PF-lederen om politimannens regnestykke: – Vi forstår budskapet

Forrige helg publiserte Politiforum et innlegg fra en politimann, som hadde regnet på hvordan lønnsutviklingen egentlig har vært for de ansatte. Politimannen, Espen Teigland i Vest politidistrikt, mente at hvis man gikk i dybden på lønnsoppgjøret, så viser det at politifolk har reallønnsnedgang og blir plassert i kategorien lavtlønnsyrker.

«Jeg forstår PF sin tanke og visjon om lønnsglidning og stimulanse til opprykk og kompetanseheving. Men lønnsforskjellene begynner å bli store innad i etaten – og hvem kjemper kampen for politibetjenten? Kampen kjempes kanskje – men det blir i hvert fall ikke kommunisert utad og til nå har det ikke bæret frukter for å si det mildt», skrev Teigland.

PF-leder Sigve Bolstad har lest innlegget. Han er glad for at det ble skrevet.

– Det er bare å applaudere alle som skriver, enten det er positivt eller kritisk, om lønn. Det er vår førsteprioritet som fagforening, og noe vi jobber hardt med både gjennom arbeidstidsbestemmelser, pensjon, særavtaler og lønnsforhanldinger sentralt og lokalt, sier Bolstad.

Han sier at innlegget fra politibetjenten ikke har gått ubemerket hhen.

– Vi i PF har lest det. Budskapet er tatt. Unio og Politidirektoratet har også kommentert det. Politimannen treffer og skaper en viktig debatt, sier Bolstad.

– Hvor lett er det for PF å få gjennomslag for å heve lønna for politifolk, når man forhandler slik man gjør i et større forhandlingsutvalg i Unio?

– Samarbeidet i Unio er til det bedre. Så er det jo sånn at alle har sine ting de vil ha inn og at Unio må forsøke å ivareta alle, men vi er fornøyde med prosentsatsen som skal fordeles sentralt og vi er fornøyde med at vi fikk gjennomslag for å øke taket for hvor mye av de variable tillleggene, som ubekvemstillegg, som skal gi rett på pensjon. Det er summer som ikke gir penger på lønnsslippen med en gang, men som trolig treffer politiet best av alle. Unio var med på det. Det er sånn her også at samhold er vår styrke. Vi har bedre forhandlingskort når vi forhandler sammen med Unio, enn hvis man ikke skulle gjort det, sier Bolstad.

– Politifolk og store yrkesgrupper er gjerne avhengig av at en større del av potten fordeles sentralt, slik at flest mulig kan løftes lønnsmessig. Fordelinga ble 50/50 av potten til sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Var PF fornøyde med det?

–  Det er ikke til å legge skjul på at vi ville ha en enda større prosentandel til generelle tillegg, men de som har regnet på det kan gå god for at alle skal sikres reallønnsøkning med den prosentandelen som det ble enighet om. Så vil selvsagt potten til lokale forhandlinger gjøre at noen sikres enda bedre økning og ideelt sett skulle den sentrale potten vært større for vår del, men det er ingen krise.

– Når halvparten av lønna nå skal forhandles lokalt, legger PF noen føringer for hvordan lokallagene skal prioritere?

– Nei, er det lokale forhandlinger er det først og fremst lokal autonomi som gjelder. Vi blander oss ikke inn, med mindre det er helt spesielle forhold, sier Bolstad.

– «Jeg savner virkelig informasjon fra PF om hovedoppgjøret og hva ble resultatet og hva det betyr for den enkelte. Man kan bruke en halv dag på å lese og tolke møteboka, dette gidder de færreste», skriver politimannen i innlegget. Skjønner du det?

– Jeg skjønner godt at folk ikke forstår det som står i møteboka fra forhandlingene mellom Staten og Unio. Derfor har vi sendt ut faktaark der vi forsøker å oppsummere det viktigste. Når det er sagt, så tenker jeg at vi bare skal skjerpe oss og bli bedre på å kommunisere det. Vi må bare takke for tilbakemeldingen, avslutter Bolstad.