Vil utrede DNA-tester som kan avsløre utseende og slektskap. Politiets «cold case»-sjef er positiv.

Den 13. oktober 2005 ble Marie Johansson brutalt drept da hun låste butikken hun jobbet i for kvelden, midt i Gøteborg sentrum. Politiet har aldri klart å finne ut av hvem som drepte Johansson – alt de har visst er at det var en kvinne som gjorde det.

I begynnelsen av oktober offentliggjorde imidlertid politiet illustrasjoner, som viser hvordan gjerningspersonen kan ha sett ut for 13 år siden, og hvordan hun kan se ut i dag.

DNA-teknologi som har blitt utviklet i årene etter drapet og fram til nå, kan nemlig med stor sannsynlighet fortelle politiet gjerningspersonens øyenfarge, hårfarge og hudfarge, og om hun hadde fregner i ansiktet eller ikke. DNA-analysene avslører at gjerningspersonen sannsynligvis kommer fra Sør-Øst-Europa.

Muligheten for slike DNA-framskritt gjør at Bioteknologirådet nå vil at også Norge skal vurdere å ta nyere DNA-teknologi i bruk.

– I forbindelse med at vi har gitt råd om genteknologiloven og bioteknologiloven til helsevesenet, har vi sett at det har vært problemer knyttet til politiets etterforskningsmetoder. Vi har sett at det er uklarhet rundt lovverk og hva politiet kan og ikke kan gjøre. Når vi nå har lagt fram en uttalelse om dette, ser det ut til å ha blitt tatt godt imot. Det er mange som jobber på dette feltet i politiet som etterspør større klarhet, sier Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet til Politiforum.

I framtiden kan gentester kanskje også avsløre alder, anlegg for grått hår, nesefasong, hakeform og øreflipper og langt på vei bidra til å kunne gi ukjente personer en identitet. Det finnes nå også flere registre nå som inneholder DNA-informasjon, enn det politiet selv har tilgang til. I en uttalelse Bioteknologirådet la fram i dag, ber de om at det nå vurderes hvordan lover og regler kan tilpasses den nye teknologien og mulighetene det kan gi.

– Vi har snakket med ulike miljøer i politiet i forberedelsen av dette. Det virker som om det er bred enighet både hos Kripos, Riksadvokaten og andre fagmiljøer også utenfor politiet, om at det er behov for å se på dette, sier Halvorsen. 

– Spennende

I Kripos leder Espen Erdal Seksjon for alvorlige uoppklarte saker, populært kalt «cold case»-gruppa i Kripos. Han stiller seg positiv til initiativet Bioteknologirådet nå tar.

– Det er klart at vi fra et etterforskningsståsted er positive til det bioteknologirådet uttaler. Det er interessant med nye muligheter og jeg støtter ønskene om å utrede bruken av nyere DNA-teknologi nærmere. Så er vi klar over at det er rettslige aspekter og personvernaspekter ved dette som må vurderes og utredes, men fra et rent etterforskningsståsted er det interessant, sier Erdal.

Han er enig i at Norge ikke utnytter alle mulighetene som ligger der ute, som noen andre land benytter seg av.

– Vi ser at andre land går lenger i å utnytte kunnskap og muligheter innenfor DNA enn vi gjør. Det ser vi blant annet ved at andre land bruker DNA til å gjøre familiære søk og også til å få informasjon om mulig utseende.

Eksempelet fra svensk politi og drapet i Göteborg er et eksempel på sistnevnte.

– I Gøteborg har man gått veldig langt på dette punktet, ved å offentliggjøre en konstruksjon av et ansikt,  hvordan en person kan se ut. Det må nødvendigvis hefte en god del usikkerhet knyttet til det, og svenskene sier jo selv at man har gjort dette fordi man er på et stadium der man ikke har noe å tape på å forsøke en slik vinkling. Men det viser at det stadig kommer nye muligheter, som bioteknologirådet peker på, og det er spennende, sier Erdal.

Vil gi tilgang til private registre

DNA-teknologien innebærer muligheter til mer enn å anslå et utseende, den såkalte fenotypetestingen, som Gøteborg-drapet har blitt et eksempel på. Bioteknologirådet bruker også mye plass i sin uttalelse på å drøfte tilgangen politiet skal ha søkemuligheter i ulike registre 

I tillegg til å vurdere bruk av gentester som kan anslå utseende på personer, ønsker Bioteknologirådet at politiet skal kunne bruke eksisterende internasjonale DNA-registre til å søke på nære slektninger av personer, noe teknologien åpner for i dag. Flertallet i Bioteknologirådet mener også politiet bør få mulighet til å gjøre DNA-søk i private DNA-registre, der folk for eksempel har gjort selvtester og akseptert gjennom vilkår at politiet kan gjøre søk i alvorlige saker. Slike selvtester har blitt vanligere de siste årene.

Bioteknologirådet skiller imidlertid disse registrene skarpt fra DNA-registre i helsevesenet, siden de sistnevnte registrene er opprettet og har samlet inn personopplysninger til helt andre, og ikke minst viktige, helse- og forskningsformål.

Felles for de nye og mer utstrakte metodene, er at de først og fremst bør benyttes ved alvorlig kriminalitet, påpeker Bitoteknologirådet. 

– Men vi har ikke definert nærmere hva alvorlig kriminalitet innebærer, sier Halvorsen i Bioteknologirådet.

De understreker også at det er viktig å være oppmerksomme på etiske problemstillinger ved den nye teknologien. Spesielt pekes det på utfordringer med generalisering av grupper når man utarbeider informasjon som for eksempel sier noe om opphavet til noen som har lagt igjen biologiske spor.

– Og det kommer også tydelig fram når vi snakker med fagmiljøene, at vi som er lekfolk tenker at DNA-analyser kan gi oss veldig presise svar. Fasiten er at man må være nyansert og se DNA-analyser som én metode blant mange andre metoder. Det er ikke noe som kan løse alt, sier Halvorsen, som nå har sendt sin uttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet.

– Vi oppfordrer departementet til å gå gjennom regelverket på nytt og begrunne det så grundig de kan. Vi håper de vil svare positivt på dette og enten opprette et utvalg som skal se på dette, eller se på det selv, og at det etterhvert kommer noen klargjøringer i lover og regler.