«Fremtidens ledere i politiet»

Dette innlegget er opprinnelig publisert på bloggen Politikvinne.com.

22.juli-kommisjonen og Politianalysen har skapt et sterkt endringstrykk mot politiet. Særlig har kultur og ledelse vært trukket frem som områder med et særlig utviklingsbehov. Kritikk mot ledelse i politiet kommer fra mange hold. Det gjelder mot rekruttering, blant annet fra Hanne Kristin Rohde, Politiforum 20.08.14, hvor hun hevder at «lederrekrutteringsprosessene i norsk politi hvor CV og faglig tyngde ofte teller mer enn lederegenskaper.» Videre er det kritikk mot at «det er for få kvinnelige ledere i politiet, på alle nivå, og særlig på toppnivå», senest blant annet i Dagens Næringsliv og Dagbladet høsten 2014.

I dag er rundt 40 % av de som starter politiutdanning kvinner. Det er en kvinneandel på ca 30 % på våre lederutdanninger ved Politihøgskolen. Det blir stadig flere kvinner som er kvalifisert til å ta lederjobber politiet. Det er viktig for toppledere å se etter ledertalentene, både kvinner og menn. Ledere må motivere unge til å gripe muligheten når den er der. Det innebærer å søke lederutdanning og kvalifisere seg for lederjobber, men også målrettet søke lederstillinger når de blir ledige.

En viktig oppgave for meg som toppleder i politiet er å se etter ledertalenter, oppmuntre dem og motivere dem til å søke jobb. Jeg ønsker å bidra til at talenter får mulighet til å ta lederutdanning og legge til rette for at nye ledere får oppfølging og veiledning. Jeg ønsker å vise at det å være leder både er krevende og morsomt, givende og meningsfullt. Det er også viktig å ta ansvar for egen utvikling. Nettverk er viktig. Nye – og etablerte ledere kan be ledere de kjenner om å være samtalepartner og coach. Det er mye praktisk håndverk i ledelse, mye å lære av kolleger som har stått i ulike typer utfordringer selv.

Politihøgskolen gjennomgår dette studieåret alle lederutdanningene, for å se om vi treffer på det som er politiets behov. Politidirektoratet – ved HR-avdelingen – er invitert inn i dette arbeidet. Med i arbeidet er også professor Jan Ole Vanebo ved Høgskolen i Nord Trøndelag, som har solid erfaring i endringsprosesser. Vi ønsker å tilby lederutdanninger som kvalifiserer til ulike lederoppgaver, fra førstelinjeledere til topplederstillinger. Opptakskrav, utdanningenes innhold og struktur er tema som diskuteres. Resultatet skal være bedre og mer målrettede lederutdanninger for fremtiden – og det er mitt overordnede ansvar at vi når dette resultatet.

POD forbereder ansettelser av politiledere i fremtidens politidistrikter, og diskuterer hvilke lederkompetanse som er mest sentral når de nye politimesterne skal ansettes. Ledere i politiet skal mestre de ferdighetene som er slått fast i den nye Medarbeiderplattformen, og for ledere fremheves det at de i tillegg skal: Sette retning og drive endring. Motivere og utvikle medarbeidere. Skape resultater i samarbeid med andre. Dette er klare krav.

Det er gjennomført lite forskning på ledelse i politiet. En litteraturgjennomgang fra 2013 om Police Leadership (Policing Oxford Journals, november 2013) viser at grunnet mangel på tidligere forskning foreligger det ingen klare indikatorer for hva som entydig kan betegnes som «effektivt lederskap» i politiet, basert på objektive målinger av adferd og resultat. Det foreligger ikke forskning på organisatoriske eller operasjonelle følger/ konsekvenser av ulike typer ledelse, hvilket tilsier at det er vanskelig å konkludere med hva som fungerer for å utøve effektiv ledelse i politiet. Det er behov for mer forskning på området slik at vi i enda bedre grad kan forberede nye ledere på oppgavene og utfordringene.

Jeg gjentar derfor et forslag tidligere fremmet av to kolleger ved Politihøgskolen, Rune Glomseth og Terje Aaserud. Det bør etableres et forskingsprogram om politiledelse, kultur og endring. Ved å kunne analysere det som skjer gjennom reformen mot fremtidens politi vil vi kunne frembringe mye ny kunnskap av stor nytte og interesse.

Det er altså mye bra og spennende på gang, men også mye som må gjøres. Jeg vil i denne omgang avslutte med følgende: «Kvinner oppfordres spesielt til å søke».