Røde Kors ønsker ikke bevæpnet politi i sine hus og telt

Under Sykkel-VM i Bergen i fjor høst, var flere hundre politifolk plassert rundt i byen for å ivareta sikkerheten. På grunn av trusselvurderingene i forkant av arrangementet, var politiet bevæpnet. En annen aktør som er tungt på banen når tusenvis av mennesker samles, er helsepersonell fra Røde Kors.

I etterkant av Sykkel-VM har Politiforum blitt fortalt at politi som på et tidspunkt oppholdt seg i et Røde Kors-telt i nærheten av Bryggen, ble bedt om å forlate stedet. Årsaken skal ha vært at polititjenestepersonen var bevæpnet. Væpnet politi og Røde Kors var ikke forenlig.

Og det slik det skal gjøres, ifølge Røde Kors sentralt. I et dokument landsstyret i Røde Kors vedtok 28. april i fjor, med tittelen «Bestemmelser om skytevåpen og samhandling med bevæpnet politi», skriver landsstyret at frivillige, tillitsvalgte og ansatte i Røde Kors ikke skal tillate skytevåpen i Røde Kors sine bygninger, installasjoner eller fremkomstmidler.

– Vi laget bestemmelsene på bakgrunn av at Røde Kors har et tett samarbeid med politiet i søk- og redningsoperasjoner. Bevæpningen av politiet gjorde det imidlertid vanskelig for våre frivillige å ivareta prinsippet om upartisk hjelp i søk- og redningsoppdrag, utdyper Mads Harlem, leder av folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors.

I november kom tall som viste at politiet bevæpnet seg langt oftere i fjor sommer enn tidligere. Regjeringen har også varslet at de vil innføre punktbevæpning i større grad enn tidligere på utsatte plasser. Ting tyder dermed på at det vil være vanligere å påtreffe bevæpnet politi i framtiden.

Opptatt av å ivareta tilliten

Harlem understreker at Røde Kors ikke vil ta stilling til bevæpningsspørsmålet – om politiet i Norge bør eller ikke bør være bevæpnet. For å kunne hjelpe mennesker er imidlertid Røde Kors avhengig av å ha regler for samarbeid med bevæpnet politi. Organisasjonen er nemlig opptatt av å ivareta tilliten de har hos mennesker de skal redde, mennesker som kanskje ikke ser på et bevæpnet politi som tillitsskapende.

– At bevæpnet politi bruker vårt utstyr i søk- og redningsoppdrag, kan vi vanskelig se er forenelig med tilliten Røde Kors trenger for å redde personer i nød. De menneskene vi vil hjelpe har ikke alltid tillitt til bevæpnet politi. For Røde Kors er det viktig å kunne hjelpe alle mennesker i nød, også de som oppholder her seg ulovlig og de som kanskje har utført kriminelle handlinger. Her hjemme vil f.eks. mange av de menneskene vi hjelper komme fra andre land, hvor de ikke nødvendigvis forbinder bevæpnet politi med humanitært arbeid, sier Harlem.

– Politiet vil kanskje bære mer våpen enn tidligere framover. Vil ikke det kunne skape problemer med samarbeidet mellom politi og Røde Kors?

– Jeg tror ikke det. Vi opplever at politiet selv har stor forståelse for at Røde Kors og politiet er helt avhengig av tillit i befolkningen for å kunne hjelpe personer i nød. Politiet selv har derfor også vært opptatt av at det er viktig å skille mellom redning og kriminalitetsbekjempelse, sier Harlem.

– Risikerer å sakke akterut

I Harstad i Troms politidistrikt jobber Frank Formo som innsatsleder. Han sier til Politiforum at han forstår at Røde Kors er en organisasjon som er opptatt av at innbyggere skal oppleve det som trygt å få hjelp av dem, og han at han forstår Røde kors holdning forhold til folkeretten. Men den erfarne politimannen har ikke opplevd at publikum mangler tillit til politi som bærer våpen.

– I den tiden norsk politi var midlertidig bevæpnet som følge av terrortrusselen, var det få innbyggere som følge at de mistet tilliten til politiet. Politiet skulle jo beskytte innbyggerne. I dette tidsrommet var det meg bekjent ingen rapporterte hendelser i vår region, der det fremkom at innbyggerne følte seg utrygge, sier Formo.

Han viser til funn i undersøkelser som viser at politiet stort sett opptrådte på samme måte overfor publikum under bevæpningsperioden som når de ikke bruker våpen.

– I den daglige tjenesten er politipersonell imøtekommende, serviceinnstilt og har som hovedformål å løse enhver hendelse med brukt av minst mulig makt. 17. mai er et eksempel på en dag der politiet har vært bevæpnet mange steder, samtidig som politi og publikum har smilt i møte med hverandre. Jeg opplever at det å være bevæpnet med de ulike maktmidlene, ikke er til hinder for en god kommunikasjon med mennesker. Kanskje blir vi enda mer bevisste å kommunisere bedre.

Formo mener Røde Kors risikerer å sakke akterut når det kommer til samvirke med andre etater.

– For at staten skal ta vare på innbyggerne best mulig, blir statens samlede beredskapsressurser, pålagt å utvikle et samvirke under øvelser og reelle oppdrag. Jeg mener Røde Kors stiller seg på sidelinjen når de sier at de ikke vil være med. Andre beredskapsaktører utvikler et stadig tettere samarbeid. Dette vil for eksempel kunne vanskeliggjøre samvirke med Røde Kors i Innsatsleders kommandoplass (IL KO) under en hendelse der politiet er bevæpnet, sier Formo.

Han etterlyser nå en forankring på nasjonalt nivå mellom POD og Røde Kors sentralt slik at han som innsatsleder vet hva han har å forholde seg til av bistandsressurser.

− Som innsatsleder i politiet opplever man ofte en knapphet av tilgjengelige ressurser i en akuttfase. Gjennom øvelser trenes ulike former for samvirkekonsepter. Erfaringene som etatene sitter igjen med, danner grunnlaget for våre samlede prestasjoner ved reelle hendelser. Jeg har gode erfaringer med samvirke med Røde kors under både øvelser og dagligdagse hendelser. Jeg skjønner imidlertid ikke at tilliten til politiet, er avhengig om vi bærer skytevåpen eller ikke.

Eksempler på hvordan Røde Kors ønsker at ansatte skal forholde seg til bevæpnet politi

(Kilde: Røde Kors)