skadene ved inngripen.

Rundt 750 svenske politifolk har fått trening i å bruke våpenet.

Unngå bruk av skytevåpen

Selve rapporten har ikke blitt offentliggjort, men er sendt ut til andre myndigheter og organisasjoner. Polistidningen har sett et utkast til den endelige rapporten.

Politiet i Sverige håpet evalueringen ville gi svar på om elektrosjokkvåpenet kan føre til at man bruker det ordinære tjenestevåpenet mindre. Ifølge utkastet til rapporten brukes tjenestevåpenet for sjelden til at man kan konkludere på dette spørsmålet, og prøveprosjektet har heller ikke vart lenge nok til å konkludere med dette, skriver Polistidningen.

Det finnes derimot hendelser som tyder på at man har kunnet unngå bruk av skytevåpen. Bruken av pepperspray har også gått ned blant politifolkene som har hatt tilgang på elektrosjokkvåpen, og dataene indikerer at det samme gjelder for batong.

Selv om elektrosjokkvåpenet får mye skryt, ser svenskene også negative sider. Taseren oppleves klønete under bilkjøring, og i visse tilfeller oppleves våpenet også skjørt. Umeå universitet, som har gjennomført evalueringen sammen med den svenske Polismyndigheten, anbefaler også å videreføre prøveprosjektet, blant annet fordi undersøkelsesmaterialet de har mottatt ikke er stort nok.

– Interessant for norsk politi

Kjetil Lussand, prosjektleder i Politidirektoratet (POD), sier at de ikke har lest den svenske rapporten ennå, men at svenskenes erfaringer er veldig interessante også for norsk politi.

– Vi har hatt tett og jevnlig dialog med det svenske prosjektet, helt fra vi besluttet å iverksette prøveprosjekt med elektrosjokkvåpen i Norge. Vi har innhentet erfaringer fra Sverige både i forkant av prosjektet og underveis. De ligger et år foran oss i løypa, siden de hadde sin utprøving i 2018 og 2019, sier Lussand.

Han legger til at Umeå universitet, som evaluerer det svenske prøveprosjektet, også skal evaluere det norske prosjektet med elektrosjokkvåpen.

– Det er en styrke for begge land at det er den samme eksterne utdanningsinstitusjonen som skal evaluere begge prosjektene. Vi ønsker å se på land hvor det er likheter. Men det er også en stor differanse mellom norsk og svensk politi, siden svensk politi er fast bevæpnet, mens norsk politi ikke er det. Men det blir spennende å se resultatet, sier Lussand.

Det norske prøveprosjektet er ferdig ved årsskiftet. Deretter skal også de norske resultatene evalueres.

Lussand forteller at erfaringene så langt er gode.

– Vår oppfatning er at det fremdeles gir oss gode resultater, og at vi får gode erfaringer om elektrosjokkvåpen generelt og i hvilke situasjoner det er godt egnet, eller ikke så godt egnet. Innsatspersonellet løser oppdragene på en god måte, og det gjøres slik at også innsatspersonellets HMS blir ivaretatt. Når det andre prøveåret er ferdig er det også interessant å se om det har innvirkning på andre maktmidler. Vi har tilfeller hvor det er stor sannsynlighet for at skytevåpen ville blitt brukt, hvis elektrosjokkvåpen ikke var tilgjengelig, sier han.

– Ikke for alle situasjoner

Lussand legger til at de nå har en annen kunnskap om elektrosjokkvåpen enn de hadde før, både når det gjelder mulighetene og begrensningene med våpenet.

– Dette er et maktmiddel som ikke bør brukes i alle situasjoner. Skadefrekvensen er lav, men vi har tilfeller av lettere skader som følge av at folk faller når elektrosjokkvåpenet brukes. Da er det sekundærskadene som er konsekvensene av fallet, til nå skrubbsår og slike ting. Dette betyr at man må være varsom i situasjoner hvor folk kan falle stygt, sier Lussand, og legger til:

– Så skadeomfanget er lavt, men vi må ha en tydelig oppmerksomhet rundt dette.