Midlertidig bevæpning: – Trusselsituasjonen tilsier at fast bevæpning hadde vært den beste løsningen

Første gang politiet over hele landet ble midlertidig bevæpnet, var i 2014. Siden den gang har politiet nasjonalt vært midlertidig bevæpnet i over 800 dager – godt over to år – i en rekke kortere eller lengre perioder.

For politiet nasjonalt, varte de to lengste periodene fra 25. november 2014 til 3. februar 2016, og fra 26. november 2020 til 21. juni 2021. I skrivende stund har politiet nasjonalt vært midlertidig bevæpnet siden 20. juli i år.

Siden den første bevæpningen i 2014, har politiet nasjonalt båret våpen nesten 28 prosent av tiden.

I tillegg har politiet på flyplassene i Oslo og Bergen vært bevæpnet siden henholdsvis 2017 og 2020, mens sentrale deler av Oslo sentrum ble patruljert av bevæpnede politimannskaper i en periode på halvannet år mellom 2018 og 2020.

I sentrale deler av Oslo sentrum har dermed politiet vært like mye bevæpnet som ubevæpnet siden november 2014.

Tett dialog med PST

Årsaken til de lange periodene med midlertidig bevæpning, har vært skjerpede trusselvurderinger og konkrete hendelser som har rammet samfunnet. Politidirektør Benedicte Bjørnland mener likevel at vi kan si at norsk politi i hovedsak er ubevæpnet.

– Periodene med bevæpning har vært godt begrunnet med forhøyet trussel og/eller uavklart trusselsituasjon etter alvorlige hendelser. Men vi ser av oversikten at det har vært lange perioder uten midlertidig bevæpning, så det vil være riktig å si at vi i hovedsak har et ubevæpnet politi, sier Bjørnland.

Hun forklarer at hun tidligere, da hun var PST-sjef, uttalte at hun mente det var riktig med permanent bevæpning. Men hun påpeker at dette til syvende og sist er et politisk spørsmål, og at som etat forholder politiet seg til at man politisk har besluttet at norsk politi generelt er ubevæpnet.

Bjørnland vil også se på maktmiddelutvalgets rapport, som skal legges fram i år, for å få mer kunnskap om problematikken.

– Det er jevnlig debatt om hvilke maktmidler politiet har tilgang på og hvordan det brukes. Med endring i kriminalitetsbildet, og bruk av nye maktmidler som elektrosjokkvåpen, er det behov for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget på dette området, sier hun.

Bjørnland presiserer at politiets viktigste jobb er å trygge befolkningen.

– Vi har tett dialog med PST om hvordan situasjonen her hjemme og ute i Europa påvirker norske forhold, og foretar løpende vurderinger om det er nødvendig å treffe tiltak som svarer på utviklingen i trusselbildet. Bevæpning vurderes derfor i skrivende stund som et viktig tiltak for egenbeskyttelse, og for å sikre hurtighet i responsen fra politiet for å kunne avverge eller respondere adekvat på slike hendelser, sier hun.

– Uholdbart for politiet

Per-Willy Amundsen (Frp), leder av justiskomiteen på Stortinget, mener alle periodene med midlertidig bevæpning viser at det er behov for fast bevæpning av norsk politi.

– Trusselsituasjonen og de trusselvurderingene som gjøres, tilsier at det hadde vært den beste løsningen. Sånn som det er nå, er det av og på når det gjelder bevæpning, og det mener jeg er uholdbart for politiet. Man må også bruke ressurser på å vurdere dette hele tiden, sier Amundsen.

Han mener at når politiet i praksis veldig ofte er bevæpnet på grunn av trusselvurderinger, blir det lite troverdig å omtale det norske politiet som ubevæpnet.

– Det er helt klart behov for permanent bevæpning, og vi mener det bør gjelde i hele landet. Det norske politiet nyter høy anseelse og høy tillit, og det er også noe jeg opplever at har støtte hos folk flest. Det er noen som tviholder på prinsipper som gikk ut på dato i forrige årtusen, men trusselvurderingene har blitt annerledes de siste årene. Det er terror og ikke minst problemstillingene vi har sett rundt psykisk syke personer, som skaper utrygghet i sine nærmiljø, sier Amundsen.

Nestleder i justiskomiteen, Maria Aasen-Svensrud fra Arbeiderpartiet (Ap), sier hennes parti ønsker et politi som i utgangspunktet ikke er bevæpnet.

– Det er politifaglige vurderinger som ligger til grunn for midlertidig bevæpning, og vi lytter til disse vurderingene, selv om vi ikke ønsker et fast bevæpnet politi, sier hun.

– Hvor ofte og hvor lenge kan politiet være midlertidig bevæpnet før det blir en overstyring av Stortingsflertallet, som ikke ønsker dette?

– Jeg må peke på at vi overhodet ikke har berøringsangst for temaet om bevæpning av politiet. Så lenge det har foreligget en politifaglig vurdering om at det er behov for midlertidig bevæpning, støtter vi det, sier hun.

– Når politiet er bevæpnet så ofte, betyr det at det er behov for permanent bevæpning?

– Vi har satt ned maktmiddelutvalget som skal se på maktpyramiden i politiet. Da vil vi få faglige begrunnelser rundt dette som vi må ta politisk standpunkt til. Rapporten skal komme før jul, så jeg ser fram til det, sier Aasen.

Ønsker ikke bevæpning

Ingunn Foss (H), medlem av justiskomiteen, mener også at det er riktig at politiet er bevæpnet når trusselsituasjonen tilsier det, men er tydelig på at Høyre ikke ønsker permanent bevæpning.

– Hvor ofte og hvor lenge kan politiet være midlertidig bevæpnet før det blir en overstyring av Stortingsflertallet, som ikke ønsker det?

– Politiet må kunne være midlertidig bevæpnet så lenge trusselsituasjonen tilsier det, sier hun.

Hun mener også at det er riktig å si at norsk politi i hovedsak ikke er bevæpnet, til tross for flere perioder med midlertidig bevæpning.

– Høyres syn, som vi har slått fast i et landsmøtevedtak, er at vi ikke skal ha permanent bevæpnet politi, men vi vil tillate midlertidig bevæpning og punktbevæpning, sier Foss.