Budsjettkrisen i politiet: Måtte velge mellom nytt politihus eller nye ansatte

I mai overtok Agder politidistrikt nøklene til det splitter nye politihuset i Kristiansand.

Politiet får dermed over 14.000 kvadratmeter å boltre seg på, fordelt over seks etasjer.

Det nye bygget skal huse rundt 450 ansatte, samt 70 medarbeidere fra brann og helse.

Adressen er på den gamle jernbanetomten i Kristiansand sentrum.

Her skal politiet i Norges 6. største kommune ha tilhold i minst 15 år.

Krevende investering

Kontraktssummen er på flere hundre millioner kroner, og selv må politidistriktet ut med minst 80 millioner kroner i «flyttekostnader», til blant annet investeringer og engangskostnader.

– Vi gleder oss til å flytte inn i nye lokaler, men så store investeringer er naturlig nok krevende for et lite politidistrikt, som i utgangspunktet har hatt en anstrengt økonomi over flere år, sier politimester Kjerstin Askholt.

Hun forteller at politidistriktet over flere år har satt av midler til det nye bygget, men likevel spiser prosjektet fortsatt opp uforholdsmessig mye av politibudsjettet. Dette kommer i tillegg til høy prisvekst på flere områder.

– Agder har spart totalt 40 millioner kroner over flere år for å finansiere investeringer til det nye politihuset. Vi har tatt ut store summer som vi selvfølgelig kunne brukt på ansettelser. Man kan få gjort mye god polititjeneste for 40 millioner kroner dersom vi kunne brukt disse pengene på nye stillinger. Det er det ingen tvil om, sier Askholt.

Politimesteren legger til at politidistriktet ikke har nedbemannet i denne perioden.

De resterende «flyttekostnadene» på 40 millioner kroner, drar distriktet med seg som et større merforbruk i år.

Siden politihuset vil ha en større kostnadsramme enn opprinnelig antatt, gir den samlede rammen for 2023 også lite rom for andre satsinger i distriktet.

Støtter utspill

Politimesteren trekker frem Arne Johannessens uttalelser om Forsvarets langtidsplanlegging og investeringsbudsjett i siste nummer av Politiforum.

Her sier visepolitimesteren i Vest politidistrikt at politiet har «ekstremt lite penger til utvikling og investering», og han ser hen til Forsvaret.

– Hvis politiet hadde hatt et eget investeringsbudsjett, slik som Forsvaret har, hadde vi hatt en helt annen økonomisk forutsigbarhet og langsiktighet til å drive på. Nå konkurrerer stillinger med investeringer, sa Johannessen.

Askholt støtter prinsipielt Johannessens utspill.

– Det er uheldig at politiet må bruke driftsbudsjettet til store investeringer, enten det er til IKT eller nye bygg. Det lett å være enige i dette. Selv om vi har en viss brukerpåvirkning når vi bygger et nytt politihus, så er det også en del forhold som vi ikke kan påvirke. Dette kan for eksempel være nye, endrede og kostbare sikkerhetskrav, som det har kommet til underveis i denne byggeprosessen. Disse er det politidistriktet som må dekke over driftsbudsjettet, og når vi må ta av vårt driftsbudsjett vil det gå utover måloppnåelsen vår, fortsetter hun.

Politihus på krita

Også i de kommende årene vil distriktet merke politihuset på budsjettet.

– Nedbetalingen av merforbruket må fordeles over flere år, sier leder Annlaug Øygarden Brekke for stab for virksomhetsstyring i Agder politidistrikt.

Hun forteller at politidistriktet over flere år har vært underfinansiert, og at ny finansieringsmodell i politiet, skal kompensere politidistriktet økonomisk og utjevne skjevheter i økonomisk tildeling mot andre politidistrikt.

Samt at dersom dette gjennomføres vil det helt klart avhjelpe den krevende økonomiske situasjonen for politidistriktet.

Men det er et men her.

– For midlene som skulle vært brukt til å styrke bemanningen på sårbare områder, blir i år i all hovedsak benyttet til å dekke inn merkostnader ved økt kostnadsnivå, grunnet økte energi- og drivstoffkostnader samt høy regulering av husleie som følge av høy konsumprisindeks. Dette kommer i tillegg til investeringer i nytt politihus, sier hun.

Verneombud er bekymret

Øygarden Brekke trekker frem at å stå i en krevende økonomisk situasjon over flere år får konsekvenser for de ansatte.

– Vi har i lang tid hatt stram prioritering av oppgaver og ressursstyring. Dette for å kunne holde oss innenfor de økonomiske rammene. Så vi er vant til å jobbe med få ressurser, men det gir utslag i form av høyt arbeidspress, sier Øygarden Brekke.

Hun legger til:

– Vi har veldig mange sårbare områder som vi ser vi burde ha styrket, men vi har holdt igjen. Det går utover de ansatte i form av et veldig høyt arbeidspress. Det ser vi med høyt sykefravær og bekymringer fra verneombud, fortsetter Øygarden Brekke.

Politimester Askholt skyter inn at det er krevende å redusere det høye sykefraværet, selv om det arbeides aktivt med dette.

– Det meldes tilbake fra de ansatte at de føler at de ikke strekker til. Det er ganske tydelige signaler som vi begynner å kjenne på nå. Vi tror dette også kan være én av flere årsaker til at vi scorer lavt på innbyggerundersøkelsen. Her får vi tilbakemeldinger på at vi ikke er synlige nok, men vi har ikke nok ansatte å være synlig med, sier Askholt.

Hun forteller videre at mange ansatte har mange hatter.

– De kan ha opptil seks-syv roller. Det er mange som hele tiden må være fleksible, Det er de, og det setter vi stor pris på. Men organisasjonen presses mye i forhold til å få det til å gå i hop, fortsetter Askholt.

Etterforsker over sommeren

Siden distriktet har vært gode på å tilpasse aktiviteten etter budsjettet, så har distriktet fram til nå heller ikke gått på noen budsjettsmeller.

– Men vi merker det, og mener svært stamme rammer slår ut i mindre måloppnåelse og tøffere arbeidskår for de ansatte, fortsetter Askholt.

Agder er i tillegg en svært attraktiv feriedestinasjon og med sommerferien rett rundt hjørnet venter politimesteren storinnrykk av ferieglade turister.

– Det er vi glade for i Agder, men vi dobler nesten antall innbyggere i distriktet på sommeren. I enkelte byer er det nær tre ganger så mange som ellers i året. I politiet opprettholder vi funksjon på det operative, det er vi nødt til i denne perioden. For å klare dette må vi blant annet omdisponere mannskap fra etterforskning, det gir oss igjen et dip på etterforskning, som vi deretter må jobbe intenst med å ta igjen utover høsten, fortsetter Askholt.

Politimesteren sier det blir «alle mann til pumpene» der det er størst behov om sommeren.

– Selv om vi styrer dette stramt er sjansen stor for at det kan bygge seg opp restanser, eller at kvalitet ikke blir god nok i denne perioden på fagområdene som krever litt mer langsiktighet, sier Askholt.

Lønnstapere

Lønnsnivået ligger også lavt sammenlignet med andre distrikter.

– Det er et argument som nå begynner å møte oss. Vi må fremover passe på at vi ikke henger etter. Vi ønsker selvfølgelig å kunne konkurrere om arbeidskraften lokalt og med andre distrikt, sier politimesteren.

– Dersom det ikke kommer en pris- og lønnsjustering i revidert nasjonalbudsjett, hva gjør dere da?

– Dette må vi i så fall ta med i samtalene med POD om den planlagte nedbetalingsplanen som blir tøffere. Vi har uansett ingen mulighet for å ta merforbruket over ett år. Det ville være helt uforsvarlig, sier Askholt .

Askholt legger til at selv om Agder har hatt god og stram økonomisk styring, er de økonomiske utfordringene totalt sett blitt svært store.

- Vår oppfatning er at dette skyldes forhold vi ikke kunne forutsatt. Vi håper selvsagt at politiet med et for tiden krevende samfunnsoppdrag generelt blir tilgodesett i revidert nasjonalbudsjett og neste års statsbudsjett, og at noe også tilfaller Agder politidistrikt, avslutter hun.