– Framtidens politioppgaver vil se annerledes ut

Ved en tilfeldighet oppdaget en venninne av meg, at det var trukket 300 kroner fra lønnskontoen hennes, rett oppunder jul. I nettbanken klarte hun ikke å finne ut hvor pengene hadde tatt veien, eller hvilke varer eller tjenester hun skulle ha betalt for. Hun kontaktet banken sin, men de kunne ikke svare på hvor pengene hadde blitt av, eller i hvilke anledning de skulle ha blitt brukt. Det viste seg ved en nærmere gjennomgang av kontoutskrifter, at det samme trekket var gjort en gang i måneden de siste syv månedene, uten at venninnen min hadde oppdaget dette. Banken hennes kan fortsatt ikke forklare hvor pengene har tatt veien, eller hvordan dette kunne skje. I fremtiden, tror jeg mange vil oppleve noe liknende. For flere vil dette ikke bare begrense seg til et trekk fra en konto, men heller innebære at noen har tatt over kontrollen på alle deres brukere og passord, til ulike tjenester på internett. ID-tyverier over nettet, er ventet å øke stort i omfang de neste årene.

Det er travle tider for studenter og lærere ved Politihøgskolen. Noe av det som skjer i disse dager, er at studentene har blitt introdusert for et nytt fag som heter Digitalt Politiarbeid. Jeg er så heldig at jeg får undervise i dette nye faget. Derfor har jeg som en av flere lærere i de siste månedene, hatt muligheten til å bygge opp ny kompetanse, gjennom en «opplæringspakke» utviklet i samarbeid mellom Kripos og PHS. I det siste året, har læringskurven min vært bratt når det gjelder politiarbeidets digitale dimensjoner.

Gjennom nyvunnent kunnskap har det vokst frem en ny bevissthet hos meg. Nå ser jeg med et nytt blikk på det jeg oppfatter som de store digitale utfordringene norsk politi står ovenfor. Som politifaglærer med erfaring fra politiyrket og dets daglige utfordringer, kjenner jeg på en bekymring for hvordan politiet som institusjon, skal klare å holde tritt med den raske samfunns- og kriminalitetsutviklingen som kjennetegner vår tid. Jeg tror at økt tilgang på teknologiske ressurser og kunnskap, kommer til å være avgjørende for muligheten for en effektiv løsning av fremtidens politioppgaver. Jeg tror at fremtidens politioppgaver med all sannsynlighet kommer til å se ganske så annerledes ut, sammenliknet med fortidens tradisjonelle politioppgaver. De vil nemlig gjenspeile et samfunn som blir stadig mer digitalisert.

Hver dag benytter hver og en av oss internett til flere ulike formål. Karakteristisk for bruken, er at vi ønsker å spare tid, og at vi bruker ulike tjenester på nett som kan forenkle hverdagen vår. Dette gjelder alt i fra populære tjenester som nettbank og epost, til søketjenester og underholdningsformål. Dette betyr at vi både bevisst og ubevisst, legger igjen mengder med informasjon om oss selv, flere steder på nettet. Som en konsekvens av denne utviklingen, er kjøp og salg av personinformasjon over nettet i ferd med å bli en stor industri. Her ligger det muligheter for en enorm profitt for alle med uærlige hensikter, og datakunnskaper litt over gjennomsnittet. Samtidig er risikoen for å bli tatt, svært liten.

Kunnskapene og metodene som gjør det mulig å skaffe seg tilganger til ulike brukerkontoer som tilfeldige brukere har opprettet på ulike tjenester på nett, utvikles stadig blant de som har sett de store mulighetene som ligger her. På lik linje med å kjøpe melk og brød på butikken, er det i dag mulig å kjøpe personinformasjon, hackerscript eller ulike datavirus på nettet. Deretter kan tilfeldige internettbrukere rammes. Skjønt, HELT tilfeldig er det nok ikke. Norske brukere er interessante som mål for store deler av denne virksomheten. Vi er velstående, godtroende, og av og til kanskje litt naive.

Problemstillingene jeg har vist til ovenfor er bare eksempler, og er i bunn og grunn ganske små og få, sammenliknet med mange andre trusler og utfordringer som datakriminaliteten kan representere for fremtiden. Det finnes mange eksempler på kriminalitetstyper som rammer enkeltindivider hardere og mer brutalt enn det å miste kontrollen over den virtuelle identiteten sin for en stund, selv om dette kan være alvorlig nok for den som opplever noe slikt. Digitale plattformer og internett er nemlig også hjelpemidler og arenaer, for utøvelse av alvorlig kriminalitet som overgrep, menneskehandel og annen organisert kriminalitet. I vår tid finnes det også typer datakriminalitet (cybercrime), som potensielt kan skape store katastrofer, gjennom blant annet å skade infrastrukturen i hele land og samfunn.

Politiet er ikke den eneste aktøren i vårt samfunn som skal bekjempe fremtidens digitale utfordringer, knyttet til kriminalitetsbekjempelse og borgernes sikkerhet forøvrig. Både offentlige og private aktører må ta sitt samfunnsansvar knyttet til virksomheter på nettet. Min oppfatning er at større samfunnsaktører gjør nettopp dette. Det eksisterer vel heller ingen uenigheter om at noe må satses. Spørsmålet er vel ikke på hvilke hester, men hvor mye.

Det finnes allerede mange dyktige IKT-etterforskere i norsk politi, men etter antallet å dømme er de langt unna mange nok til at politiet skal kunne kalles rustet til å møte den nære digitale fremtiden. I tillegg kan man jo spørre seg om politigeneralistenes datakunnskaper slik de er i dag, er gode nok til å kunne bistå slik at fremtidens politioppgaver kan løses på en effektiv måte. Politiet trenger nemlig ikke bare kunnskaper og ressurser for å bekjempe vår tids nye «kategorier» av lovbrudd som har oppstått som en konsekvens av at digitale hjelpemidler kan være et mål for kriminelle handlinger i seg selv. Vi må også håndtere konsekvensen av at den tradisjonelle kriminaliteten har inntatt nye former, og fått gode vekstvilkår gjennom internetteknologien. Jeg er langt i fra noen ekspert på kriminalitetsutvikling eller teknologi, men jeg har likevel en sterk følelse av at norsk politi allerede er på etterskudd.

Den teknologiske utviklingen går skremmende raskt og kunnskaper innenfor disse feltene er ferskvare. Mine antagelser om å være på etterskudd henger nok sammen med en bekymring, for hvordan flyktige kunnskaper skal kunne integreres i en organisasjon som kanskje ikke er mest kjent for sine raske omstillinger, eller for å være særlig dynamisk. Det å skulle imøtekomme den teknologiske fremtiden, vil kanskje kreve en utradisjonell tankegang hos et ellers tradisjonelt politi.

Jo da, det er «saker og ting» på gang, som på lik linje med det nye faget i Digitalt politiarbeid ved PHS gir grunn til optimisme. I disse dager skriver POD på en nasjonal strategi for bekjempelse av IKT-kriminalitet, og politireformen innebærer et delprosjekt med fokus på et IKT-infrastrukturløft. Nylig ble det også bevilget penger til opprettelsen av 150 nye politistillinger, avsatt til arbeid med tre typer saker. Bekjempelse av IKT-kriminalitet er et av disse prioriterte saksfeltene som skal få tilført nye ressurser i form av avsatte stillinger. Det finnes grunner til å tro på flere positive løft.

Mine innsigelser i forlengelsen av alt dette som nå skjer, handler om mangelen på helhetstenking. Et IKT-løft for politiet, krever etter min mening satsing på flere plan samtidig. Satsingen bør ikke skje i form av flere fragmenterte delprosjekter. Politiet trenger et løft både når det gjelder digitale hjelpemidler/utstyr, personell og kunnskap.

Noe av det som kanskje kan være minst kostnadskrevende, men likevel mest effektivt for å kunne hente inn tapt tid, handler om rekruttering og etablering av miljøer for effektiv kunnskapsdeling. For fremtiden tror jeg at det kan ligge mange fordeler i å øke innsatsen for å rekruttere studenter til politihøgskolen fra andre høgskoler og miljøer, hvor man allerede er utdannet innenfor IKT. Det tar nemlig tid å bygge opp god kompetanse. Det kan være at tiden også er inne for en nytenking, hvor man må åpne for ansettelser av flere grupper med sivile arbeidstakere i politiet.

Det er mange viktige hendelser og problemstillinger som stadig vekk krever oppmerksomhet i offentligheten når det gjelder politiets arbeidsoppgaver og oppgaveløsing. Politireformen og bevæpningsdebattene er store og krevende prosesser og temaer, som naturlig nok får mye oppmerksomhet i disse dager. Med dette innlegget har jeg forsøkt å «løfte» et tema, som etter min mening har havnet litt i skyggen av så mye annet, men som i aller høyeste grad handler om evnen til å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse for fremtidens politi. Da er det synd at større sentrale og overgripende satsinger, gjerne henger sammen med erkjennelse av risiko – hvor risikoen i denne sammenhengen handler om å ikke ta utfordringene nok på alvor. Politiet kan ikke satse som skilpadden i det store kappløpet. Det er bare i en fabel, at slikt kan gå bra.

Derfor er det kanskje NÅ det er tid for å tenke nytt og annerledes hva gjelder metoder, kompetanseheving og rekruttering innenfor Politiet.

Vil du vite mer, kan du lese denne artikkelen fra Politiforum under:

Prioriterer 150 stillinger til tre typer saker

Eller, se denne korte og informative nyhetsreportasjen om fremtidens utfordringer når det gjelder datakriminalitet, på nrk.no:

Frykter at kriminelle vil ta over internett