En narkojegers bekjennelser

Øyvind Olsen var en politi-legende for generasjonen før meg. Han hadde sin storhetstid som narkotika-etterforsker på 80- og 90-tallet, og da gikk jo de mange av Politiforums lesere på grunnskolen.

Nå har Øyvind Olsen skrevet bok, og ingen dårlig bok heller.

Etter småhyggelig og gammelmodig start med anekdoter fra Pipervika politistasjon og tilsvarende referanser med historisk sus bærer det i vei med narkotikasaker.

Som så ofte ellers er starten en kombinasjon og litt heldige omstendigheter og en bra porsjon tæl og vilje til å lykkes.

Mye av handlingen i boka utspilles i Pakistan, der Olsen virket som norsk politietterforsker.

Som etterforsker og kontaktpunkt for norsk politi, inneholder arbeidsoppgavene både opptakt og etterforskning av store narkotikasaker, og dessuten bistand til nordmenn som av ulike årsaker havner i uføret ute i den store verden.

Med på kjøpet kommer både livsvarige vennskap – og like livsvarige fiender.

I dag bor han fortsatt på hemmelig adresse. Boka er artig fordi den til dels handler om politiarbeid i en annen tid.

Mye er som nå, men noe er også annerledes.

At Olsen har hatt en aldeles fantastisk politikarriere er det ingen tvil om. At det har medført personlige off er og forsakelser er det heller ingen tvil om.

Denne boka handler om begge deler.