– Må sette samfunnets behov for et fungerende politi opp mot hva dette egentlig koster
Med 30 millioner kroner i underskudd ser ikke lokallagslederen i Sør-Øst politidistrikt hvordan de skal klare å nå budsjettmålet.
Publisert
– Jeg etterlyser politikere som setter samfunnets behov for et fungerende politi opp mot hva dette egentlig koster den enkelte. Jeg er overbevist om at de som trenger politiets tjenester ser verdien av å ha politiet i nærmiljøet, og at politiet kommer når det virkelig haster, sier lokallagsleder Stine Benjaminsen Nygård i Sør-Øst politidistrikt.
Denne uka skrev Politiforum om røde tall for flere politidistrikter, og at oppbemanningen derfor er satt på vent.
Sør-Øst politidistrikt har det største negative tallet, med drøye 30 millioner i underskudd.
I regjeringens forslag til statsbudsjett ønsker de å fjerne de øremerkede midlene til nyansettelser i 2018. Dersom regjeringen nå får flertall for dette forslaget, kan situasjonen bli enda verre for politidistriktene når det gjelder nyansettelser og dekningsgraden om to politiansatte per 1000 innbyggere innen 2020.
– Vi har rett og slett for mange ansatte i forhold til det budsjettet vi har fått. Men vi har for få ansatte i forhold til innbyggertallet og Stortingets målsetting om to politi per 1000 innbyggere. Og vi har for få ansatte i forhold til samfunnsoppdraget, sier lokallagsleder Stine Benjaminsen Nygård i Politiets Fellesforbund i Sør-Øst politidistrikt.
Avviser høy pengebruk
Hun advarer mot å redusere det planlagte bilkjøpet for å komme i balanse.
– Bytter vi ikke ut de gamle bilene, kan vi risikere svært mye fotpatrulje og lite bevegelige politipatruljer i året som kommer, sier Nygård.
Samtidig avviser hun at det har vært uforsvarlig høyt pengeforbruk i politidistriktet.
– Summen av hva politiet belaster den enkelte skattebetaler for trygghet og sikkerhet er mindre enn det ei TV-kanalpakke koster.
Marius Bekkevar i Oslo politiforening støtter Nygårds bekymring.
– Politidistriktet er i en økonomisk situasjon som forverrer seg fra år til år fordi politisk detaljstyring av politiet gjennom øremerkede tiltak ikke er finansiert fullt ut, Bekkevar som er 2.nestleder.
– Ser ikke helheten
– Når regjeringen bestemmer seg for å oppbemanne Beredskapstroppen med for eksempel 20 mann, så er dette isolert sett meget positivt og politikerne tror de har oppbemannet politiet med 20. Men de bevilgende myndigheter glemmer at en operatør på Beredskapstroppen koster nesten dobbelt så mye som en vanlig politibetjent på grunn av utstyr, biler og utdanning. De bevilger kun penger til én enkel grunnstilling.
Torsdag kom også nyheten om at lederansettelser er stoppet i Oslo politidistrikt, stillinger som er midlertidig besatt. Politidirektoratet mener arbeidet som er gjort i distriktet ikke er godt nok.
Han forteller at for hver øremerkede stilling i Beredskapstroppen, må Oslo Politidistrikt hente omlag 750.000 kroner fra andre steder i et allerede stramt budsjett.
– Handlingsrommet i budsjettet blir over tid derfor mindre og mindre. Ironisk nok kan man bli nødt til å ta pengene fra faste lønnsmidler, slik at en øremerket oppbemanning et sted fører til en nedbemanning et annet sted, sier Bekkevar.
– Mer opptatt av å spare penger
Politidistriktet har også fått budsjettpenger låst til kjøp av biler. Dette gjør at politidistriktet får for lite penger på andre områder.
– Jeg synes regjeringen i stedet for å øremerke, som hos meg betyr å låse pengebruken, burde sørge for en økonomisk ramme til politiet slik at forutsetningene med politireformen oppfylles; nemlig å få et bedre politi. Nå er politiet blitt mer opptatt av å spare penger enn selve politijobben, mener Bekkevar.
– Med en foreløpig underdekning på rundt 20 millioner kroner er det åpenbart at politidistriktet blir tvunget til å redusere utgiftene. Vi ser at med de pengene som politidistriktet har, er det ikke råd til å opprettholde det antall stillinger politidistriktet har.
