Brannvesenet er oftere først på stedet

I forrige utgave av Politiforum kunne du lese om brannvesenet i Karasjok som uttrykte bekymring for at de stadig oftere var første nødetat på et skadested.

– Med det som har skjedd de siste årene, med vaktsamarbeid og reform, ser vi at det tar tid for politiet å komme, sa brannsjef Nils Asllat Kildedam da.

Tall fra DSB som Politiforum har fått tilgang til, underbygger Kildedams påstand. Statistikken over 110-oppdrag med trippelvarsling – altså nødanrop til brannvesenet som varsles videre til brann og helse – viser at brannvesenet i Finnmark var først på skadestedet i 52,7 prosent av disse hendelsene i 2016. For de første ti månedene i 2018, har prosentandelen hoppet opp til 60,2 prosent.

Samtidig peker statistikkpilen tilsvarende nedover for politiet i Finnmark. De har gått fra å være først ute i 19,2 prosent av oppdragene og ned til 12,3 prosent på bare to år. Det er størst nedgang av alle politidistriktene.

(Klikk på bildet for større grafikk. Saken fortsetter under grafikken)

Peker på beredskapsvakta

Lokallagsleder Bjørn Tharaldsen i Politiets Fellesforbund (PF) i Finnmark politidistrikt, kjenner seg igjen i tallene.

– Ja, og det knytter jeg til beredskapsvakta, og sentrale føringer som gjør at terskelen for å rykke ut, har blitt høyere enn tidligere, sier han, og fortsetter:

– Mye kan skyldes at dette skjer på den tiden av døgnet når politiet ikke har aktiv tjeneste. Stort sett hele distriktet driftes jo på beredskapsvakt på kveld og natt på hverdagene. Vi har veldig mye beredskapsvakt. Det betyr at man bruker litt tid før man er klar til å rykke ut.
Tharaldsen påpeker at det også er store avstander i Finnmark.

– Skjer oppdraget i tettstedene, tror jeg vi er innenfor.

– Vil du knytte denne utviklingen opp mot politireformen?

– Nei, det kan vi ikke gjøre. Vi har ikke tatt ned beredskapen i Finnmark, men skulle vi hatt en mer aktiv tjeneste, måtte vi hatt et helt annet antall operativt ansatte, svarer han.

Tallene i Politiforums artikkel er hentet fra de 39.181 oppdragene i perioden hvor de lokale brannvesenene selv har rapportert inn hvilken nødetat som var først på stedet.

På landsbasis viser statistikken at politiet var først på skadestedet i 15,3 prosent av hendelsene i 2018, mot 17,5 prosent i 2016. Tilsvarende er brannvesenet først i 54,8 prosent av hendelsene i år, mot 49,6 prosent i 2016. Totalt sett er dermed trenden at det oftere er brannvesenet som er først på skadestedet.

Men forskjellene er store fra distrikt til distrikt, og i fem av tolv politidistrikter er trenden motsatt: Politiet er oftere på stedet i 2018 enn i 2016.

I Troms politidistrikt var politiet først på stedet i 18,1 prosent av disse hendelsene i 2018, mot 13,4 prosent for to år siden. Tallene er basert på totalt 954 oppdrag over tre år.

Fungerende lokallagsleder Jahn Erik Solheim i Politiets Fellesforbund (PF) i Troms politidistrikt er overrasket over tallet.

– Hadde du spurt meg uten å fortelle meg om statistikken, ville jeg sagt at det var motsatt. Det er i hvert fall min personlige oppfatning fra Harstad, hvor jeg jobber som innsatsleder. Her i byen er ofte brannvesenet før oss på stedet, sier han til Politiforum.

Solheim sier han ikke har detaljkjennskap til situasjonen ellers i politidistriktet.

– Men vi er et distrikt med mye frivillige brannmannskaper, og jeg tenker det kan være en forklaring. Der det er frivillig brannvesen, er det naturlig at politiet er først på plass.

– Høyere terskel

I utkantene av Sør-Øst politidistrikt, er det – som i Troms – spredt bebyggelse og store avstander. Og som i Troms, er trenden tydelig. Brannvesenet kommer oftere først på stedet: På 56,9 prosent av hendelsene i dag, mot 50,2 i 2016.

I Hallingdal brann- og redningstjeneste, kjenner brannsjef Jon Bjella seg igjen i tallene.

– I Hallingdal er brannvesenet framme først på halvparten av oppdragene med trippelvarsling. Jeg har ikke oversikt over hvem som er først på stedet på de andre oppdragene, men erfaringsmessig er det ofte ambulansen, sier Bjella.

Han har imidlertid ikke notert noen stor endring i hvor ofte brannvesenet er først på stedet i sitt distrikt.

– Men jeg merker nå, spesielt etter politireformen med større politidistrikter, at det har blitt høyere terskel for å sende ut politiet når de har beredskapsvakt, sier brannsjefen.
Bjella forteller at det også hender at politiet spør brannvesenet om det er behov for at politiet skal komme til et skadested.

– Det kan være for eksempel ved trafikkulykker. Det er ikke sikkert vi ser noe behov, men det kan være det er noe vi som brannmannskaper ikke ser, som politiet ville ha sett, sier han.

Tallene på landsbasis viser at brannvesenet oftere kommer først til skadestedet når det er snakk om trafikkulykker også. I 2016 var brannvesenet først i 28,5 prosent av hendelsene, mens de i 2018 var først framme på 33,9 prosent av trafikkulykkene.

Tallet for politiet har gått ned fra 28,5 til 23,9 prosent i samme periode.

Langt til innsatsledere

Brannsjefen i Hallingdal understreker at de har veldig god dialog med politiet underveis i oppdragsløsningen, når de må vente på politiets innsatsleder. Men sett utenfra, karakteriserer han det som en «svakhet» at det etter politireformen ikke er noen innsatsledere igjen i Hallingdal.

– Til tider kan det ta lang tid før politiets innsatsleder er på stedet. Selv om lokalt politi ivaretar politiets ledelse på stedet på en god måte, virker det for oss som en lite effektiv løsning i en region som Hallingdal at en innsatsleder må kjøre så lange avstander i stedet for å ha funksjonen lokalt slik som før, påpeker Bjella.

Han viser til at Hallingdal er en region med mye turisme og aktivitet i forhold til innbyggertallet.

– Vi er 20.000 innbyggere, men i turistsesongen kan det være opp mot 100.000 personer i Hallingdal. I tillegg er det lange avstander med 16 mil kjørevei fra øst i Hallingdal til vest, sier brannsjefen.

At lokale lensmannskontorer har blitt nedlagt som en følge av politireformen, mener Bjella ikke har hatt noen innvirkning på samarbeidet mellom brannvesenet og politiet.

– Mange av de som var på kontorene hadde trolig ikke vakt hele tiden heller, så vi har ikke merket forskjell. Jeg tror ikke det har hatt noen betydning, sier han.