Anekdotisk bok om Beredskapstroppen

Dette er en bok som viser noe kjent, men også ukjente sider ved Beredskapstroppens arbeid.

Forfatteren har samlet materiale til boka ved å intervjue tjenestemenn i Beredskapstroppen. Hun har fulgt de på trening, kurs og bilpatruljer. Og hun har studert tilgjengelig litteratur og andre åpne kilder. Bøker om operativ polititjeneste er sjeldent utenfor skjønnlitterær-sjangeren, og boka har påkalt relativt stor medieinteresse. Mye av interessen har vært knyttet til evalueringen av politiets innsats 22.7.11.

VG har gitt boken kritikk for å være lite kritisk til Beredskapstroppens vurdering av sin innsats. Kritisk blikk er fraværende i boka, men kritikk og diskusjon var neppe bokas intensjon. Undertittelen peker på at forfatteren ønsker å gi et innblikk i Beredskapstroppens virke, uten å invitere til debatt. Fra en journalistisk synsvinkel er det en mangel, men det trenger ikke være det for andre.

Fra en journalistisk synsvinkel er det en mangel, men det trenger ikke være det for andre.

Boken beskriver opprettelsen av Beredskapstroppen. Videre skildres opptak, grunnkurs, trening og øvelser. Av reelle oppdrag beskrives de historier som er kjent i politiet fra før. Blant annet gisselaksjonen på Torp, pågripelser på Jessheim og Kråkmofjellet, og særlig hendelsene 22. juli i 2011. Forfatteren bruker egne observasjoner under ordinær patruljetjeneste med Beredskapstroppen under tjeneste i Oslo, og hun gjenforteller historier fra oppdrag under slik tjeneste.

Etter min mening er boka på sitt beste ved beskrivelsene av oppdrag som oppstår under ordinær bilpatrulje, der Beredskapstroppens menn deltar som en del av distriktets patruljevirksomhet. Her formidles dramatikk og medmenneskelighet på en forbilledlig måte.

Her formidles dramatikk og medmenneskelighet på en forbilledlig måte.

Deltagelse under patruljetjeneste i Oslo har tydelig gitt forfatteren innsikt i en del av samfunnet som er skjermet for de fleste, og det ser ut til å ha gjort inntrykk. Her kommer også balansen mellom operativ handlekraft og profesjonell omsorg best frem. Jeg synes det er en beskrivelse av politiarbeid på sitt beste.

Dessverre er ikke boka like interessant når den behandler de forberedte aksjonene. Aksjonene på Jessheim, Kråkmofjellet og Torp var dramatiske nok, men de er 15-20 år gamle. Dermed får beskrivelsene mer «anekdotisk karakter». Det kommer heller ikke fram noe i disse beskrivelsen som ikke er kjent fra tidligere.

Tjenesten i Beredskapstroppen er preget av trening og øvelser. Etter mitt syn får dette for mye oppmerksomhet i boka. Det samme gjelder all plass som er viet tjenestemennenes bakgrunn, barndom osv. Det er neppe det leseren forventer av «beretninger».

Deltagelse under patruljetjeneste i Oslo har tydelig gitt forfatteren innsikt i en del av samfunnet som er skjermet for de fleste, og det ser ut til å ha gjort inntrykk.

22. juli 2011 får stor plass, og siden terror i Norge er ekstremt sjeldent, er det naturlig. Hendelsene her er godt skildret, og godt kjent fra tidligere. Mange i etaten føler nok at 22. juli-kommisjonen var unyanserte i sin kritikk. Min sympati i den sammenheng ligger nok heller hos tjenestemenn fra Nordre Buskerud politidistrikt.

Håpet var at boka ville gi både innsikt og spenning, men jeg er litt skuffet. En spennende bok må nok handle om Victor.