Lagmannsretten bestemte: Politibetjenter fikk bistandsadvokat

Situasjonen, som fant sted i Rogaland i februar, var svært farlig og skadepotensialet for de involverte tjenestemennene var stort. Selve straffesaken mot gjerningsmannen kommer opp for retten i august.

Gir politibetjenter rettigheter som andre

– Politifolk utsatt for den ekstreme påkjenningen det er å bli truet med skarpt skytevåpen, har på linje med andre voldsutsatte personer i samfunnet krav på bistandsadvokat, sier politioverbetjent Bjørn Thorleif Vanvik. Han er seksjonsleder ved personseksjonen ved Felles Etterforskningsenhet i Rogaland politidistrikt.

Vanvik fikk politiadvokat Karsten Monsen til å skrive en begjæring til Jæren tingrett for å få oppnevnt bistandsadvokat for politifolkene i forbindelse med forberedelser til straffesaken mot gjerningsmannen. Jæren tingrett avviste kravet. De mente at påtalemyndigheten kunne gi den nødvendige bistand. Vanvik var ikke enig med tingrettens begrunnelse og fikk Monsen til å anke avslaget inn for Gulating lagmannsrett som kort tid etter kom til motsatt konklusjon.

I sin begrunnelse for å innvilge politifolk bistandsadvokat skriver lagmannsretten blant annet:

«....Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at grovt ran under trussel med skytevåpen er en svært alvorlig forbrytelse der skadepotensialet er meget stort – blant de største. Selv om politifolk har krevende oppgaver som de forventes å løse profesjonelt, er det ikke å forvente at de skal kunne ha et rent rasjonelt og tjenestemessig profesjonelt forhold til denne typen forbrytelser når de selv er ofre for samme. Samfunnet ønsker medmennesker i rollen som politifolk, og må ta de fulle konsekvenser av det. Det gjør ikke situasjonen bedre for de aktuelle politifolkene at det var en av deres kolleger som ble drept under det væpnede Nokas-ranet som fant sted i nettopp deres politidistrikt. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at vilkårene for å oppnevne bistandsadvokat etter straffeprosesslovens § 107 a tredje ledd er oppfylt.»

– En bistandsadvokat er viktig for politi­folkene fordi vedkommende passer på at politiet etterforsker saken med tanke på en vinkling som ivaretar politibetjentenes behov og ser til at saken ikke blir liggende. Det skjerper alle parter at en bistandsadvokat er involvert, sier Vanvik

Han opplyser at formelt sett er det politiet som er fornærmet når tjenestemenn blir forulempet i tjeneste.

– Men hva hadde en annen fått tilbud om hvis vedkommende vært utsatt for det samme som politifolkene? De som jobber i skarpe operativ situasjoner trenger å vite at det er noen som støtter dem etter tøffe opplevelser og at deres rettigheter blir ivaretatt når de blir offer for vold eller trusler i jobben, sier Vanvik.

Avhører politifolkene

Personseksjonen ved FEE i Rogaland politi­distrikt innført en praksis hvor de avhører politifolk som er skadelidende i rollen som politi. Det kommer i stedet for at politi­folkene skriver egenrapporter som vanlig praksis er.

– Begrunnelsen er at når noen er utsatt for kriser reagerer man gjerne utypisk uavhengig av profesjon. Derfor fungerer det bedre at politifolk som ikke har vært involvert gjennomfører avhør av de involverte tjenestemennene, sier Vanvik.

Kjempejobb

Politibetjent og hundefører Roy Henning Ånestad var en av de fire politibetjentene som ble truet med skarpladd våpen.

– Jeg mener politioverbetjent Vanvik og PF’s lokallagsleder Arild Sandstøl har gjort en kjempejobb med å argumentere for bistandsadvokat til oss som var involvert, sier Ånestad. Han uttrykker tilfredshet over at han ble avhørt av kolleger i stedet for å måtte skrive egenrapport.

– Politiet benyttet lyd og bildeopptak under avhøret. Det fungerte veldig bra, fordi vi slapp alle de vanlige avbrytelsene som skjer ved vanlige avhør. Jeg er overbevist om at denne avhørsformen er fremtiden, fordi det på denne måten var mye lettere å få frem tanker og følelser. Detaljer kom mye bedre frem, sier Ånestad. Han har også tidligere stått ansikt til ansikt mot kriminelle med skarpladd våpen.

– Jeg synes det er kjekt å føle at politiet og samfunnet tar dette på alvor, sier Ånestad. Han etterlyser større bevissthet rundt behovet for at politifolk blir bedre ivaretatt.

– Tenk på den belastning politifolk med forskjellige arbeidsoppgaver opplever, sier Ånestad.

Ved siden av de som kommer i skarpe operative situasjoner, trekker han frem kolleger som jobber med tunge incestsaker, grov vold og de på krimteknisk som skal ta bilder og jobbe tett på de aller verste åstedene.

– Selv om jeg føler at politiet har blitt bedre til å følge opp, er det fremdeles en vei å gå. Summen av de påkjenninger vi utsettes for kan bli for stor. Derfor mener jeg det er svært nyttig at arbeidsgiver setter i system muligheten av å få et tilbud om samtaler med psykolog for å få ryddet opp i ting som lagrer seg, sier Ånestad.

Selv takket han ja til tilbudet om psykologsamtaler som Rogaland politidistrikt kom med. Samtidig gir han honnør til politistasjonssjef Henry Ove Berg som satte i gang prosessen med å få psykologsamtaler på skinner. Nå er Ånestad klar for nye oppdrag sammen hunden Smith.

Nye stier

PF’s lokallagsleder i Rogaland politidistrikt Arild Sandstøl beskriver rundskrivet som regulerer bistandsadvokat til politi­ansatte som mer begrensende enn til hjelp.

– Hvis en politimann skyter mot kriminelle, får han advokat. Men hvis han blir skutt på sier rundskrivet ingenting om det, sier Sandstøl. Han mener det er et tydelig behov for at politiansatte får en oppfølging i forhold til straffesaker der de har vært utsatt for alvorlig kriminalitet.

– Gulating lagmannsrett slår fast at det er en begrensning i hva politifolk skal finne seg i. Jeg har ikke hørt om slik rettspraksis tidligere. Dermed går lagmannsretten opp nye stier som politiet i resten av landet bør merke seg, sier Sandstøl fornøyd.