Dårlig prosjektstyring fra Nokia Siemens Networks (NSN) er hovedårsaken til den voldsomme utsettelsen av nødnettet for blålysetatene. Forsinkelsene koster hundretalls millioner - også for NSN selv.
Utrullingen av det digitale nødnettet er allerede over 18 måneder forsinket. Spørsmålet nå mange både i og utenfor politiet stiller seg er: Hvorfor har dette arbeidet tatt så lang tid?
Nødnettprosjektet har havnet i store forsinkelser som et resultat av at hovedleverandør Nokia Siemens Networks ikke har klart å levere etter avtale.
- Det er riktig at vi står overfor store utfordringer med arbeidet i nødnettets fase 0. Vi har ikke kommet langt nok med å «rulle» ut nettet, sier direktør for Direktoratet for nødkommunikasjon, Tor Helge Lyngstøl, og legger til:
- Nå er ca. 90 prosent av alle basestasjonene ferdige, men vi hadde ikke regnet med at det skulle ta så lang tid å teste nettet. I tillegg har vi hatt noen utfordringer med plasseringen av noen kritiske basestasjoner.
Leverandørkluss
I det siste har en av hovedutfordringene knyttet til fremdriften til nødnettprosjektet vært at Nokia Siemens Networks og underleverandør Frequentis har hatt en kommersiell uenighet seg imellom. Nylig ga dette seg utslag i at implementeringen av utstyr i den nye operasjonssentralen i Søndre Buskerud ble forsinket. Det så en stund ut til at brukerne ville bli tapere i en konflikt de ikke var part i.
- Det oppsto en svært beklagelig situasjon. Fremdriften stoppet opp som et resultat av uenigheter på leverandørsiden, sier Lyngstøl.
- Hva gjør dere for å fikse dette?
- Vi var nylig i Wien for i første omgang å finne en løsning på dette konkrete problemet. Partene er nå kommet til enighet om å gå videre med installasjonen i Drammen. Søndre Buskerud får levert det utstyret de trenger i tide, men installasjonen kom i gang senere enn planlagt. Vi må arbeide videre for å sikre at liknende situasjoner unngås i fremtiden, sier Lyngstøl.
Ifølge Lyngstøl er det tre hovedpunkter som forårsaker forsinkelsene i prosjektet.
Omfanget og kompleksiteten i prosjektet kan virke større enn det Nokia Siemens Networks hadde forestilt seg.
Organisasjonsproblemer. Vanskelig sammenslåing av Nokia og Siemens.
Nokia Siemens Networks har hatt problemer med å få tak i folk med den rette kompetansen til å gjennomføre prosjektet.
Forsinkelser fordyrer nødnett
Totalt er det satt av 900 millioner kroner til det første byggetrinn av digitale nødnettet (2006 kroner red. anm). Regjeringen foreslår nå å øke kostnadsrammen for trinnet med inntil 110 mill kroner.
Bakgrunnen er at leverandøren av nytt digitalt radiosamband for nødetatene (brann, helse og politi) er blitt ytterligere forsinket med avslutningen av første byggetrinn i prosjektet.
Forsinkelsene har ført til at staten har måttet opprettholde sin prosjektorganisasjon for oppfølging av leverandøren lengre enn planlagt. I tillegg er det avdekket behov for visse tekniske endringer knyttet til kommunikasjonssentralene til helsevesenet og brannvesenet. Disse endringene ansees som nødvendige for å kunne ta nødnettet i bruk.
Leverandørens forsinkelse og nødetatenes endringsbehov kan resultere i høyere kostnader enn tidligere forutsatt. Ved å øke kostnadsramme med inntil 110 millioner kroner, skaper regjeringen mulighet og handlefrihet til å finne frem til hensiktsmessige løsninger i saken.
I en nylag fremlagt Stortingsproposisjon kommer det også frem at det i tillegg er avdekket behov for endringer i spesifikasjonene til kommunikasjonssentralene til helse og brann. Disse endringene ligger ikke inne i den gjeldende kontrakten og det er heller ikke rom for å dekke utgiftene til dette innenfor den vedtatte kostnadsrammen på 900 millioner kroner. Utfordringene lar seg ikke løse innenfor prosjektets gjeldende kostnadsramme.
Ikke noe valg
Ifølge Lyngstøl hadde ikke staten noe annet valg enn å velge Nokia Siemens Networks som leverandør til å lede utbyggelsen av det nye nødnettet. Til det var prisene fra de andre tilbyderne for høye. Spørsmålene flere både i politiet og utenfor nå stiller seg, er om Nokia Siemens Networks har priset seg for lavt for å få jobben.
- Det har jeg ingen kommentarer til. Vi innrømmer at prosjektet har blitt forsinket, og at vi nå jobber på spreng for å få nødnettet i drift så raskt som mulig. Men om det blir rett over sommeren eller senere i høst, tør jeg ikke si noe om.
Ifølge Lars Henrik Bøhler, som er direktør i Politiets data- og materielltjeneste, har de blitt nødt til å gå til innkjøp av ekstrautstyr til det gamle sambandet i Østfold og Follo som et resultat av forsinkelsene i nødnettprosjektet. Etter feilretting utført i mai er sambandet i Follo og Østfold for tiden stabilt og bra.
- Vi har gjort dette for å ha en back up hvis det gamle Edacs-sambandet skulle falle ut og det eventuelt skulle bli ytterligere forsinkelser i implementeringen av Nødnettet. Utsettelsene av nødnettet har gitt PDMT ekstra kostnader for et ikke ubetydelig beløp. Det er selvsagt beklagelig, sier Lars Henrik Bøhler, og legger til:
- Det er gledelig å konstatere at administrerende direktør i Nokia Siemens Network bekrefter at de vil stå ved sitt ansvar om å fullføre sine leveranser. Samtidig planlegger vi utrulling av nødnett etter de overordnede planer vi får fra Politidirektoratet.
- Forstår kritikken
Direktør i Nokia Siemens Networks, Finn Erik Hermansen tar sin del av ansvaret for de enorme forsinkelsene i nødnettprosjektet.
- Så ærlige må vi være. Vi har dessverre ikke klart å levere i henhold til kontrakten. Det er selvsagt beklagelig, sier Finn Erik Hermansen.
Hermansen er tydelig på at Nokia Siemens Networks er hovedansvarlig for forsinkelsene. Han peker på både ytre og indre faktorer som årsak.
- Vår egen organisasjon har ikke fungert optimalt. Ting har rett og slett tatt for lang tid. Fusjonen mellom telekomenhetene i Nokia og Siemens kom på et uheldig tidspunkt i forhold til fremdriften, sier Hermansen.
Tekniske utfordringer
Finn Erik Hermansen tørr ikke å spå når det digitale nødnettet vil være oppe og stå. Mange i politiet har over lang tid nærmest krevd at nettet blir tatt i bruk.
- I dag fungerer 95 prosent av nødnettet. Men vi står fortsatt overfor de siste tekniske utfordringene for å være i mål og er avhengig av beslutninger fra alle parter i prosjektet før vi kan si når nettet skal tas i bruk. En av de største utfordringene for oss har vært å få tillatelse til å sette opp nye basestasjoner. Naboklager har vist seg å være et stort problem, sier Hermansen.
- Burde dere ikke gått ut tidligere og søkt om tillatelse til å sette opp disse mastene?
- Vi kunne selvsagt ha gjort det, men prosjektet har hele veien endret seg og dermed ville vi også ha blitt nødt til å flytte eventuelle basestasjoner som var satt opp. Det har vært tilsvarende problemstillinger i andre land ved installasjon av digitalt nødnett, svarer Hermansen.
Tapt mye penger
- Har dere den rette kompetansen for å gjennomføre prosjektet?
- Jeg burde selvsagt ha svart ja på dette. Men vi kan nok ikke nekte for at prosjektet har blitt større og mer komplekst enn vi hadde sett for oss. Vi kunne ha løst dette på en bedre måte i starten og brukt kortere tid på å knytte til oss riktig kompetanse. Erfaringene fra den første utbyggingsfasen gjør oss heldigvis godt rustet til å ta fatt på landsdekkende utbygging av nødnett. Vi ser blant annet på projektstyringen når vi nå forbereder neste fase, sier Hermansen ærlig.
Ifølge regnskapstallene for Nokia Siemens Networks i 2007, hadde selskapet et underskudd på 350 millioner kroner. Ifølge Hermansen står kostnadene med utbyggingen av nødnettet for en stor del av underskuddet.
- Er det noen som er tjent med raske leveringer i dette prosjektet, så er det Nokia Siemens Networks. Vi har uten tvil tapt masse penger på dette prosjektet, sier Finn Erik Hermansen.
Før blålysetatene skulle i gang med utbyggingen av det digitale nødnettet (dette gjelder ikke NSN spesifikt), fikk de invitasjon fra Finland for å høste informasjon. Ingen fra Norge reiste. Det har mange i politi-Norge reagert på. Kanskje kunne det vært smart å høre på finnene - men det er alltid lett å være etterpåklok.
