Politiets splitter nye biler sliter med overvekt: Ofte må politistudenten som er i praksis settes igjen

Vekta byr på uforutsette problemer for politiets biler. Med mye nytt og tungt utstyr, ny innredning, én arrestant og tre mannskaper i bilen – for eksempel to politibetjenter og én politistudent – blir lasten for tung og politibilen overstiger den tillatte totalvekten. 

Det ender ofte med at patruljen blir nødt til å sette igjen politistudenten som er i praksis, slik at man kan kjøre lovlig, viser eksempler fra rundt i landet.

Politiets Volkswagen Passat skal etter det Politiforum forstår ha slitt med overvekt i
en årrekke, men problemet er heller ikke løst med de nye patruljebilene BMW 525 og Mercedes Vito. 

– Dette er flaut og et stort nasjonalt problem, sier hovedverneombud i Øst politidistrikt, Bengt Guldbrandsen.

Han frykter for konsekvensene.

– Sånn kan vi ikke ha det. Det mest alvorlige her er om det skulle skje en trafikkulykke - tung last påvirker bilens kjøreegenskaper både med tanke på bremselengde og styreevne. Politiet skal ikke være tvunget til å bryte loven for å gjøre jobben sin. Dessuten hadde det vært ganske flaut å bli stoppet i vektkontroll av Statens vegvesen.

Han har nå tatt opp problematikken med politimesteren, politiets nasjonale kompetanse- og servicesenter/Politiets Fellestjenester (PFT) og blant annet studentveiledere.

– Ikke bra læringsmiljø for studentene

Ofte kjører to tjenestemenn og én politistudent i bilene, hvor normalt patruljesett er to polititjenestemenn.

Derfor mener Guldbrandsen det er svært uheldig når studenter etterlates før eller under et oppdrag.

Enten har studenten måttet bli igjen på stasjonen når patruljen drar på et oppdrag som kan innebære pågripelse. Eller så har studenten måttet kjøre en egen bil etter patruljebilen.

I ytterste konsekvens kan man stå i en situasjonen der studenten må bli igjen på stedet fordi
patruljen må ta med en pågrepet inn i bil. 

– Politistudentene som er her på praksis skal jo ha et godt læringsmiljø, og det er ikke godt læringsmiljø å etterlate en student slik. De skal ikke føle seg som en byrde eller hemsko når disse situasjonene oppstår, sier Guldbrandsen. 

Og vektproblematikken har leder av PFstudentene selv fått erfare. Martin Danielsen var utplassert i Trondheim i praksisperioden i 2016-2017.

– Selv kjørte jeg en eldre sivil Passat med to tjenestepersoner og mye utstyr. Vi dro på vekta for å se hvordan vi lå an, og da lå vi 10 kilo under overvekt. Så med en arrestant i tillegg, hadde vi vært godt over, forteller han. 

– Her må det ryddes opp

Danielsen har snakket med flere politistudenter. Bare i klassen hans er det en rekke studenter som har opplevd det samme i praksisperioden.

– Jeg tenker at det er uforsvarlig og svært uheldig om politistudenten må bli igjen på stasjonen. Det er det ingen læring i.

Han trekker også fram hvor trafikkfarlig dette kan være, og mener det må til endring raskt.

– Dette bør det selvsagt ryddes opp i. Én ting er at studentene risikerer å bli etterlatt et sted, men hva med å kjøre en bil på utrykning med overvekt? Snakk om å ta en sjanse. Det sies at utrykningskjøring er noe av det farligste politiet gjør, og da er det meget uheldig at man i tillegg risikerer å kjøre med overvekt. Hvem tar ansvaret om det skjer en alvorlig ulykke med en overlastet politibil under utrykning? Du kan banne på at det ikke er de høyere herrer som tar det ansvaret.

Jobber med saken

Tidligere var det lokale avtaler på politibilene, og derfor kunne det være store variasjoner på hvordan politibilen var utstyrt fra distrikt til distrikt.

Nå styres dette fra sentralt hold fra PFT, og bilene er i langt større grad identisk innredet. 

Nils Erik Skulstad, seksjonsleder for kjøretøy i PFT, svarer at de jobber for å løse saken med overlast og kan ikke si når en mulig løsning er på plass. 

– Utfordringene med vekt og utstyr i patruljebilene er en situasjon vi er godt kjent med og som vi jobber med. Det er i hovedsak kravene til patruljebilenes utrustning som gir utfordringer. Bilen har en grunnvekt, og i tillegg kommer polisiært utstyr og det personlige utstyret. 

Han understreker at alle politiets kjøretøy tilfredsstiller lovpålagte krav om nyttelast og vekt. 

– Den enkelte patruljebilen er utstyrt for å kunne håndtere ulike operative situasjoner. Dette er en av grunnene til at politiet har flere kjøretøysegmenter å velge mellom for ulike formål. Segmentet «liten patruljebil», BMW 525, som er nevnt i dette tilfellet, har en definert kapasitet som oppfyller lovpålagte krav både med henhold til personell og utstyr. Andre kjøretøy-segmenter kan frakte flere personer og mer utstyr. Ut fra fra utviklingen i kriminalitetsbildet, gjør vi sammen med Politidirektoratet og brukerne vurderinger av både hva slags utstyr som skal være i patruljebilene, mengde og plassering, sier han.

Problemet oppstår kun når det er snakk om totalt fire personer i bilen, og ved tilfeller hvor det er snakk om å pågripe flere personer skal det sendes flere politibiler med patruljer, ifølge instrukser.

God huskeregel inntil videre

Hovedverneombud Guldbrandsen krever nå en løsning på overvektproblemet. Inntil videre er oppfordringen klar. 

– Det er snakk om minimum 40-50 kilo for mye, så er man totalt fire personer i bilen er det overvekt. Er du i tvil; Stopp og sjekk på en av distriktets kjøretøyvekter, om du har mulighet. Og når dette problemet oppstår, oppfordrer jeg til at man leverer en rapport om uønsket hendelse, slik at vi får kartlagt omfanget av dette.