Det har vært en betydelig endring i politiansattes syn på permanent bevæpning, de siste årene. Mens de fleste var imot generell bevæpning i undersøkelser fra 2011 og 2012, er de fleste nå for generell bevæning.

Det kommer frem i rapporten «Alltid våpen i tjenesten?», som er den andre publikasjon i Politihøgskolens forskningsprosjekt om bevæpning. 

Her svarer 80 prosent av polititjenestepersonene at de er tilhengere av permanent bevæpning, mens 15 prosent er mot, og 5 prosent er usikre. 

I tillegg til at andelen som er for generell bevæpning har økt, er også andelen som ikke har tatt stilling til spørsmålet, lavere enn tidligere. 

Forskerne bak rapporten fant også at, i likhet med resultatene fra undersøkelsen i 2011, er det flest som er negative til permanent bevæpning blant de som har jobbet kortest, og lengst, tid i politiet. 

Flere for etter midlertidig bevæpning

Gunnar Thomassen, førsteamanuensis ved Politihøgskolen og en av forskerne som jobbet med rapporten, forteller at det er flere grunner som kan ha ført til at flere er for generell bevæpning. 

- Blant annet ble det et trykk på beredskap etter 22. juli. Det ble også gjort et vedtak i Politiets Fellesforbund i 2012, for å jobbe for permanent bevæpning. I tillegg har det vært en del terrorhendelser rundt om i Europa, hvor terrorister har gått til angrep med bil eller kniv mot vanlige borgere. Da ser man at man kan ha mulighet til å stoppe slike hendelser med bevæpnet politi, sier Thomassen, til Politiforum. 

- Politiet har også selv vært et mål for terror. Det var det som førte til den midlertidige bevæpningen i 2014. Vi tenker at den midlertidige bevæpningen kanskje er den viktigste enkeltfaktoren, som har gjort at flere er for bevæpning nå. Den største forskjellen i politiansattes synspunkter om dette er før og etter midlertidig bevæpning, sier han. 

I rapporten skriver forskerne at perioden med midlertidig bevæpning fra november 2014 til februar 2016 synes å ha «fjernet tidligere motforestillinger fordi det «hadde gått bra» og politiet «bestod prøven». Dette skjedde til tross for at antall vådeskudd synes å ha økt i denne perioden. «På den annen side var antall vådeskudd så få at svært få tjenestepersoner hadde noen opplevelse av dem i sin hverdag», skriver de, og viser til en tidligere forskningsrapport fra Politihøgskolen fra 2017. 

LES OGSÅ: Ni måneder med punktbevæpning: - Ikke fått noen reaksjoner på at vi går bevæpnet

Flest i byene

Forskerne fant også ut at politiansatte i byer og bynære strøk, er mer positive til permanent
bevæpning enn de som jobber på steder som ligger mer landlig til. Dette er blant annet tydelig i Oslo, som har høyest andel som er for permenant bevæpning, med 87 prosent. I Agder er det færrest som er for permanent bevæpning, men andelen som er for er likevel på 73 prosent. 

- Det kan være at man føler at behovet for generell bevæpning er større i byene, sier Thomassen. 

- Vi ser det samme når det gjelder de som jobber i den spisse enden. De som jobber mer opp mot denne type oppdrag er mer for permanent bevæpning. De er nok også mer vant til å bruke våpen, og er nok også trygge på våpenet, sier han. 

Ifølge forskerne var det ingen kjønnsforskjeller av betydning, på hvordan de ansatte svarte. 

Rapporten «Alltid våpen i tjenesten?» har kun tatt for seg hva politiansatte mener om generell bevæpning. Nå er forskerne også godt i gang med å undersøke hva befolkningen generelt mener om dette. 

- Vi skal lage en rapport om det, og jobber med det nå. Det synes å være mer delt i befolkningen, slik at det ikke er noe tydelig flertall hverken for eller imot. Denne rapporten er ikke ferdig, og vi satser på å ha den klar før sommeren, sier Thomassen.