Nyttig om Forsvarets bistand til politiet

«Til forsvar av landet» handler om hva slags handlingsrom Forsvaret har i fred, i nasjonale krisesituasjoner og i krig.

Utgangspunktet er hva slags handlingsrom som finnes i forhold til nasjonale og internasjonale rettsregler, men forfatteren er heller ikke fremmed for å gi anbefalinger og råd om strategiske og taktiske disposisjoner.

Mye oppmerksomhet er rettet mot gråsoner og når det er uklarhet om type krisesituasjon som oppstår. Dermed behandles også grensesnittet mellom Forsvaret og politiets oppgaver, og blant annet hendelsene fra 22. juli brukes hyppig som eksempel.

Mange, også jeg, har levd i den villfarelsen at det er skarpe skiller mellom forsvar og politi, og at Forsvaret ikke kan foreta seg noe uten bistandsanmodning fra politiet.

Både forsvarsministeren og 22. juli-kommisjonen la det til grunn i forbindelse med granskningen etter 22. juli, men slik er det heldigvis ikke. Det er tvert i mot både lovlig og lurt å være fremoverlent i nasjonale kriser.

Så tilbakeholdne som Forsvaret og forsvarsmyndigheter var den 22. juli 2011 er ikke forenlig med tjenesteplikten, og det er underlig at dette ikke har blitt påpekt tidligere. Boka peker på både faktiske og juridiske mulighetsrom for politi og forsvar, og tydeliggjør hvordan samhandling mellom etatene kan og bør gå sømløst og effektivt.

LES OGSÅ: Hybride hendelser: Slik kan Norge rammes

Forfatteren evner å inkorporere en beredskapskultur og hensyn til publikums i juridisk teori, akkurat som de aller beste politijuristene.

Det er bokas største aktiva, og jeg likte boka svært godt.

I vår etat vil boka være svært nyttig for politiledere og rådgivere på strategisk og operativt nivå, da den vil tydeliggjøre rundt aktuell bistand fra Forsvaret og Forsvarets egne tjenesteplikter forbindelse med nasjonale kriser.

LES OGSÅ: Dette er hjelp til selvhjelp av høy klasse