Hjelpesløse tiltak mot ungdomsvold og gjengkriminalitet

Ungdomsvold og gjengkriminalitet er et tema som stadig blir omtalt i media medfølgende kommentarer fra politi, forskere, politikere, foreldre, barnevern, ungdomsarbeidere, m.m. Voldsbruken har blitt råere, kniver er involvert i slagsmål, gjenger banker opp enslige offer og filmer overgrepene som igjen sendes ut i sosiale media. Dette igjen blir karakterisert som nye «trender» blant ungdom og skaper angst og usikkerhet hos mange unge og de som har barn og unge i familien. Selv om volden ikke alltid direkte kan knyttes opp mot gjenger er utøvelsen av volden ofte gjengrelatert.

Samtidig lanserer politikerne «forebyggende tiltak» for å bekjempe kriminalitet blant unge med stadig nye bevilgninger over kommunale budsjett. I skolene er det også mange tiltak og prosjekter mot de forskjellige «onder» som ungdommen kan komme ut i sin ungdomstid. Mange av disse prosjektene er sikkert gode og nyttige, men spørsmålet er om de fungerer eller har fungert på noen effektiv måte.  

Ungdommen har alltid brukt vold mot hverandre og avtalt slagsmål. I helgene når fluidumet inntas og gir forstyrrelser i hode og tanke kan bagateller utløse voldsbruk, noe som ikke kun gjelder unge mennesker, men de er dessverre oftest offer for voldshandlingene.  Det nærmeste nye er bruk av mobilene som redskap for videre å spre ut volden. Det er for øvrig bekymringsfullt at det blir stadig ynge barn involvert i voldsbruk både som utøver og offer.

Media vet veldig godt at denne type saker selger godt og setter overskrifter deretter. Slik var det før, slik er det nå og slik vil det være i fremtiden.  At volden er økende til tider er nok riktig, men stort sett er det påvirkning av alkohol som oftest er den underliggende faktoren som spiller inn på volden. Det er bare å ta turen inn på en politivakt på hvilket som helst politikammer en søndag så får en fort dokumentert det.

Det må være betimelig å spørre etter at det faktisk aldri har vært så mange forebyggende tiltak og aldri vært så mange voksne som jobber inn mot ungdomskriminalitet og voldsbruk hvorfor volden og gjengkriminaliteten da ikke går tilbake? Penger, ungdomsklubber, bekymringssamtaler og seminarer samlet i en paraply som heter forebyggende tiltak virker jo ikke slik det blir reklamert om på forhånd.

Kriminalitet og voldsbruk i samfunnet koster mye i menneskelige lidelser og i kroner når regnskapene gjøres opp. Det er sjelden en i dag hører om nulltoleranse, respekt og autoritet. Alt skal være likt og politiet skal være kompispoliti og ikke en autoritet som en skal ha respekt for i samfunnet. Forebyggende tiltak skal være løsningen og straff er noe en lite hører om som oppskrift på situasjonen. Det beste forebyggende tiltaket når det gjelder gjengangerne for voldsbruk er nok fortsatt bak lås og slå en periode.

 Det bør også være betimelig å se på om den kriminelle lavalder ikke snart er moden til å senkes. De fleste 13 og 14 åringer vet godt hva de gjør når de stadig utøver kriminelle handlinger. Mange land har lavere alder og barnevernets tiltak i eget hjemland har til nå dessverre ikke gitt synlige og merkbare resultater når det gjelder unge lovbrytere. 

 Etter den nye politireformen ble innført er det kun ønsketekning å tro at politiet kan rydde opp. Det er flere politiledere som har ytret seg om at verktøyet og redskapene for å bekjempe gjengvold ikke lenger er tilgjengelig for politiet.  Etter at hele Norge har fått en oppvisning i hvordan politiledere har forklart realitetene i bydelen Holmlia med etterfølgende oppklaring i VG om hva som egentlig har foregått i bydelen er det også på tide å spørre om egentlig politiet egentlig evner og makter å gjøre noe med de eksisterende forhold. Når gjengene da også har medlemmer fra andre land enn Norge blir forklaringen utad til publikum vage og krypterte.

Selv om justisministeren og statsministeren har utført sine pliktløp i media og lovet kamp mot bandene er det ingen grunn til å tro på noen endring til det bedre.

Gjengkriminalitet er organisert kriminalitet og trekker til seg mange rotløse unge menn som er villig til å utføre kriminelle handlinger for å bli medlemmer i gjengen. Bekymringssamtaler med politi og barnevern har liten virkning på mange av disse ungdommene. Søkelyset bør også i mye større gå på foreldens rolle her.

Dessverre er utviklingen mer enn bekymringsfull for fedrelandet, selv om selvfølgelig mesteparten av våre unge håpefulle oppfører seg meget bra og gjør en god innsats i sine gjøremål i hjem og samfunn. Hvis ikke samfunnet gjør drastiske grep i den situasjonen vi har fått mange steder når det gjelder ungdomsvold og gjengkriminalitet kan ikke landets befolkning  lenger stole på de myndigheter som er satt til å håndheve lov og orden. Dette igjen går utover den lovlydige befolkning. Vi er enda et skritt nærmere forholdene i vårt naboland Sverige.