Nyttig om konduite

Geir Heivoll er førsteamanuensis ved PHS, og han disputerte i 2017 for doktorgrads­avhandlingen «Lovens lange arm?». Den tar for seg politibetjenters rolle som rettshåndhevere. Tidligere har Heivoll utgitt bok om jus for økonomiske og administrative studier, og han har skrevet eller medvirket i en lang rekke juridiske fagartikler og publikasjoner.

I dag lanseres avhandlingen i bokform. Kjernespørsmålet er bruken av konduite, og hvordan dette betraktes ulikt av ulike profesjoner med ulike inngangsverdier. Sentralt her er forskjellen mellom klassisk jurist-perspektiv; konduite kan utvises for bagatellmessige forhold, som et slags før-stadium til strafferetten. Dette står i kontrast til det historiske synet på konduite; som et av flere i en bukett av virkemiddel politibetjenten har til rådighet for å løse en situasjon på best mulig måte.

Studien viser også at dagens i dagens polititjeneste er konduite svært utbredt, og dagens politibetjenter både betrakter som nyttig og anvender det svært hyppig for å løse samfunnsoppdraget best mulig. Altså er polititjenesten noe mer enn en «arm» for lovgiver og påtalemyndighet.

Heivoll trekker de lange linjene i boka, og studerer fenomenet om «Den polisiære rettshåndhevelsens grunnspørsmål» i et perspektiv fra 1680 til i dag. En vitenskapelig avhandling er sjelden noe fyrverkeri av en leseropplevelse, og juridisk teori fra unionsoppløsningen er stundom så tørr lesning at selvantennelsen er nær. Mange finner nok studien av hvilke faktorer som påvirker vurderingen av konduitebruk som mer interessant.

I sum er boka likevel et veldig sentralt bidrag for å forstå hva publikumsrettet politiarbeid i stor grad handler om, og aktuell norsk litteratur om dette er det fortsatt sparsomt med.

Boka passer for alle som utviser konduite og som bedre vil forstå hva de driver med, og den vil være nyttig for andre som arbeider i tilknytning til politiets ordenstjeneste.