Varslere kjenner seg ikke igjen i advokatenes rapporter: – Granskning uten riktig kompetanse

Tidligere denne uken kunne Politiforum fortelle at verken varslere eller kilder kjenner seg igjen i gjennomgangen advokatselskapet Kluge har gjort av varslene i Sør-Øst politidistrikt.

Nå er advokat Birthe Eriksen engasjert i saken gjennom fagforeninga Politiets Fellesforbund. Eriksen er ekspert på varsling, og har håndtert en rekke varslingssaker både i politiet og i andre etater.

– Det jeg kan si nå er at vi griper fatt i saken. Dette er en sak som har fått pågå over tid og det er viktig å samle trådene. For meg ser det på nåværende tidspunkt ut som om det er blitt gjennomført en granskning uten at de som har gransket har hatt tilstrekkelig kompetanse på det saken faktisk gjelder, sier Eriksen til Politiforum.

Mener advokatene ikke innhenter nok kompetanse

Når Politidirektoratet mottar varsler og ønsker en uavhengig gjennomgang, engasjeres ofte private advokatselskaper for å gjøre jobben. Dette er også vanlig i andre offentlige og private virksomheter.

Advokatselskapet Kluge har en avtale med politiet som gjør at de fikk oppdraget med å gå gjennom varslene i Sør-Øst. Advokat­selskapet Wiersholm er et annet eksempel, da de gikk gjennom varslersakene i etterkant av Monika-saken i Bergen.

Advokat Birthe Eriksen sier hun har sett flere eksempler på at varslere ikke kjenner seg igjen i rapportene som skal konkludere i varslersakene deres.

– Vi ser dessverre en del granskninger av komplekse psykososiale forhold, der advokat­selskaper gjennomfører granskning uten tilstrekkelig tverrfaglig kompetanse. Her kunne granskningene hatt behov for kompetanse fra organisasjons­psykologer.

Resultatet er rapporter som risikerer å bomme.

– Du får rapporter der varslere ikke kjenner seg igjen i det som blir skrevet. Det skjer flere steder og varslerne blir slitne av det. Man ender opp med rapporter som mangler den faglige kvaliteten som saken krever, og det er det verdt å være på vakt mot. Når en sak gjelder krevende arbeids­miljøsaker, vil organisasjons­psykologisk kompetanse kunne være både viktig og nødvendig for å nettopp forstå de komplekse psykososiale mekanismene. For at slike rapporter skal kunne bidra til reell konfliktløsning må alle berørte parter kunne ha tillit til dem.

Advokatene foreslo juridisk vurdering

Varslere som ikke kjenner seg igjen i rapporten er nettopp tilfellet i varslene i Sør-Øst. I mandatet POD sendte til Kluge, bes advokatene gjennomføre en forundersøkelse av påstandene i varslene, som «hovedsakelig dreier seg om det psykososiale arbeidsmiljøet» i distriktet. Ord som «juridisk» eller «lovbrudd» er ikke nevnt i det første mandatet.

Likevel er det en mer juridisk gjennomgang som Kluge anbefaler Politidirektoratet etter en innledende undersøkelse. Dette skal POD ha godtatt.

– Som det fremgår av vår rapport, pkt. 2.2.3, har vår oppgave vært å foreta en vurdering, hvor sakens faktum «slik dette er funnet bevist, vurderes mot gjeldende lover og forskriftsverk, herunder også opp mot relevante interne regler/retningslinjer», forklarer Marco Lilli, en av de to advokatene som står bak granskningen.

Han sier advokatene skulle gi «råd om eventuelle tiltak dersom det konkluderes med at det foreligger kritikkverdige eller uheldige forhold».

– Vår vurdering er med andre ord en juridisk vurdering av om det foreligger brudd på relevant regelverk, herunder arbeidsmiljølovens regler.

Derfor har ikke advokatene i Kluge funnet det nødvendig å engasjere ekstern bistand for å vurdere dette.

– For ordens skyld nevner jeg at eventuell videre oppfølgning av forhold avdekket i rapporten, etter omstendighetene selvsagt vil kunne kreve en annen kompetanse enn den juridiske.

– Kan være smart å involvere annen kompetanse

Anne Helsingeng er advokat i advokatselskapet Hjort og har tidligere gransket varsler for offentlig sektor. Hun har også vært med på å lage advokatenes retningslinjer for granskninger, som sier at advokater skal kunne hente inn ekstern bistand ved behov.

– Retningslinjene til Advokatforeningen ligger der for å understreke at det kan være behov for annen kompetanse enn den reint juridiske for å avdekke forhold. Det kan for eksempel være innen organisasjonspsykologi eller innen økonomi, sier Helsingeng til Politiforum.

– Er advokater som gransker flinke til å hente inn kompetanse hvis de trenger det?

– Det tror jeg varierer veldig. Men det avhenger også av mandatet og hva man er bedt om å gjøre. Er man bedt om å se på om det foreligger brudd på loven eller kravet til forsvarlig arbeidsmiljø, så er det kanskje ikke så vanlig. Skal man imidlertid se på forsvarlig ledelse og mer komplekse saker, så kan det hende man tar med seg annen kompetanse.

Helsingeng kjenner ikke til sakene Politiforum har skrevet om og uttaler seg derfor på generelt grunnlag. Hun sier mange advokater har bred erfaring, har sett mye og vet hva en domstol vil legge til grunn, og derfor kanskje ikke vil føle behovet for å innhente mer bistand.

– Men av og til kan det være smart å involvere annen kompetanse, bare for å se at man har forstått hele saksforholdet riktig også. Jeg har selv hatt med meg organisasjonspsykologer når jeg har gransket varsler i offentlig sektor, forteller advokaten, som påpeker viktigheten av erfaring når man jobber med slike saker.

– Jeg tror det er viktig at vi advokater ser på granskning som en profesjon. Det er viktig å ha sett en del for å forstå hvordan man er en god gransker, særlig innenfor komplekse arbeidsmiljø­problemstillinger.