Jeg er sivilt ansatt og jeg vil telles!

Politidistriktene har måltall på antall politiutdannede de skal ansette per år. Dette er viktig både for studentene som utdannes hvert år, og for distriktene som så sårt trenger flere hender for å kunne utføre samfunnsoppdraget vi er satt til. For stillingskategorien sivile og ledere er det ikke tilsvarende måltall for ansettelser. Stramme budsjetter i tillegg til omorganisering har gjort dette til en stor utfordring. Dessverre ser det ikke ut til å bli bedring på budsjettene for 2019.  

Det eksisterer nemlig ikke måltall på sivilt ansatte i politiet. Det er kun antall politiansatte per tusen som telles, selv om det ofte er oss sivile publikum møter når de oppsøker politiet.

Vi har verdens beste politiutdanning i Norge, ikke la politifolkene sitte med kontorjobb. Overlat det til oss sivile. Vi ønsker å bidra med det vi er gode på slik at politiutdannede kan jobbe med det de er utdannet til. Vi ønsker å bidra til at måltall oppnås og at de som er politiutdannet ikke trenger å sitte inne med kontorarbeid. Nyutdannede politifolk søker på sivile stillinger for å få en fot innenfor politiet, og det sitter politiutdannede rundt om og jobber med sivile arbeidsoppgaver, det kan da umulig være det som var tenkt. Det er ikke slik det blir mer politikraft.

Lystadrapporten sier at vi i fremtidens politi trenger mer sivil kompetanse, og kanskje annen kompetanse enn det vi har i dag.

Politihøgskolen må utvikle gode etter- og videreutdanning for både sivile og politiutdannede slik at vi er rustet til arbeidsoppgavene. Skal man få god kvalitet i alle ledd bør man innføre obligatorisk årlig opplæring på flere fagfelt, også innen sivile arbeidsoppgaver. For sivile er det ikke alltid enkelt å få innvilget kurs og videreutdanning. Det er heller ikke mange kurs som er spisset inn mot de arbeidsoppgavene som utføres i politiet.

Vi må tørre å tenke nytt. Hvorfor ikke ansette sosionomer, lærere og andre med spesialutdanning for å jobbe forebyggende i team sammen med erfarne politiutdannede, slik de gjør i Danmark? Kompetanse koster, men sett i et lengre perspektiv vil gevinsten være stor.

Politireformen hadde ikke virket lenge, før vi hørte at våpenforvaltningen skal utredes. Man har ikke sett gevinsten av reformen ennå, før det skal utredes og det er snakk om å sentralisere våpenforvaltningen. Er dette første skritt på veien til mer sentralisering på flere områder?  La reformen få sette seg og virke før alt skal snus på hodet og sentraliseres. Sentralisering er ikke bestandig løsningen på effektivisering. Det virker som om sentralisering er det første det tenkes på når noe ikke fungerer. Sentralisering og effektivisering er ikke det samme. Politiansatte er fortsatt under omstilling og det er viktig at distriktene får mulighet til å vise resultater fra det som allerede er bestemt og igangsatt gjennom reformen. Faren ved sentralisering av spesialistene i distriktene er at man uthuler fagmiljøer og lokal forebygging ute i distriktene. Dette gjør at kompetansen i politiet svekkes og avstanden mellom etaten og brukere økes ytterligere.

Forebygging gjennom forvaltning er et av satsningsområdene i reformen. Hvordan skal denne forebyggingen praktiseres dersom fagmiljøer sentraliseres? 

Vi hører stadig at vi må yte bedre, jobbe smartere, og bli mer effektive. Det er ikke mer å gå på i distriktene nå. Verdsett jobben som gjøres daglig for at måltall og trygghet skal oppnås. 

Det sitter utallige flinke sivilt ansatte rundt i hele landet, på store og små enheter, alene og i team, med lang og uerstattelig realkompetanse og med høyere utdanninger. Vi er politiansatte og det er vi stolte av. Vi ønsker å bidra til å løse samfunnsoppdraget politiet er satt til, og vi ønsker å yte god service til publikum der publikum er.

Tell med sivile når det snakkes om beredskap i politiet. Vi er her. Vi vil telles!