Forfatter og kunstner på fritiden

– Jeg tenker at det bare er å «klinke til». Har du en drøm om å gjøre noe, så prøv, sier Sandnes til Politiforum.

Politiførstebetjenten, som til daglig jobber på Manglerud politistasjon i Oslo, vet hva han snakker om. En sleivete kommentar på en kunstutstilling førte til en utfordring fra kona om å faktiskviseat han kunne «gjøre det samme selv». Hittil har han solgt mellom 200 og 300 malerier.

Nylig ga han dessuten ut sin tredje, politirelaterte barnebok, med den betegnende tittelen «Detektivhåndboka». Boken kan leses som en praktisk håndbok i politiarbeid.

– Dette er vel en slags politiets svar på «Hakkespettboken». Tanken var å skrive en bok hvor leserne kan engasjere seg selv, med leker og oppgaver som barna kan drive med sammen med familien eller venner. Så ønsket jeg at boken skulle være variert, og ikke bare handle om politiet, sier han.

– Kanskje den kan være et godt redskap for å rekruttere unge politifolk?

– Gjerne det! Vi vil jo ha flere flinke og nysgjerrige politifolk, smiler Sandnes.

Lærer om politiet

Fra før har Sandnes gitt ut bøkene «En faktahest om politiet» (2007) og «Politihunden Otto og klokketyven» (2010). Mens sistnevnte bok er av den skjønnlitterære typen, er både debutboken og «Detektivhåndboka» mer politifaglige.

– Jeg har fått tilbakemelding om at barn har lært veldig mye om politiet av den første boken min. Den har bidratt til at unger får et positivt syn på politiet, og det synes jeg er fint, selv om det ikke først og fremst er det som er målet mitt med å skrive bøker, sier han.

En uventet gruppe lesere han fikk tilbakemeldinger fra, var voksne innvandrere.

– Flere kontaktet meg og fortalte at de etter å ha lest boken, endelig hadde forstått hvordan det norske politiet fungerer. Så kanskje kunne politiet brukt boken min mer aktivt? undrer Sandnes.

I «Detektivhåndboka» forteller han blant annet om gangen i en straffesak, og forsøker å forklare hva begrep som åsted, mistenkt og siktet faktisk betyr.

– Målgruppen er barn i skolealder, så da er det viktig å forenkle språket. Jeg har tre barn, og tester ut mye på dem. Åtteåringen har for eksempel nå skjønt forskjellen på en mistenkt og en siktet. Det er vanskelige begreper å forklare, sier politiførstebetjenten.

Vurderer voksenkrim

I dag jobber Sandnes som familievold-etterforsker på Manglerud. Han utdannet seg tidlig til dommeravhører, og synes det er givende å jobbe med mennesker - og da spesielt barn. Men det er ingen sammenheng mellom yrkeskarrieren og ønsket om å skrive barnebøker.

– Ideen om å skrive barnebok, oppsto for ti år siden. Da jobbet jeg operativt, som UEH-mannskap på Stovner, og var skyteinstruktør, sier han.

Det var politihunden Otto, som Sandnes møtte sammen med eieren på skytebanen, som satte ham på tanken om å skrive en krimbok for barn. Siden har det ballet på seg.

– Jeg synes dette er veldig gøy å drive med, sier politiførstebetjenten, og avslører at ambisjonen på lengre sikt er å skrive en voksenkrim.

– Vurderer du å bli forfatter på heltid?

– Nei. Man vet selvfølgelig aldri, men jeg trives veldig godt med å jobbe som politi. Det går heller ikke an å leve av dette, men det er heller ikke drivkraften min. Det er en kjærkommen ekstrainntekt, men man blir ikke rik av å skrive barnebøker i Norge. Samtidig er det ikke mer enn 13 år til jeg kan pensjonere meg!