Svært jevnt om bevæpning før Høyres landsmøte

Til helgen starter Høyres landsmøte, hvor de blant annet skal bestemme om de er for eller imot permanent generell bevæpning av politiet. Og det kan bli svært jevnt mellom ja- og nei-siden.

Ifølge en intern kartlegging som Høyres stortingsgruppe har gjort, svarer 21 representanter at de er for generell bevæpning, mens 18 er imot og fem svarer at de ikke har bestemt seg.

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, mener tiden er moden for å innføre generell bevæpning. Det har fagforeningen jobbet for siden PFs landsmøte gikk inn for dette i 2012.

- Vi er veldig fornøyd med at flere politikere, og også andre, har gått ut og flagget betydningen av en generell bevæpning for norsk politi. Vi mener det er et stort behov for dette. Vi ser nå at det blir mer midlertidig bevæpning i samfunnet, og det er allerede innført fast bevæpning på Gardermoen og Flesland flyplass, sier Bolstad.

Han legger til at norsk politi har hatt midlertidig bevæpning en lang periode, fra november 2014 til februar 2016, i tillegg til at vi i dag har hatt midlertidig bevæpning fra november 2020, som fortsatt gjelder.

- Dette er på grunn av en trusselvurdering fra PST. Det viser at det er behov, og at vi har en ustabil situasjon i verden. Det må også være ganske frustrerende for politikere å stadig få en ny sak om midlertidig bevæpning på bordet, sier Bolstad.

Han mener det er viktig at politiet har våpen på hofta, og ikke kun lagret i bilen, for å få kort responstid i akutte situasjoner hvor våpen er nødvendig.

LES OGSÅ: Derfor gikk PF inn for generelt bevæpnet politi

- Jeg vil ikke ha det

Politikerne i Høyre er derimot delt foran partiets landsmøte. Blant dem som er imot er Heidi Nordby Lunde. Hun uttaler til VG at hun ser skillelinjer mellom politikerne som bor i byen og de som bor på landet.

– Jeg bor på Grønland i Gamle Oslo. Er det et sted hvor situasjoner kan eskalere, så er det nettopp der. Jeg vil ikke sette pris på bevæpnet politi i mitt nabolag, sier Nordby Lunde.

– De som bor litt mer grisgrendt, hvor de nesten ikke ser politi eller organisert kriminalitet. De vil ha generell bevæpning i mitt nabolag. Jeg vil ikke ha det, sier hun.

Hun mener det ikke er noe i dagens kriminalitetsbilde i Norge som tilsier at politiet skal være permanent bevæpnet. Hun legger til at dagens praksis hvor man kan få generell bevæpning i en konkret situasjon over tid, fungerer.

Peter Frølich, justispolitisk talsperson for Høyre, er uenig med Lunde, og ønsker at norsk politi skal være fast bevæpnet. Han trekker fram at det vil inntreffe «virkelige uværsdager».

– Jeg vil ikke være den politikeren som står ansvarlig og sier at politiet kunne reddet liv hvis de hadde våpen, men det hadde de ikke, sier Frølich til VG.

Han tror at det ikke er våpenet det kommer an på, hvis politiet kommer i en situasjon hvor de eskalerer situasjonen ved å være bevæpnet.

– Det kommer ikke an på våpenet, men på polititjenestefolkene. Hvor flink er den enkelte polititjenestemann og kvinne til å deeskalere situasjonen. Jeg tror ikke våpen i seg selv som er avgjørende der, men hva som er mellom ørene på polititjenestemannen, sier Frølich.

Sivilt preg

Sigve Bolstad mener det skaper en stor usikkerhet for politifolkene på jobb, at de ikke vet hvor lenge de vil være bevæpnet.

- Vil situasjoner kunne eskalere fordi kriminelle vet at politiet er bevæpnet?

- Nå har vi hatt midlertidig bevæpning over lengre tid. Det er ingenting som tilsier at det har vært et våpenkappløp fra de kriminelle overfor politiet. Stort sett gjør de kriminelle opp seg imellom, innenfor sine egne miljøer, sier Bolstad.

- Jeg tror heller ikke vi mister det sivile preget. Undersøkelser viser at tilliten til politiet aldri har vært større, til tross for at norsk politi har vært midlertidig bevæpnet over lengre perioder, sier forbundslederen.

Han legger likevel til at han har respekt for at det er ulike meninger om dette temaet.

- Men erfaringen så langt tyder på at man beholder det sivile preget, og at det ikke blir et våpenkappløp, sier Bolstad.